Transport av storfe

Det blir årlig transportert rundt 400 000 storfe her i landet. Av disse er ca. 2/3 slaktedyr og 1/3 livdyr. I tillegg kommer en ganske omfattende beitetransport som både blir utført av kommersielle transportører og av dyreeier.

Håndtering under flytting fra fjøs til dyrebilen er svært ofte den delen av transporten som er mest stressende. Skremte og urolige dyr er mer aggressive enn dyr som er trygge og komfortable med situasjonen. Derfor vil stressbelastningen under pålessing påvirke dyrenes atferd på dyrebilen 

Bondens rolle for dyrevelferd under transport  #

Det viktigste tiltaket storfebonden kan gjøre for å bedre dyrevelferden under transport, er å venne dyrene til flytting, håndtering og møte med nye miljøer. Mange har rutine for å flytte oksekalver og kviger på oppfôring til nye binger etter hvert som de vokser. Dette gjør at de blir vant til å forlate trygge miljøer og møte noe nytt. 

Det er også viktig at veien dyrene skal gå ut av fjøset har gode gulv som ikke er glatte, og at den er avgrenset med grinder i en drivgang. Det er en stor fordel om drivgangen har tette vegger for å unngå forstyrrelser, og at det er god og gradvis økende belysning. Det bør være en oppbygd rampe som gjør at dyrene kan gå flatt eller lett stigende inn på dyrebilen.

Pålessing og håndtering i forkant av pålessing #

Dyr som er vant til håndtering, nærkontakt med folk og møte med nye miljøer, er mer robuste og reagerer mindre under håndtering. Ungokser og en del kviger er lite håndtert og sjelden vant til nye miljøer. Dette gjør at de ofte blir utrygge under pålessing. 

Melkekyr er mer vant til flytting og nye miljøer og blir lite påvirket av utdriving fra fjøs og inn på dyrebil.

Kan alle dyr transporteres? #

Dyreeier har plikt etter regelverket til å vurdere dyrenes tilstand før transport og informere om dette ved innmelding og ved pålessing. Det er visse tilstander som gjør at dyrene ikke er transportdyktige. Disse må produsenten kjenne til:

• Dyr som har mindre enn 28 dager til kalving
• Sju dager etter kalving
• Dyr med åpne sår
• Kyr og kviger med skjedeframfall som er synlig også når dyret står eller går
• Endetarmsframfall
• Dyr som ikke tar støtte på alle fire bein, som ikke kan reise seg selv eller som har tydelige problemer med å gå
• Dyr som er påkjent, dehydrert, har feber eller er sterkt avmagret
• Dyr med svært vanskelig lynne og som er farlige for folk og andre dyr

Se det digitale mikrokurset: Innmelding og levering av slaktedyr (learn.didac.no)

Melking før levering #

Det er et krav at melkekyr i høylaktasjon skal melkes minst hver tolvte time, men melking i fremmed miljø på slakteriet er sjelden en god løsning. Den beste måten å etterkomme kravet på er derfor å melke kyrne rett før henting og slakte dem senest tolv timer etter siste melking, eller først på morgenen ved overnatting.

Tilrettelegging for dyr med avvik #

Selv om et storfe ikke er helt friskt, kan det likevel hende at det er transportdyktig dersom transporten tilrettelegges. Slik tilrettelegging innebærer at dyret får god plass eller er alene i rommet. 

Skal sjåføren kunne transportere slike dyr, må man informere om dyrets tilstand ved innmelding og gi informasjonen til sjåføren før pålessing.

Slike tilstander kan være:

• Eldre kyr i dårligere kondisjon
• Tynne og svakere kyr
• Dyr med knekte horn
• Dyr med mild halthet, men som tar god støtte på foten (halthetsgrad tre)
• Andre tilstander som svekker dyret og gjør det mindre robust for transport

Stress og kjøttkvalitet #

Spisekvalitet blir blant annet bestemt av dyrets energilager på slaktetidspunktet. Ulike former for stress tapper disse lagrene, og det tar opp mot en uke før energilagrene er fylt opp igjen. Man bør derfor unngå stressende håndtering omtrent en uke før slakting. Eksempler på slik håndtering er:

• Omgruppering av ungokser/oksekalver
• Sanking, driving, veiing eller sortering
• Oppbinding av dyr som aldri har stått bundet
• Avvenning av ammekalver

Slaktehygiene og fôring før levering #

Dyr som går på godt beite eller sterk fôring helt fram til levering kan være vanskeligere å slakte hygienisk på grunn av fersk avføring. I tillegg til flere bakterier på slaktet, vil slakteren ofte bruke mer tid på slakting av disse dyrene. Ofte må man sette i verk ulike tiltak for å oppnå god slaktehygiene. Vurder derfor å sette slaktedyr som står på sterk fôring med mye kraftfôr på mer fiberrikt grovfôr uten kraftfôr en–to døgn før levering.

Lyder og bevegelser i bilen  #

Når dyrebilen starter kjøringen, vil dyrene fort venne seg til lyder og bevegelser i bilen. For dyr som aldri er transportert før, vil det ta lengre tid. Under kjøring er det sjelden storfe slåss, men så fort bilen stopper, kan det bli uro mellom dyr fra ulike sosiale grupper.

Den fysiske påkjenningen er liten for sterke, robuste og unge dyr. Eldre og tynnere kyr er mer utsatt for den fysiske påkjenningen, særlig dersom de står sammen med dominante og sterkere kyr. Det er derfor viktig at slike kyr får god plass og egnet selskap.