Klauvskjæring

Hvor ofte bør dyra i klauvboks #

Rutiner for kontroll i klauvboks må etableres i alle besetninger, og ut fra behov. Generelt anbefales klauvskjæring for hver 3000 liter produsert mjølk i mjølkeproduserende besetninger. Slitasje fra underlaget og fôringsintensitet kan påvirke, men generelt anbefales at alle kyr, kviger over 18 mnd og avlsokser er gjennom boks minst en-to ganger per år. Helst bør alle fjøs ha en stasjonær klauvboks for behandling av enkeltdyr mellom de rutinemessige besøkene av klauvskjærer. Det er svært viktig at klauvskjæring blir utført av kompetente og oppdaterte personer. 

Bestilling av klauvskjæring #

Kontroll av klauver på alle hunndyr over 18 måneder og avlsokser anbefales minst to ganger i året. I noen besetninger kan det være nok med færre klauvskjæringer og en del besetninger bør beskjæres oftere. Klauvskjærerne har veldig mye å gjøre sen vinter og vår og klauvskjæring kan gjerne utføres på andre tider av året. For enkeltkua er det best om kontroll i klauvboks utføres ca to-tre mnd før kalving og tre mnd etter kalving, men med norske besetningsstørrelser må en tilpasse tidspunkt etter flertallet i besetningen. 

Bestilling bør skje i god tid slik at klauvskjæreren lettere kan planlegge arbeidet sitt. Faste avtaler eller bestilling av neste klauvskjæring ved siste besøk er en grei ordning. 

Du må ha klart utstyr som grimer, skjøteledninger, evt. drivganger og overtrekksklær. Avklar gjerne med klauvskjærer om behov. Jo mindre av sitt eget utstyr klauvskjæreren må benytte, jo mindre risiko for smittespredning. Alle klauvskjærere skal ha med seg reint tøy, reine eller nye hansker og reine, desinfiserte støvler eller annet skotøy som er lett å reingjøre dersom de ikke benytter gårdens tøy. Det bør være et bord eller lignende med rein plastsekk oppå for å sette utstyr på.

Registrering av klauvsjukdom #

Registrering ved klauvskjæring er nyttig for å kunne følge klauvhelsa i besetningen over tid, ved utredninger i besetninger med klauvhelseproblemer og for dokumentasjon av besetning og individ ved kjøp og salg. Dokumentasjonen er spesielt viktig for å redusere risikoen for digital dermatitt ved innkjøp av dyr. 

Registreringene kan også brukes til å utvikle tiltak som kan forbedre klauvhelsa hos norske storfe generelt. Informasjonen benyttes blant annet i avlsarbeidet og inngår i dag i Genos klauvindeks.

Nordisk klauvatlas (PDF) viser klauvlidelser som kan rapporteres i tillegg til normale klauver. 

Tre måter å rapportere klauvhelse på #

• Klauvskjærer registrerer elektronisk i Klauvappen (foreløpig bare profesjonelle klauvskjærere) og direkte inn i klauvdatabasen hos Animalia som kommuniserer med Eana 360 og Storfekjøttkontrollen. 
• Produsent registrerer klauvskjæring i Helsekort klauv. Dette må rapporterer via Eana 360 (løsning for dette kommer snart) eller Storfekjøttkontrollen. Husk å rapportere med klauvskjærers eget ID-nummer.
• Veterinær registrerer enkelttilfeller av sjukdom i gult eller grønt helsekort eller via Vetin/Dyrehelseportalen. Se klauvkoder i referansekodelista eller bak på gule og grønne helsekort.

Hvis klauvskjærer ikke registrerer klauvsjukdom på terminal som henger på boksen, må du ha Helsekort klauv klart. 

Tilgang til varmt vann #

Klauvskjærer skal ha tilgang til varmt vann og mulighet for skikkelig reingjøring av klauvboks og annet utstyr, innendørs eller under tak der boksen tas ut av fjøset. Det bør være fast dekke der en skal vaske, gjerne betong og med sluk og avrenning. Videre må det må være tilstrekkelige mengder varmt vann inkludert slange og høytrykksspyler, helst med steamerfunksjon, og tilgang til strøm i nærheten av vaskeplassen.

Arealbehov - plassering av klauvboks #

Klauvboksen må kunne plasseres et sted under tak der dyra relativt enkelt kan drives gjennom. 

• Hydrauliske klauvbokser trenger en gulvflate med arbeidsareal på minimum tre meter bredde x fem–seks meter lengde x 2.6 meter høyde. 
• Døråpningen bør være 2,4 x 2,4 meter, men gjerne tre x tre meter. 
• Moderne klauvbokser veier opp til 1 600 kg og trenger tørre, stødige og faste underlag. De flyttes på hjul. Store nivåforskjeller i gulvet der boksen skal inn, må unngås. 
• Med tanke på selve klauvskjæringen, er det beste å plassere klauvboksen slik at man får utnyttet den naturlige dyreflyten i fjøset. Løsninger der klauvboks og eventuelt fotbad plasseres et sted i nær tilknytning til dyrerommet, men ikke i selve dyrerommet, er å foretrekke.

Det bør alltid tilrettelegges for fotbad i nye fjøs. De fleste besetninger bør også ha en stasjonær klauvboks til behandling av enkeltdyr.

Strømtilgang #

Det må være tilgang til minimum 32 ampere sikret trefasefase sikringer i rimelig nærhet til klauvskjæringsstedet. Det må også være tilgang til strøm i nærheten av ankomstplass og vaskested.

Sikkerhet og ansvar #

Drivganger og løse grinder som fører kua helt inn i klauvboksen bør være tilgjengelig i løsdriftsfjøs, slik at grime ikke er nødvendig. Noen klauvskjærere har ventebokser og drivganger selv og foretrekker å benytte disse. 

Dyreeier plikter å stille minst én hjelpemann til disposisjon. Av praktiske og sikkerhetsmessige årsaker bør det helst være to medhjelpere. Klauvskjæring er ikke en én-mannsjobb. Det er svært arbeidskrevende, slitsomt og kan være farlig å drive dyr alene.

Retningslinjer for kvalitetssikret klauvskjæring som alle i Norsk klauvskjærerlag skal følge, sier at klauvskjærer har ansvar for selve klauvskjæringen. Også inne i boksen kan det være grunner til at skader skjer uten at klauvskjærer kan belastes for dette.

Det er viktig at alle dyra tilvennes mennesker fra ung alder, slik at de blir lettere å håndtere. Ku og kalv bør skilles før klauvskjæring. Dette er spesielt viktig for ammeku. Eventuelle okser må også skilles fra.

Halthet etter klauvskjæring? #

Kontakt klauvskjæreren dersom det oppstår halthet etter klauvskjæring slik at han, eventuelt i samarbeid med veterinær, kan finne ut av hva som kan være årsaken.