Fotbad, vask og desinfeksjon av klauver

Når er det aktuelt å iverksette fotbad? #

Fotbad (klauvbad) med kobbersulfat er vist å gi hardere klauvhorn, men generelt benyttes fotbad primært for å forebygge og redusere hygienerelaterte og smittsomme klauvlidelser i besetningen.  Fotbad bør iverksettes ved utbrudd av klauvspalteflegmone, det vil si ved sjukdom på mer enn to-tre dyr. Også i perioder med forventet økt risiko, som ved innflytting i nye løsdriftfjøs og ved innkjøp av dyr er det tilrådelig å benytte desinfiserende fotbad. I besetninger der det avdekkes digital dermatitt bør desinfiserende fotbad eller annen vask/desinfeksjon iverksettes så fort som mulig, som en del av et helhetlig tiltaksprogram, i samarbeid med veterinær og klauvskjærer. Fotbad kan ellers være aktuelt i besetninger med mye alvorlige såleknusninger eller byller i den hvite linjen. Det kan også være nyttig for å redusere risikoen for infeksjoner i klauvene sekundært til sårbeinthet forårsaket av for grovt underlag eller for hard klauvskjæring. I båsfjøs kan lokalbehandling med desinfeksjonsmiddel, for eksempel med sprayflaske, være et alternativt tiltak som er lettere å gjennomføre.

Utforming av fotbadkaret #

Kar av rustfritt stål med automatisk fylling/tømming/skylling, kan være en tidsbesparende investering. Et automatisk kar på markedet er 233 cm langt, 74 cm bredt og har en dybde på 17 cm i forkant og 22 cm i bakkant. Andre kar har separate avdelinger for høyre og venstre side, med ei rist i midten som samler møkk. Dette fører til noe mindre tilgrising av badet og noe lavere forbruk av desinfeksjonsvæske. Lettere flyttbare fotbadkar i PVC (ca. 200 x 90 cm x 15 cm) er også et alternativ. I nybygg kan det med fordel støpes permanente kar i betong. Fotbadet bør ifølge en amerikansk studie av Cook og medarbeidere optimalt sett være 3-3,7 m langt, ca. 0,5-0,6 m bredt med skrå sidevegger og 10–15 cm dypt. Deres studie viste at en kant på 28 cm ved inngangen til fotbadet førte til at dyra tok flere skritt i fotbadet hvilket øker effekten. Matter kan være et alternativ hvis det av praktiske årsaker er vanskelig å sette inn bad. De mettes med samme type desinfeksjonsmidler som kar, men krever langt mindre væskemengde. Vesentlige ulemper er at bare selve klauva kommer i kontakt med løsningen og at mattene kan være vanskelige å reingjøre.

Plassering av fotbadkaret #

Det må planlegges for desinfiserende fotbad eller vask for desinfeksjon av klauver i alle nye løsdriftfjøs. Dyreflyten er viktig. Plassering ved utgangen fra melkestallen og roboten er aktuelt. I robotsystemer er det ofte ingen naturlig returgang eller den er svært kort. Det bør da etableres en returgang med lengde som ei ku, hvor klauvbad kan etableres ved behov. I utgangen av denne gangen bør det være en enveisport for å hindre at dyr går inn feil vei. I fjøs med melkestall kan en praktisk løsning være å bygge to parallelle 90 cm brede gangveier i returgangen ut fra melkestallen, en med desinfiserende fotbad og en uten, slik at dyra etter behov kan sluses gjennom badet ved hjelp av en grind. Fotbadet kan også bygges inn i en gangvei med lem over som dekker fotbadet når det ikke er i bruk. Effekten av fotbadet bedres ved lengre virkningstid og en stopp-port kan være aktuelt, slik at kua blir stående noen sekunder i badet. 

I fjøs der det ikke er tilrettelagt for fotbad, må en i hvert enkelt tilfelle vurdere hvor det kan plasseres. Fotbadet kan også for kortere perioder plasseres i en tverrgang, men det krever styring av kutrafikken for å sikre at alle går gjennom badet og vil være ugunstig for den frie dyreflyten. Det har også vært forsøkt å sette fotbadet i kraftfôrautomaten. Det er imidlertid viktig å være klar over at de anbefalte konsentrasjonene er beregnet for en eksponering på maks en-to ganger per dag, og antallet besøk i fotbadet vil bli vanskelig å kontrollere ved de to sistnevnte alternativene. Vær også oppmerksom på at ved enkelte av alternativene vil spesielle grupper av dyr, f. eks. dyr som sluses utenom robot eller ikke har tilgang til kraftfôrautomat, ikke blir eksponert for fotbadet. Løsninger som innebærer manuell driving av dyr er arbeidskrevende og kan bare gjennomføres i besetninger med motiverte eiere/røktere. Fotbadet kan også plasseres ved utgangsdøra, slik at dyra går gjennom badet på vei ut til beite eller luftegård og tilbake inn i fjøset. I båsfjøs er dette vanligvis den beste løsningen.
 

Tips for å få kua gjennom fotbadet  #

Innledningsvis kan den ofte skremmende virkningen av fotbadets væskespeil reduseres ved å strø litt langhalm over fotbadet. Eventuelt kan man, hvis man ikke har det travelt med å komme i gang med fotbadet, starte med noe mindre væskemengde og trappe gradvis opp. Likevel må en alltid regne med at det vil ta noe tid å venne dyra til fotbadet. Sikre at kua ikke kan komme seg utenom badet og eventuelt lokke med kraftfôr de første gangene. 
 

Type desinfeksjonsmiddel #

Rein koppersulfat (CuSO4) benyttet i fem prosent oppløsning (én kg CuSO4 i 20 l vann), er i følge Cook effektivt mot de fleste infeksiøse lidelsene og øker i følge Fjeldaas og medarbeidere klauvhornets hardhet. Det er imidlertid forbudt i EU på grunn av opphopning i miljøet, og i Norge fraråder nå Legemiddelverket og Mattilsynet å bruke kobbersulfat som fotbad. Koppersulfat gir blåfarging av ulla og er uansett spesielt giftig for sau og skal ikke brukes til denne dyrearten. Sinksulfat (ZnSO4) i ti prosent vandig oppløsning synes også å være et godt desinfeksjonsmiddel, men effekten er dårligere dokumentert enn for CuSO4. Både ZnSO4 og CuSO4 er giftige for vannlevende organismer og skal ikke helles direkte ut i vannkilder. Ved fotråte på sau har ZnSO4 vært mye brukt, men sink brytes heller ikke ned i naturen og myndigheten fraråder også bruk av dette desinfeksjonsmidlet.

Kommersielle klauvpleiemidler inneholder ofte ulike kombinasjoner av glutaraldehyd, kvarternære ammoniumforbindelser, organiske syrer som eddiksyre og pereddiksyre, hydrogenperoksid, kopper- eller sinksulfat og eventuelt andre stoffer som ikke er spesifisert. For flere av de kommersielle blandingene er imidlertid effekten dårlig dokumentert. Følgende to kommersielle klauvpleiemidler er blant de som er dokumentert å være effektive mot digital dermatitt; Digiderm®+ er en vandig løsning av ulike syrer blandet med to prosent koppersulfat.  Intra Hoof-Fit® inneholder Aloe vera, alkohol, lave konsentrasjoner av mineralene kopper og sink i organisk binding og hudpleiemidler. I disse midlene kan konsentrasjonen av kobber og sink holdes lave pga innhold av andre midler som fasiliterer virkningen (f eks lav pH). Optima pH har lav pH og er gunstig for den normale bakteriefloraen og pleiende for huden. Noen mener å ha sett positiv effekt av dette klauvpleiemidlet på smittsomme klauvsjukdommer, men effekten er ikke blitt vitenskapelig dokumentert. Produkter som er definert som legemidler, må rekvireres gjennom apotek av veterinær.

  #

Hvor ofte skal fotbadet benyttes? #

Bruken av fotbad må tilpasses behovet og anvisning fra leverandør. De første ukene er det aktuelt med fotbad ca 2-3 dager per uke, for deretter å tilpasse hyppighet etter effekt og behov. Fotbad bør benyttes minst ei – to uker etter siste tilfelle av klauvspalteflegmone. I besetninger med digital dermatitt er det ofte vanskelig å bli helt kvitt problemet, og det kan være nødvendig med langvarig intervallbruk av fotbad, for eksempel én dag per uke eller to dager annenhver uke. Regelmessig klauvskjæring til korrekt klauvform og mest mulig reine klauver er nødvendig for at desinfeksjonsmiddelet skal gi den ønskede effekten. Med kommersielle produkter følger gjerne en bruksanvisning. En tommelfingerregel er at uansett type middel i badet, bør antall gjennomganger begrenses til maksimalt en-to per dag per ku fordi flere gjennomganger kan føre til skader i huden.

  #

Desinfeksjonsløsningen må skiftes ut jevnlig #

Alle typer fotbad taper i varierende grad desinfiserende effekt når de tilføres gjødsel, urin og jord. I besetninger med ca. 50 kyr bør løsningen derfor skiftes annenhver dag hvis dyra går gjennom én gang om dagen. Utskiftingshyppigheten er avhengig av hvor mange ganger dyra går gjennom fotbadet per dag og hvor mye møkk som havner i fotbadet og må vurderes i den enkelte besetningen. Uansett er 100-150 passeringer absolutt maksimum. Fotbad som blir for møkkete, virker mot sin hensikt. Klauvene bør derfor være noenlunde reine når dyra passerer fotbadet. Et reingjørende vannbad før fotbadet med desinfeksjonsmiddel er imidlertid omdiskutert, fordi dette, avhengig av avstand fra selve fotbadet, kan stimulere dyra til å gjøre fra seg gjødsel/urin som ofte havner i det påfølgende desinfiserende fotbadet. En spyleanordning før fotbadet kan være et bedre alternativ.

De fleste desinfeksjonsmidler har negativ effekt på heling av åpne sår. Det er derfor viktig at konsentrasjonen av desinfiserende middel ikke er høyere enn anbefalt og at dyra ikke går mer enn maksimum to ganger gjennom badet per dag. Desinfiserende fotbad må brukes med omtanke og det er nødvendig å følge nøye med på virkningen på hud og eventuell endring i sjukdomsforekomst i besetningen, for å kunne evaluere effekt og revurdere hyppighet m.m. . Ved bruk av desinfeksjonsløsninger, kan det være aktuelt å alternere noen dager med fotbad som har pleiende effekt på huden, for eksempel Optima pH.

Spyling med vann, såpe og desinfeksjon #

Noen studier indikerer at spyling med vann i kombinasjon med såpe eller desinfeksjonsmidler kan være et aktuelt alternativ til desinfiserende fotbad for å redusere forekomsten av infeksiøse klauvlidelser. En norsk studie av Fjeldaas og medarbeidere indikerte imidlertid at spyling med bare vann ikke var effektivt for å behandle og forebygge interdigital dermatitt og hornforråtnelse. Danske studier av Thomsen og medarbeidere har vist at spyling med bare vann når dyra går i skritt også er lite effektivt for å behandle digital dermatitt, men at spylingen blir mer effektiv når såpe tilsettes. Dusjing med et desinfeksjonsmiddel etter vaskingen synes å gi positiv effekt.

Spyling med vann i kombinasjon med såpe eller påfølgende spraying med desinfeksjonsmiddel har fått økt utbredelse i Norge i senere år og en del klauvskjærere og bønder mener å ha sett positiv effekt av slik behandling. Klauvene spyles ved at kyrne går gjennom et brusebad eller en automatisk spyleanordning der vann under moderat trykk spyles på klauvene bakfra. Vanligvis blir den påfølgende desinfeksjonen ikke sprayet på ved hver gjennomgang, men med intervaller på to-tre dager. Spylesystemene kan plasseres i returgang etter mjølking (trolig det beste), ved innslusing til mjølkestallen eller i melkeroboten.  Det er ulike spylere på markedet. Mest vanlig i Norge er spyling av bakbeina i roboten, noe som gjør at de noe sjeldnere forekommende infeksjonene på frambeina slipper unna. Manuell spyling av klauver, f. eks. i mjølkegrava, med påfølgende desinfeksjon er et alternativ.

Tørrdesinfeksjon av miljøet #

Flere midler i pulverform hevdes å være fuktabsorberende og desinfiserende. Hydratkalk er i følge en dansk studie (Farmtest Kvæg Nr 100, Oktober 2015) mye brukt i Danmark, men har usikker og dårlig dokumentert effekt. Hydratkalk er praktisk og billig å bruke og har blitt brukt både i liggebåser og i gangarealet, men det har etsende effekt, og i Norge har vi tilrådd stor forsiktighet ved slik bruk. 

  #

Referanser #

1. Cook N: A review of the design and management of footbaths for dairy cattle. Vet Clin Food Anim 33 2017; 195-225. http://dx.doi.org/10.1016/j.cvfa.2017.02.004 (004)
2. Fjeldaas T, Knappe-Poindecker M, Bøe KE, Larssen RB: Water footbath, automatic flushing, and disinfection to improve the health of bovine feet. J Dairy Sci 2014; 97: 2835-46. http://dx.doi.org/10.3168/jds.2013-7531 (2013-7531)
3. Thomsen PT, Ersbøll AK, Sørensen JT: Short communication: Automatic washing of hooves can help control digital dermatitis in dairy cows. J Dairy Sci 2012; 95: 7195-99.
4. Chesterton Neil. Proceedings halthetkongress i Valdivia I Chile
5. Fempunktsplan for kontroll av digital dermatitt