Kjøtt, kosthold og kreftrisiko

Kosthold, livsstil og kreftrisiko må ses i sammenheng  #

Tarmkreft (tykk- og endetarmskreft) er den tredje mest vanlige kreftformen i verden. De siste årene har det også vært en økning av forekomsten av tarmkreft blant de under 50 år i høy-inntektsland. Norge er blant landene med høyest forekomst. Kosthold spiller en viktig rolle i utviklingen av tarmkreft, men forskning viser i økende grad at det er summen av kosthold og livsstil som har størst betydning.

Tradisjonelt har kreftforskning fokusert på sammenhengen mellom enkelte næringsstoffer, matvarer og kreftrisiko. Men ifølge World Cancer Research Fund (WCRF) har denne tilnærmingen flere begrensninger når man skal undersøke hvilken effekt de har på utvikling av livsstilsykdommer, blant annet fordi vi ikke spiser enkelte næringsstoffer og matvarer for seg selv – de spises sammen med mange andre matvarer, med ulikt innhold, som er tilberedt på forskjellig vis, og inntas i ulike typer kostholdsmønstre gjennom mange år. Spiser vi mye av en eller flere matvarer, spiser vi kanskje mindre av andre. Dette har betydning for hva effekten blir på helsa vår. I tillegg spiller blant annet kroppsvekt, fysisk aktivitet, alkohol og sigarettrøyking også inn. 

I rapporten Diet, Nutrition, Physical Activity and Cancer: a Global Perspective fra 2018, som bygger på verdens største forskningsprogram om kosthold, fysisk aktivitet og kreft, fant World Cancer Research Fund og American Institute for Cancer Research (WCRF/AICR) at dokumentasjonen ikke var sterk nok til å knytte ulike kostholds- og livsstilsmønstre direkte til utviklingen av kreft. Siden den gang har det skjedd en betydelig utvikling i forskningen på dette området. Når man skal undersøke hva som kan forebygge kreftutvikling, mener WCRF derfor at forskningen bør ha en helhetlig tilnærming, der ulike faktorer i kostholdet og livsstilen vår kombineres. 

Mer enn kostholdsmønsteret som er avgjørende  #

Et kostholdsmønster handler om hvilke typer mat og drikke vi vanligvis inntar, i hvilke mengder og hvor ofte. Et livsstilsmønster inkluderer i tillegg faktorer som fysisk aktivitet, kroppsvekt, alkoholforbruk og røyking. Når disse kombineres, snakker vi om kostholds- og livsstilsmønstre – eller det WCRF kaller DLP (Dietary and Lifestyle Patterns).

En WCRF rapport (PDF) fra 2025 undersøker flere kostholdsmønstre, der de fleste ofte kjennetegnes av: 

• høyt inntak av frukt og grønt og fiberrike matvarer 
• inkluderer meieriprodukter 
• lavt til moderat inntak av rødt kjøtt 
• lavt inntak av eller ikke noe bearbeidet kjøtt og alkohol.  

Eksempler på disse kostholdsmønstrene er middelhavskostholdet og WCRFs egne kostholdsanbefalinger.

Forskerne konkluderer med at det kun er to kostholdsmønstre der dokumentasjonen er sterk og viser en sannsynlig sammenheng med tarmkreft. Dette er kostholdsmønstre som i stor grad inneholder matvarer som kan bidra til økt inflammasjon og høyt insulinnivå, deriblant rødt og bearbeidet kjøtt, sukkerholdig drikke og fine bakevarer). Samtidig er kostholdsmønstre med mer fullkorn, frukt, grønnsaker og kaffe forbundet med lavere grad av inflammasjon og mindre påvirkning av insulin i kroppen  

Forskerne finner derimot ikke dokumentasjon på at kostholdsmønstre som er i tråd med WCRFs anbefalinger i seg selv er forbundet med redusert kreftrisiko. Men når slike kostholdsmønstre kombineres med kroppsvekt og fysisk aktivitet, viser resultatene at det er sterk dokumentasjon på at det sannsynligvis er en sammenheng med risikoen for å utvikle tarmkreft. Dette er trolig på grunn av en kombinasjon av mekanismer som handler om mer enn kostholdet, ifølge forskerne. 

Dette er første gang WCRF vurderer kunnskapsgrunnlaget som sterk nok til å gi anbefalinger på dette området.

Inntaket av rødt kjøtt kan fortsatt være 350-500 gram i uka  #

WCRF konkluderte i 2018-rapporten at rødt og bearbeidet kjøtt er knyttet til en økning i risiko for å utvikle tarmkreft. Forskningen viser at sammenhengen er tydeligst for bearbeidet kjøtt, der dokumentasjonen klassifiseres som «overbevisende». For rødt kjøtt er sammenhengen vurdert som «sannsynlig». 

Den seneste rapporten fra WCRF endrer ikke denne vurderingen, men setter det i et større perspektiv. Allerede i 2018 uttalte WCRF at det blir stadig mindre sannsynlig at én enkelt ingrediens eller matvare alene øker eller reduserer kreftrisikoen. I stedet er det kombinasjonen av ulike kosthold- og livstilsmønstre som har betydning. Det er dette de nå finner tydeligere i forskningen de har gått gjennom. 

For å forebygge tarmkreft er anbefalingen fra WCRF å ha et variert kosthold, være fysisk aktiv, ha en sunn kroppsvekt og unngå sigarettrøyking. I et slikt kosthold bør frukt, grønnsaker og fiberrike matvarer prioriteres. I tillegg bør matvarer som inneholder kalsium, slik som meieriprodukter, samt kaffe inkluderes. Inntaket av rødt kjøtt kan ligge mellom 350-500 g i uken (ferdig tilberedt) og inntak av bearbeidet kjøtt bør unngås. Dette gir en god balanse mellom å tilføre tilstrekkelig med essensielle næringsstoffer og å forebygge tarmkreft, ifølge WCRF. 

WCRF anbefalinger for å forebygge tarmkreft:  #

• Opprettholde en sunn kroppsvekt og regelmessig fysisk aktivitet. 
• Prioritere inntak av frukt og grønnsaker, samt matvarer som inneholder fiber. 
• Inkludere kaffe og kalsiumrike matvarer, som meieriprodukter, i kostholdet. 
• Begrense inntaket av sukkerholdige drikker, alkohol og rødt kjøtt. 
• Unngå bearbeidet kjøtt. 
• Ikke røyke. 

Rapporten understreker at sjansene for å forebygge kreft blir større jo flere helsefremmende faktorer som inngår i livsstilen vår, samtidig som de faktorene som kan ha negativ innvirkning på helsa, er lavest mulig. 

Mulige sammenhenger mellom kjøtt og kreft   #

Det er flere teorier som undersøkes for å få svar på om det kan være en direkte sammenheng mellom rødt kjøtt, bearbeidet kjøtt og tarmkreft, blant annet: 

• hemjern, protein og fett i rødt kjøtt 
• dannelse av mulig kreftfremkallende stoffer ved steking eller grilling av kjøttprodukter på høye temperaturer.  
• bruk av nitritt eller nitrat i bearbeidet kjøtt, somkan bidra til dannelse av mulige kreftfremkallende stoffer både i produktet og i mage - og tarmkanalen.  

Det er likevel usikkert om disse mekanismene faktisk forklarer en årsakssammenheng, og i hvilken grad de har betydning for mennesker i de mengdene vi spiser i et vanlig kosthold.  

Ikke én matvaregruppe 

Bearbeidet kjøtt er en stor og heterogen gruppe av matvarer. Det inkluderer alt fra kjøttdeig tilsatt salt, leverpostei, kokt skinke, til pølser og produkter med andre tilsetninger og mer omfattende typer bearbeidingsmetoder. Ulike produkter i samme produktkategori kan også ha gjennomgått forskjellig type bearbeiding. Studier som undersøker inntak av bearbeidet kjøtt og risiko for sykdom, samler i stor grad alle typer bearbeidet kjøtt i én gruppe. 

Bearbeiding av kjøtt er ulik i ulike land, og vi har lite kunnskap om norske bearbeidede kjøttprodukter og kreftutvikling i en norsk kontekst. I Norge har bransjen redusert både salt og fett i kjøttråvarer og kjøttprodukter. I tillegg inneholder norske, bearbeidede kjøttprodukter generelt et lavere innhold av nitritt og nitrat enn kjøttprodukter i andre deler av verden. Det brukes også ofte lavere temperatur under bearbeiding av kjøtt i norske produkter. 

I tillegg er det lite forskning på bearbeidede produkter fra ulike husdyrslag, og ofte blandes rødt og hvitt bearbeidet kjøtt i samme kategori når disse sammenhengene skal undersøkes. 

Behov for mer kunnskap 

Bransjen må hele tiden tilpasse seg ny kunnskap, sikre trygg mat og ha en forsvarlig produksjon, samtidig som det også må være økonomisk lønnsomt. Når forskning viser at bearbeidet kjøtt kan ha en negativ effekt på helsa vår, ønsker bransjen å forstå hva det eventuelt kan være og i så fall gjøre noe med det. Det krever mer kunnskap, forskning, produktutvikling og endring i produksjon. Derfor foregår det en rekke forskningsprosjekter på området.