Animalia.no

Digital dermatitt

Digital dermatitt (DD) finnes nær alle land etter at sjukdommen først ble oppdaget i Italia i 1974. I Norge er de fleste besetningene fri for sjukdommen eller har få og milde tilfeller, men antallet smittede mjølke- og ammekubesetninger øker.

På denne siden:

Vis meny

Unngå ekstern smitte #

  1. Høyest beskyttelse: lukket besetning
  2. Middels beskyttelse: kjøp dyr fra besetninger som har dokumentasjon på klauvhelsa på besetning og individ. Selger kan med buskapsattest inkludert klauvstatus, individattest og veterinær helseattest etter undersøkelse i klauvboks, dokumentere at det ikke er påvist DD.
  3. Lavest beskyttelse: kjøp fra besetninger med DD eller besetninger uten dokumentasjon på klauvhelsa. Om man uansett ønsker å kjøpe dyr fra besetninger med DD eller besetninger uten dokumentasjon, så må man forsikre seg om at aktuelt dyr ikke viser tegn på DD eller mild dermatitt. Undersøkelsen utføres i klauvboks av klauvskjærer eller veterinær. Dessuten bør ikke dyret ha historikk på DD ihht individattesten.

Klauvstatus gir dokumentasjon  #

Klauvstatus (grønn eller rød) gir livdyrformidlere og kjøpere dokumentasjon på klauvhelsa i selgerbesetningen og eventuelle smittsomme klauvsjukdommer som er avdekket og registrert. For å ha grønn klauvstatus må minst 90 prosent av hundyr over 24 mnd være kontrollert i klauvboks siste tolv mnd. Det skal ikke være påvist DD siste 24 mnd og ikke mer enn to klauvspalteflegmoner siste seks mnd.  

Det anbefales i tillegg at dyret som kjøpes kontrolleres i klauvboks i forbindelse med utfylling av veterinær helseattest. Ved kontroll i klauvboks er det nødvendig med reingjøring av klauvspalte og ballehud og godt lys for å oppdage også de små DD sårene. 

Kun rent og desinfisert utstyr brukes mellom besetninger  #

Det er viktig at utstyr som bringes mellom besetninger, eksempelvis felles transportvogner, klauvboks og annet klauvskjæringsutstyr, reingjøres grundig og desinfiseres mellom besetninger. 

Rutinemessig kontroll i klauvboks med registrering av klauvhelsa #

Hver ku og kvige over 18 måneder og avlsokser bør kontrolleres i klauvboks og beskjæres etter behov minst én gang i året. I de fleste mjølkebesetningene, bør dyra i klauvboks minst to ganger i året eller flere. Det optimale er at klauvene kontrolleres ca. to-tre måneder før kalving, og helst også ca. to-tre måneder etter kalving med: 

  • Unngå å senke drakthøyden slik at drakt/balleområdet holdes mest mulig tørt 
  • Unngå beskjæring av veggen
  • Unngå for tynn såle
  • Identifisering av klauvsjukdommer og korrekt behandling 

Hvor finner jeg min klauvhelsestatistikk?  #

  • Eana 360
  • Storfekjøttkontrollen 
  • Dyrehelseportalen 
  • Livdyrattester 

En forutsetning for statistikken er at klauvskjærer registrerer i KlauvApp eller nest best at klauvskjærers registreringer i Helsekort klauv rapporteres til husdyrkontrollene. 

Hvilke tiltak bør iverksettes når DD er påvist i besetningen? #

Bonden må ta kontakt med veterinær som i samarbeid med bonde og klauvskjærer vil sette opp tiltaksplan.

Forebygging i besetningen #

Smitteforebygging:

  • Ikke flytte smittede dyr eller gjødsel fra disse til grupper der smitten ikke forekommer
  • Bruk separat utstyr og sko 

Golvhygiene: 

  • Hygienen på golvet påvirker både bakterienes overlevelse og hudens motstandskraft. Tiltak avhenger av golvtype. 

Spaltegolv: 

  • Ekstra manuell skraping 
  • Rengjøringsrobot 

Heldekkende golv: 

  • Høyere frekvens på skrapingen 
  • Sikre at urindrenering fungerer 
  • Ekstra manuell skraping 
  • Rengjøringsrobot 

Talle: 

  • Sikre jevnlig påfyll av strø slik at ikke tallens øverste lag blir veldig vått og fullt av møkk. 

Se om hygienen kan bedres på: 

  • Fôringsplasser 
  • Samlingsplasser 
  • Før/etter mjølkerobot 

Kukomfort  #

Er liggetida tilstrekkelig (12-14 t/døgn)? Kan kua legge og reise seg uhindret? Kyr som står halvveis inne i liggebåsen kan være et tegn på ukomfortable liggebåser. 

Redusert liggetid innebærer økt opphold i gangarealer som gir økt eksponering for gjødsel og urin og dermed mindre robust hud, mykere klauvhorn og redusert motstandskraft mot bakterier/smitte. 

Kutrafikk  #

Minimere ståtid/ventetid. Jo lengre kyrne står og venter eksempelvis på fôr eller på å bli mjølket, jo høyere eksponering for smitte og møkk. 

Optimal ventilasjon  #

Tørrere miljø og mindre ammoniakk i lufta reduserer overlevelsen til Treponemene og øker hudens motstandskraft.

Klauvbad/spyling #

  • Digiderm 
  • Intra Hoof Fit Bath 
  • Andre midler med dokumentert effekt 

Plassering: Husk å planlegge for klauvbad, evt. spyling av klauver i nye fjøs. Om badet brukes i forbindelse med mjølking, er det fordelaktig å ha badet etter mjølking. 

Utskifting av væske: Bytt badet etter maks 100-150 passeringer, tidligere om nødvendig. 

Hyppighet: Dersom man skal ta tak i et problem, bør badet benyttes to-tre dager i uka de første ukene, for deretter å redusere til vedlikehold og forebygging én gang i uka, evt. annen hver uke. Men ikke sjeldnere enn det. Unngå at kyr passerer mer enn én-to ganger per dag, da badet kan ha en etsende effekt på huden ved for hyppig eksponering. 

Vanlige utfordringer ved klauvbad: 

  • Klauvene er tilgriset av møkk og væsken kommer ikke til. 
  • Badet er så forurenset av møkk at det virker mot sin hensikt. 
  • Dyra vil ikke gå gjennom badet.  Tips: Halm kan forsøksvis strøs på overflaten slik at vannspeilet blir mindre skremmende. Start med lite væske, øk etter hvert. 

Automatisk eller manuell spyling av klauvene med vann og påfølgende desinfeksjonsmiddel er et alternativ til klauvbad. 

Les mer om fotbad (klauvbad), vask, spyling og desinfeksjon av klauver #

Fotbad (klauvbad), vask, spyling og desinfeksjon

 

Tidlig identifisering og behandling #

Mellomkontroll i klauvboks #

Hyppigere kontroll i klauvboks er nødvendig i besetninger med DD. Det anbefales å legge inn minst én-to ekstra kontroller per år, helst minst fire til sammen, for å avdekke og behandle nye tilfeller så tidlig som mulig. Klauvene bør vaskes eller spyles for å se bedre. 

Lag en rutine for å avdekke DD-sår, halthet og vonde bein utenom kontrollene i klauvboks. DD på bakklauvene kan i en del tilfeller også avdekkes når kua mjølkes i mjølkegrav eller ligger ved bruk av et speil som er designet for formålet. 

Locomotion score kan avdekke tidlig ubehag og halthet ved å se på krumningen på dyrets rygg. Det har likevel vist seg at dette ikke er en god metode for å avdekke DD. 

Behandling  #

Digital dermatitt behandles lokalt med: 

  • Salisylsyre pulver 
  • Kommersielle preparat med salisylsyre eller kelatert kobber og sink. F eks Digiderm pasta eller Intra Hoof Fit gel 

Behandlingen har best effekt med bandasje utenpå i minst tre dager, men ikke mer enn fem dager. Tydelig og korrekt instruksjon fra klauvskjærer og veterinær er nødvendig for å sikre avtak i tide. Ved avtak av bandasjen, bør huden kontrolleres og behandlingen gjentas til DD-lesjonen er helet. Spray som et minimum Repiderma, Digiderm e.l. ved bandasje-avtak. Iverksett klauvbad for å forebygge flere tilfeller. 

Behandle også eventuelle jurfestesår, da disse kan være reservoar for DD-bakterier. 

  • Ved limax bør bandasjen sitte fem-syv dager og behandlingen gjentas dersom den ikke er borte etter første behandling. 
  • Kronisk dermatitt behandles på samme måte som DD, men er ofte vanskeligere å hele. 
  • Mild dermatitt behandles med Repiderma, Digiderm e.l. uten bandasje. I besetninger med DD bør alle klauver sprayes med Repiderma e.l. i forbindelse med klauvskjæring. 

Registrere  #

Klauvhelseregistrering er en forutsetning for dokumentasjon og klauvhelsestatistikk. Det gir mulighet for å følge opp behandling av klauvsjukdommer og gi prognose for den enkelte kua. De fleste profesjonelle klauvskjærere registrerer i KlauvApp. 

Utrangering  #

Kyr med vedvarende DD (aktive sår) eller kronisk dermatitt som ikke svarer på gjentatte behandlinger bør utrangeres. Disse dyra sprer smitte til nye dyr i besetningen.

Langsiktig strategi #

Sett mål  #

Har du mål om å bli kvitt DD? Har du mål om å holde DD i sjakk på et lavt nivå i besetningen? Registrering av klauvhelse gir mulighet til å følge med på klauvhelsa i Husdyrkontrollen og jobbe langsiktig med klauvhelsa i besetningen. 

Avl  #

Jo bedre registrering, desto bedre muligheter for avlsarbeid og friske klauver. Arvbarhet for DD er relativt lav, men høy nok til å kunne avle for forbedring.

Prosedyre ved førstegangs påvisning av DD #

Se oppgaver for de ulike rollene

  • Klauvskjærer
    • Informerer umiddelbart produsenten eller den som er ansvarlig for besetningen, slik at denne også kan se lesjonen.
    • Ta bilde, som ved tvil sendes til praktiserende veterinær, veterinær i Helsetjenesten for storfe eller NMBU veterinærhøgskolen for annenhånds vurdering. Bildet lagres med dato, produsentnummer og kunummer.
    • Oppsummeringssamtale med produsenten ved avsluttet klauvskjæring. Vise bilder tatt i besetningen og sammenlikne disse med bilder i Nordisk klauvatlas. Vise rapport fra KlauvApp som viser omfang av DD i besetningen. 
    • Informere produsenten om konsekvenser av DD, i utlandet og innenlands –med halthet, ubehag og nedsatt ytelse. Informere om viktighet av å hindre spredning i egen besetning og mellom besetninger. Foreløpig er det i de fleste rammede besetninger i Norge få og milde tilfeller, men i utlandet der DD er mer etablert, er konsekvensene mye større.
    • Bakteriene fra DD invaderer også andre sår og gjør at de vanskelig heler. Diskutere mulige tiltak i den aktuelle besetningen og ta kontakt med veterinær som kan hjelpe med tilpasset tiltaksplan. Der veterinær ikke er tilgjengelig for råd, kan TINE-veterinær eller Helsetjenesten for storfe i Animalia kontaktes.
    • Henvise til mer informasjon. Alle klauvskjærere bør ha papirutgave av klauvatlas og DD-brosjyre for å dele ut til produsenten.

  • Produsent
    • Lese Animalias brosjyre om DD.
    • Kontakt veterinær for konsultasjon om tiltaksplan.
    • Følge opp tiltaksplan sammen med klauvskjærer og veterinær.
    • Evaluering av resultater av tiltaksplan og eventuelt justering av denne sammen med klauvskjærer og veterinær.

  • Veterinær
    • Må tilegne seg kunnskap om DD, som et minimum tilsvarer informasjonen på animalia.no.
    • Gir tilpassede råd i besetningene i henhold til Animalias brosjyre om DD og assisterer med å sette opp tiltaksplan.
    • Hjelpe med å følge opp og evaluere tiltaksplanen.
    • Det er viktig at klauvskjærer og veterinær samarbeider om å lage tiltaksplan.

  • Helsetjenesten for storfe, Animalia
    • SMS sendes til produsent med lenke til informasjon om DD og råd vedrørende tiltak.
    • Bistår bonde, klauvskjærer og veterinær ved behov med råd i forbindelse med påvisning og oppfølging

Mer om klauvhelse og registreringer #

Spørsmål og svar om digital dermatitt - DD #

Digital dermatitt (DD) er en utfordrende sjukdom å håndtere. Men vi vet at sjukdommen er smittsom og at livdyrinnkjøp og kontakt gir den største risikoen for å få sjukdommen inn i besetningen. Deretter kommer persontrafikk og utstyr. Mange har spørsmål som kommer dreier seg om den praktiske håndteringen av anbefalinger for livdyrsalg. Nedenfor er det ei liste over ofte stilte spørsmål.

  • Jeg har fått restriksjoner på livdyrsalg, hvordan kan jeg det når digital dermatitt ikke er listeført av Mattilsynet?

    Næringa har kommet med retningslinjer for livdyrsalg med mål om å holde de frie besetningene frie. Dette er ikke restriksjoner ilagt av Mattilsynet, men livdyrformidlere (KLF og Nortura) har forpliktet seg til å følge anbefalingene. Kjøpere blir dessuten mer bevisst på å ta inn bare dyr med dokumentert klauvhelse både på individ- og besetningsnivå. Digital dermatitt er ikke listeført, men Mattilsynet har signalisert oppgradering til C-sjukdom/Liste 3.

  • Hvor smittsomt er det?

    Ei ku har det ved en klauvskjæring og ingen kyr ved neste...

    Digital dermatitt er en lumsk og dynamisk sjukdom. Kyr i besetninger der smittepresset er lavt eller der smitten nylig har etablert seg, vil gjerne ha små sår og ikke nødvendigvis være halte. Setter man inn tidlige tiltak eller smittepresset av andre grunner er lavt i besetningen ( f eks v godt reinhold) vil sår kunne selvhele uten behandling. Men dette vil gå raskere med lokalbehandling og det lønner seg også for å redusere risikoen for overføring til andre dyr i besetningen. Dersom sjukdommen får mulighet til å etablere seg skikkelig, vil den gi mer og mer alvorlige symptomer, større sår og halthet og også angripe mange av dyra i besetningen. Digital dermatitt er smittsomt, det ble vist i et studie fra Danmark at frie kviger som ble ført inn i ei dyregruppe med sjukdommen, fikk digital dermatitt etter ca 30 dager i gjennomsnitt. Men forløpet vil nok variere veldig fra besetning til besetning. Noen dyr får aldri DD, til tross for høyst smittepress, dette prøver forskere å finne mer ut av.

  • Jeg opplever ikke at digital dermatitt er noe problem, til tross for at jeg har tre dyr med sjukdommen?

    Se svar i spørsmålet over. I tidlig fase kan symptomene være få, men ikke la deg lure til ikke å ta det alvorlig!

  • Treponemer, som ansees som bakterien som er hovedårsak til DD finnes også i mild dermatitt (interdigital dermatitt)? Dyr med denne kan vel også føre smitten?

    Det er en teoretisk sjans for det. Derfor sier anbefalingene at dyr med mild dermatitt som ikke gir åpne sår, men mer overfladisk betennelse med små skorper bakerst i klauvspalten, heller ikke bør selges/kjøpes. Mild dermatitt har vi hatt i norske besetninger lenge og nærmest alle løsdriftfjøs har noen dyr med dette uten at det gir seg utslag i digital dermatitt. Treponemene i mild dermatitt er langt færre, det er færre ulike typer og de eksisterer kun på overflaten av huden (ikke-invasive).

  • Er grunnlaget for diagnosen sikker nok?

    Det hadde vært gunstig med en objektiv og enkel lab test som kunne klassifisere dyr og besetninger i grønn og rød, men dersom dyret har en typisk utseende digital dermatitt er diagnosen temmelig sikker. Det er ikke så mye annet det kan være. Klauvskjærer oppfordres til å ta bilde og sende Helsestjenesten for storfe eller NMBU veterinærhøgskolen i tvilstilfeller. Det foregår dessuten en del forskning, både internasjonalt og her til lands. Forhåpentligvis får vi bedre verktøy til å håndtere sjukdommen med i framtida. 

  • Dyr omsettes privat i stor skala, uten registreringer på klauvhelse. Det er urettferdig at vi som benytter sertifiserte klauvskjærere må ta støyten.

    Forhåpentligvis vil kjøpere framover bli mer bevisste på hva de tar inn i fjøset og kreve dokumentasjon på klauvhelsa til individet de tar inn (individattest) og besetningen det kommer fra (buskapsattest og klauvstatus). Det er forhåpentligvis de færreste som ønsker å spre smitte, så håpet er at mer informasjon om sjukdommen også vil gjøre kjøpere og selgere mer bevisste.

  • Jeg har fått påvist DD på mjølkekua, kan jeg selge kviger/slippe kvigene på fellesbeite?

    Her er det ulike grader av risiko for smitte, alt etter status hos kvigene, hygiene i fjøset og hvor separat de har stått fra dyra der diagnosen er stilt. Dersom kvigene har stått i eget fjøs med eget utstyr og bekledning/sko til personer som går inn der, så ansees risikoen for smitte fra kvigene som relativt lav. Dette bør imidlertid veterinær vurdere i hvert enkelt tilfelle. Kviger som selges/ tas på fellesbeite bør sjekkes i klauvboks og det bør sikres at alle dyra har en rein og fin klauvspalte og at huden foran, i og bak i klauvspalten og opp mot biklauvene er uten tegn til hudbetennelse. Det kan være aktuelt med fotbad en periode. Sikre dokumentasjon på oppstalling og på klauvhelsa på dyra som skal på beite/selges, slik at kjøper/ eier av sambeitende dyr er klar over situasjonen. Samlingsplasser på beite vil innebære størst smitterisiko. Mjølkekua bør ikke sambeite med andre besetninger, spesielt ikke dersom det er felles mjølking. Se anbefalinger for smittevern på fellesbeite.

  • Mjølkekua har fått påvist DD, kan jeg selge kalver?

    Fortrinnsvis bør kalver da selges kun til besetninger uten avlsdyr (rene oppfôringsbesetninger) eller til besetninger som har DD.

  • Når kan jeg begynne å selge dyr også til besetninger med avlsdyr?

    Når det har gått 24 mnd siden siste påviste tilfelle av DD i besetningen OG besetningen har en klauvskjæringsfrekvens på  minst 3,6 over 24 mnd (minst 0,9 av de må være innenfor hver 12 mnd periode) vil klauvstatus bli grønn igjen.

Din handlekurv (0 produkter)

Total eks. mva. kr 0,00