Klauvsjukdommer

Hygienerelaterte klauvsjukdommer #

• Hornforråtnelse

  Hornforråtnelse er nedbryting av hornet i bakre del av klauva (ballehornet). Hornforråtnelse er i stor grad miljøbetinget. Mye kontakt med gjødsel og urin er uheldig. Utbredelsen av hornforråtnelse og dermatitt (hudbetennelse) blir vanligvis redusert i løpet av beitesesongen.
  Som regel er forandringene i hornet milde. Ved forverring oppstår V-formede sprekker, og i alvorlige tilfeller kan disse gå helt inn til lærhuden og forårsake halthet.
  Klauva bør beskjæres til korrekt form, og det forandrede ballehornet bør fjernes samtidig som mest mulig av draktveggen beholdes for å unngå at klauva blir for lav bak. Etter lokal utskjæring kan det påføres for eksempel Intra Hoof Fit gel eller liknende.
  For milde og moderate tilfeller er prognosen god ved regelmessig klauvskjæring og forbedringer av miljøet. Hvis det påvises sprekker helt inn til lærhuden, er prognosen avventede.
   

• Mild dermatitt (interdigital dermatitt)

  Mild dermatitt er en mild, overfladisk hudbetennelse i klauvspalten med rød, irritert hud innledningsvis og deretter skorper og illeluktende utflod. Lidelsen oppstår vanligvis i oppstallingsperioden og særlig i fuktige omgivelser med mye gjødsel og urin. Kyr og kviger oppstallet på heldekkende golv er særlig utsatt. Lidelsen betraktes som lite smittsom og har størst betydning ved at den disponerer for og er nært knyttet til de andre klauvlidelsene som er nevnt her. Bakterien D. nodosus er en viktig årsak til sjukdommen.
  Lesjonene bør vaskes fri for møkk og tørkes og deretter påføres middel med dokumentert effekt, f eks Repiderma eller Digiderm med kobber i forbindelse med klauvskjæring. Det er gjerne også mye hornforråtnelse i besetninger med mye hudbetennelse. Når sjukdommen oppfattes som omfattende, bør veterinær kontaktes for å utarbeide målrettede forebyggende tiltak. Fotbad er da svært aktuelt.
   

• Limax

  Limax er en hevelse sentralt i klauvspalten. Limax oppstår på grunn av irritasjon eller kronisk betennelse i klauvspalten. Flere av de hygienerelaterte klauvsjukdommene disponerer dermed for limax. I begynnelsen er hevelsen liten og ikke smertefull ved berøring. Limaxen kan bli større og kan skades. Utvekstene bør fjernes, og bandasjering med salisylsyrepulver eller Digiderm salisylsyre gel i 5 dager kan gi gode resultater. Behandlingen gjentas dersom limax ikke er helt borte etter første behandling.

Årsaker #

Årsakene til forfangenhet er sammensatte og ikke fullt ut forstått, men flere faktorer spiller inn:

• Fôring og sur vom

  Optimal pH i vom er 6,2-6,6. Når pH holder seg under 5,8 over lengre perioder av døgnet, sier man at kua har sur vom eller SARA (subacute ruminal acidosis). Dersom pH kommer under 5,5, akuttiseres tilstanden. 

  Alle faktorer som kan medføre ubalanse i vom og forstyrrelser i stoffskiftet, kan også føre til forfangenhet. Bakteriefloraen i vomma trenger tid til å omstille seg til økt kraftfôrinntak ved kalving. Ved for store mengder lettfordøyelige karbohydrater (f.eks. kraftfôr, bygg, havre, hvete) i forhold til fiberholdig grovfôr, vil produksjonen av flyktige fettsyrer i vomma øke og gi lavere pH, samtidig som sammensetningen av de ulike flyktige fettsyrene vil endre seg. Kraftfôr gir kort tyggetid og ingen drøvtygging. Det fører til mindre spyttproduksjon og dårlig bufring i vomma (spytt er basisk og den viktigste bufferen i vomma). Cellulolytiske bakterier som fordøyer fiber, tåler dårlig lavere pH enn 6.2. Amylolytiske bakterier som fordøyer sukker og stivelse, vil da overta og evnen til å fordøye grovfôr reduseres. Til slutt dør de ønskede Gram-negative bakteriene og slipper ut endotoksiner som suges opp gjennom en påkjent vomvegg. Samtidig reduseres evnen til å absorbere flyktige fettsyrer.

  Symptomer på sur vom kan være diaré, redusert drøvtygging og fôropptak eller dårlig hold til tross for tilnærmet normalt opptak av fôr. Høy forekomst av forfangenhet og relaterte lidelser, flere tilfeller av løpedreining og anmerkning om leverbyller i slaktede kyr gir også mistanke om sur vom. Det samme gjelder lavt fettinnhold eller lavt fett/protein forhold (<1) i mjølka og suboptimal mjølkeproduksjon inkludert flat laktasjonskurve. Mye ufordøyde og lange partikler i gjødsla kan også være typisk ved sur vom.

  Endotoksiner, mjølkesyre og diverse andre stoffer som tas opp gjennom vomveggen eller frigis lokalt i klauva, antas å ha en sentral rolle i utviklingen av forfangenhet og relaterte lidelser, selv om linken mellom vom og klauv har vært vanskelig å dokumentere. Stoffene antas å initiere/forverre en lokal betennelsesreaksjon og påvirke blodsirkulasjonen i klauva slik at blodtilførselen forstyrres og veggen i blodårene blir mer gjennomtrengelige. Resultatet er dårligere nærings- og oksygentilførsel til hornproduserende celler (keratinocytter), stagnasjon av blod og økt trykk i lærhuden. Giftstoffene påvirker også flere enzymer til økt nedbryting av kollagenet i lærhuden slik at klauvbeinet blir mindre stabilt og synker eller dreies inni klauvkapselen. Alt dette fører til produksjon av horn med dårlig kvalitet.
   

• Mekaniske faktorer

  Med mer løsdrift har indre og ytre mekaniske faktorer vært viet vel så stor oppmerksomhet som fôringsrelaterte faktorer i senere år. Harde og ujevne underlag øker det eksterne trykket og kan dermed initiere lokale betennelsesreaksjoner med nedbrytning av bindevev og gir også direkte risiko for skader i klauvhornet og dermed økt forekomst av hornvekst-relaterte lidelser der løsning i den hvite linjen og såleknusning er de viktigste. 

  Korte liggetider pga. ukomfortable liggebåser fører til økt oppholdstid i gangarealet og er også ugunstig. Løsning/byll i den hvite linjen er atskillig mer utbredt i løsdriftfjøs enn i båsfjøs, og betong i gangarealet gir særlig høy risiko. Såleknusning finner man derimot omtrent like mye av på alle typer golv, og det kan tyde på at fôring, hold og andre indre faktorer er viktigst for sjukdomsutviklingen ved såleknusning.

  Dårlige klauvskjæringsrutiner med høy forekomst av f.eks. lange klauver, «hornputer» og korketrekkerklauver fører også til økt eller feil belastning. Likeledes kan for hard beskjæring føre til for tynne såler og forsterke ugunstig trykk fra harde og ujevne underlag. Ytterklauvene bak og innerklauvene foran bærer mest vekt og er mest utsatt.
   

Forebygging av forfangenhet og hornvekstrelaterte lidelser #

• Fôrets sammensetning og kvalitet

  Det bør tas fôrprøver av hver slått slik at behovet for tilleggsfôr kan tilpasses grovfôrkvaliteten. Tidlig slått gras har høyere næringsverdi, men lavere innhold av fiber enn gras som har rukket å sette aks før slått. Ved bruk av fullfôr eller grunnblanding må sammensetningen og dyras mulighet for sortering vurderes. Unngå overfôring med protein (kan gi overskudd av urea og ammoniakk, spesielt hvis det i tillegg er fettlever) og skjemt fôr/gamle fôrrester. Alternative fôrslag som drank, bakervarer og valset bygg inneholder mye lettfordøyelige karbohydrater og kan særlig ved varierende tilgang gi økt risiko for sur vom.

  Dyr som får mindre enn 3 til 4 kg kraftfôr, dyr på hjemmeavlet kraftfôr, sinkyr og kviger de siste to md. før kalving, ungdyr og fôringsdyr bør få mineraltilskudd (gjerne Mg-beriket). 10-20 mg biotin per dyr per dag er positivt for klauvhelsa, og biotin er nå tilsatt flere kraftfôrblandinger. Tilgang til saltslikkestein gir, foruten å dekke dyras saltbehov, økt spyttproduksjon, og spytt er en viktig buffer for å unngå sur vom.

  Sørg for å ha kontroll med holdet gjennom hele laktasjonen og tilpass fôringa for å unngå feite dyr ved avsining og kalving. Holdet ved kalving bør ikke være over 3,5. Det vil redusere risikoen for negativ energibalanse etter kalving.
   

• Fôringsrutiner

  Kyrne bør ha rikelig tilgang til godt grovfôr hele døgnet. Kraftfôrrasjonen bør fordeles slik at kyrne ikke får mer enn 3 kg per fôring. Hvis det er praktisk mulig, er det fint om fôrrasjonen inneholder noe høy eller halm. Rundt kalving bør endringer i fôrets sammensetning skje gradvis. 

  Forberedelsesfôringen bør starte to til tre uker før kalving, men forsiktig, slik at de ikke får mer enn 2 til 3 kg kraftfôr ved kalving avhengig av ytelsesnivå. 

  Kontakt fôringsrådgiver for å diskutere detaljer rundt fôringa. For mye kraftfôr ved kalving kan gå på bekostning av grovfôropptaket.

• Oppstalling

  Stor dyretetthet gir økt risiko for både hornvekstrelaterte og hygienerelaterte klauvlidelser og i flere tilfeller har en sett at reduksjon i antall dyr fører til mer robuste dyr med bedre utnyttet potensial. 

  Golvet i gangarealet bør holdes så reint og tørt som mulig, med hyppig manuell og automatisk reingjøring. Generelt er ettergivende underlag langt bedre å gå på for dyra enn betong og fører til færre blødninger og trykkskader i klauvene. Ettergivende golv som talle eller gummi gir også langt bedre feste enn betonggolv, som ofte er for grovt i starten og for glatt etterhvert. Gangarealet bør ha færrest mulig høydeforskjeller og ingen blindveier. 

  Liggebåsene må være komfortable og gi liggetider på minst 12 timer. Båsene skal ha mjukt liggeunderlag (flerlagsmatter, madrass eller djupstrø) og ikke ha unødvendige bommer som hindrer reise- og leggebevegelsen. Legg gjerne inn en brystplanke på 7-10 cm i forkant, utelat nedre hodebom og monter øvre hodebom ca. 100 cm over golvet. Bingeskillene bør bare være festet i framkant. Det bør brukes minst 2-3 l med strø per ku per dag. Det er viktig at flisa ikke er for skarp, da dette kan gi liggesår, særlig utfor hasene.

  Adaptasjonstida for kvigene i mjølkeavdelingen bør være minst tre uker (optimalt fra tre-seks uker før kalving). 

  Flytt kua til et eget areale med rent, tørt og mjukt underlag i god tid før kalving, helst ca tre uker før dersom besetningsstørrelsen er såpass stor at flere kan flyttes samtidig. Kua flyttes til egen kalvingsbinge i nærheten til eller i tilknytning til dette arealet, rett før kalvingen starter. 

  Gode og tørre beiter er generelt bra for klauvhelsa, og alle kyr, kviger og kalver opp til 6 mnd alder skal ifølge regelverket ha tilgang til uteområde om sommeren hvis ikke særskilt dispensasjon er gitt.

   

• Rutinemessig kontroll i klauvboks med funksjonell beskjæring

  Rutiner for kontroll i klauvboks må etableres i alle besetninger, og ut fra behov. Helst bør alle fjøs ha en stasjonær klauvboks for behandling av enkeltdyr mellom de rutinemessige besøkene av klauvskjærer. Det er svært viktig at klauvskjæring blir utført av kompetente og oppdaterte personer. 

• Andre driftstiltak

  Godt kalvestell inkludert korrekt fôring av kalver og ungdyr er en forutsetning for god vomutvikling. 

  Desinfiserende fotbad er mest brukt ved mer eller mindre smittsomme klauvsjukdommer som klauvspalteflegmone, digital dermatitt og hornforråtnelse, men kan også være nyttig ved høy forekomst av alvorlige såleknusninger og løsninger i den hvite linjen. Det desinfiserende fotbadet vil redusere risikoen for at alvorlige byller og nekroser utvikles i tilslutning til disse sjukdommene.