Trygg og smittesikker inn- og utlasting

Å legge godt til rette for flytting av storfe inn og ut av husdyrrom har mange fordeler:

• Smittesikkerhet – sjåføren av dyrebilen trenger ikke å gå inn i fjøset
• Tryggere og sikrere håndtering av dyr for alle som er involvert
• Kryssende trafikk kan i større grad unngås ved at dyrebilen ikke laster av og på dyr i områder rundt fjøset som primært har andre funksjoner
• Redusert smittefare og dermed redusert fare for introduksjon av sjukdom og påfølgende økonomiske tap
• En god lasteplass reduserer lastetiden, gir mindre stress for dyrene og bidrar til effektiv inntransport

Smittesikker utlasting #

Mange har i praksis erfart at introduksjon av hoste- eller diaréutbrudd i besetningen kan knyttes til levering eller mottak av dyr, enten det skyldes at dyra var sjuke eller sjåførene var bærer av smitte mellom fjøs. Det samme gjelder ringorm.

Et smittesikkert utlastingssystem må sikre:

• at dyretransportøren ikke må inn i fjøset for å hente dyr
• at besetningens eget personell ikke går tilbake til fjøset etter å ha vært inne på dyrebilen, eller vasker seg og skifter før de går tilbake i fjøset
• at dyr ikke snur og returnerer fra dyrebilen og tilbake til fjøset

Dette er krav som er utfordrende for mange, ikke minst fordi det oppleves som en trygg og god ordning at dyretransportøren henter dyra i fjøset. Men fra et smitteperspektiv er dette en av de store risikofaktorene. Det er helt nødvendig å endre denne praksisen om man skal sikre egen besetning mot smitte. Det er derfor viktig å finne enkle, praktiske ordninger i det enkelte fjøs. 

Det er også viktig å huske på at den totale risikoen for smitte er summen av alle enkeltfaktorer og -hendelser. Om dyretransportøren må inn i fjøset for å bistå med ett vanskelig dyr en gang, er det en langt lavere risiko over tid enn om sjåføren alltid er inne og henter dyr.

Etter transport av dyr, bør drivganger og lasterampe vaskes. Dersom dyrebilen legger fra seg en stripe med strø på et sted der dyr eller gårdens folk kan spre det videre, så bør dette fjernes eller strøs med leska kalk. 

Atferd #

Storfe er flokkdyr der flokken lever og innordner seg i et rangsystem. Det er viktig at røkteren markerer seg som en dominant leder i en slik flokk. Dette vil påvirke og lette arbeidsoppgavene med flytting og stell av dyrene. Skulle storfe oppleve fare, tyr de helst til flokken. Men blir de alene, kan de flykte, innta en aggressiv holdning eller angripe. Det er derfor viktig å kjenne kroppsspråket til dyrene.

Det er viktig at storfe venner seg til at de flytter seg når man signaliserer dette. Bruk alltid en forlengelse av armen når du håndterer storfe, f.eks. et plastrør eller lignende. Denne kan man bruke til å pirke borti dyra man ønsker å flytte. Et plastrør eller pinne gjør deg også større og mer dominant og leder dyra lettere vegen du vil. 

Det er viktig å kjenne til når du skal legge press på dyra og når du skal trekke deg tilbake og avlaste press. Storfe som vegrer seg for å gå vil gjerne bli vanskelig å kontrollere om du presser de for hardt. Ta heller noen steg tilbake til de har roet seg og er trygge på at de kan gå videre. 

Storfeets evne til å oppfatte omgivelsene #

Storfeet har et stort synsfelt. De kan se 330 grader, men har et dårlig dybdesyn. Med et begrenset dybdesyn vil storfe oppfatte terskler, høydeforskjeller og ujevnheter i underlaget som et problem. Derfor må underlaget ha en mest mulig plan overflate. 

Ved flytting av storfe er det viktig at underlaget er sklisikkert og ensartet. Personer som behandler dyrene må opptre rolig. Flis eller sand i drivganger bidrar til friksjon og er mer likt underlaget i bingen.

Hørselen er godt utviklet hos storfe, og de kan høre høye lydfrekvenser bedre enn mennesker.

Flytting av dyr ut av bingen #

Bingen er et trygt område for dyra. Plassering av porten har stor betydning for hvor lett dyra forlater bingen. Plasser porten i et hjørne. Den kan gjerne slå inn i bingen slik at dyret går langsmed porten på vei ut.

Drivganger #

For å få til en god dyreflyt mot utlastingsrampen, er det en fordel med rette drivganger. Bredden på drivgangen må være slik at dyret ikke kan snu seg, det vil si ca. 0,8-0,9 meter. Dyr som regelmessig flyttes er lettere å håndtere. 

Hvis det er mulig å planlegge driften slik at dyr flyttes opp mot utlastingsrampen etter hvert som de vokser, er dette en fordel. 

Ulike fjøsløsninger gir ulike plasseringer av drivganger. I fjøs med liggebås vil det være naturlig med driving av dyr i etearealet. Da stilles andre krav til drivgangareal enn 0,8-0,9 meter. Ved løsninger med tråkkutgjødsling er det ofte naturlig å ha strø- og drivgang i bakkant av bingen. 

Utlastingsrom #

I besetninger der mange dyr leveres samtidig, vil den beste løsningen være et utlastingsrom. Dette er en overbygd og lukket lasterampe.

Port mellom fjøs og utlastingsrom stenges slik at smitte fra bil til fjøs unngås.

Blir dyr stående lenge i dette rommet, må det være tilgang på drikkevann. Dersom besetningen disponerer en egnet dyrehenger, kan det være en rimelig og god løsning å bruke denne som utlastingsrom. I andre tilfeller kan løse grinder være fungere godt. Grinder bør kunne festes slik at ikke dyra skyver de ut av stilling og lager støy og uro. 

Lasterampe #

Dyrebilen har en bredde på 2,5 meter. Lasterampen bør derfor ha en bredde på minimum tre meter. Selve størrelsen på lasterampen vil være avhengig av hvor mange dyr som leveres og hvordan oppbevaringsbinger og drivganger er utformet inne i fjøset. 

Rekkverket på selve rampen bør være tett slik at dyra ikke forstyrres av ting på utsida av rampa. Minstehøyden bør være 1,6 meter, og det bør være en rømningsvei for folk. Rømningsveien kan være en åpning mellom rekkverket og veggen med en lysåpning på 35 cm. 

Anbefalt høyde på rampen er mellom 0,4 og 0,8 meter. Stigning opp på bilen skal ikke overstige 20 grader og krever underlag med god friksjon på selve lemmen.

Plass rundt driftsbygningen #

Ved nybygg og ved endring av transportveier er det viktig å tenke på god logistikk. Av smittehensyn er det gunstig med minst mulig kryssing av ulike transportsoner. Eksempelet viser egen transportvei for dyretransport.

Hva kreves av plass for dyrebilen? #

Transport av dyr krever plass til dyrebilen. En vanlig dyrebil har en bredde på 2,5 meter og en lengde på om lag 13 meter, men mange steder brukes dyrebiler med tilhenger eller semitrailer som er lengre vesentlig lengre. 

Beste løsning for å sikre god framkomlighet, er at dyrebilen kan kjøre rundt fjøset for å rygge inntil rampen. Fri høyde som dyrebilen trenger er 4,5 meter. Med denne størrelsen kreves det god planlegging av veien til og fra fjøset. 

Planlegging av veier vil være ulikt fra gård til gård, men det er noen fellesmomenter:

1. Smitte; dyrebilen skal krysse færrest mulig andre transportveier som berører fjøset
2. Godt grunnarbeid, god drenering og god bæreevne på veien
3. Lastepunktet skal være oversiktlig å rygge inntil
4. Veien til og fra fjøset skal være fri for trær og greiner som kan skade dyrebilen eller hindrer god sikt
5. Grinder på lasterampe skal lett kunne tilsluttes lastelemmen på dyrebilen
6. Siden storfe reagerer på miljøendringer som vind og nedbør, bør lastepunktet plasseres mest mulig i ly og under tak.  

Forebygg smitte #

• Reduser innkjøp av livdyr så mye som råd
• Fôrer du fram kalv, så forsøk å begrense deg til faste leverandører av kalv
• Et stabilt godt utlastingsopplegg som gjør dyrebilsjåføren overflødig i fjøset, er bra for både HMS, dyrevelferd og smitterisiko