Slaktehygiene
God slaktehygiene er en forutsetning for trygt kjøtt. Kjøttet er i utgangspunktet nærmest sterilt, men under slakting og flåing kan det raskt bli forurenset fra tarmer, skinn, hender og utstyr. Hygienearbeidet handler derfor om å forebygge og begrense slik forurensing gjennom hele slakteprosessen – fra dyret ankommer slakteriet til ferdig slakt.
På denne siden:
VisSkjul meny
Hygienisk regnskap #
Hygienisk regnskap er Animalias revisjonsverktøy for slaktehygiene. Systemet måler hygienestandarden for hver enkelt operasjon langs slaktelinja og gir slakteriet et detaljert og målbart grunnlag for forbedring – ikke som et gjennomsnitt, men med det svakeste leddet som avgjørende for scoren.
Hygienisk råvarekvalitet #
Dyr som ankommer slakteriet skitne er krevende å slakte hygienisk, og øker risikoen for at kjøttet blir forurenset. Animalia og bransjen har derfor utarbeidet en nasjonal bransjeretningslinje for hygienisk råvarekvalitet. Den setter felles standard for bedømming av skitne dyr, mikrobiologisk prøvetaking og pristrekk, likt ved alle slakterier.
Prøvetaking av slakt #
Alle slakterier er pålagt å overvåke slaktehygienen ved regelmessig mikrobiologisk prøvetaking. Prøvene avdekker nivåer av bakterier på slaktoverflaten og er et viktig verktøy for å dokumentere hygienisk kvalitet og fange opp avvik tidlig.
Uttak av mage og tarm hos småfe #
Uttak av innvoller er en av de mest kritiske operasjonene i slakteprosessen. Feil håndtering kan føre til at tarmbakterier forurenser kjøttet. Her finner du faglig veiledning i riktig teknikk for småfe.
Sykdomsfremkallende E. coli #
Visse varianter av E. coli kan gi alvorlig sykdom hos mennesker. Slaktehygienen er avgjørende for å hindre at disse bakteriene overføres fra dyr til kjøtt.
Grovvask av sager og utstyr #
Sager og annet utstyr som kommer i kontakt med slakt må vaskes og steriliseres jevnlig gjennom arbeidsdagen. Riktig grovvask er et grunnleggende tiltak for å hindre kryssforurensing mellom slakt.
Melkesyredesinfeksjon av storfeslakt #
Melkesyre brukes til å redusere bakterier på overflaten av storfeslakt etter slakting. Metoden er effektiv mot blant annet E. coli og Salmonella, og er i bruk ved flere norske slakterier.
