Smittevern for storfe

Norske storfe har en unik helsestatus sammenlignet med store deler av verden. Vi har frihet for mange alvorlige sjukdommer som eksisterer i store deler av verden. Dette er oppnådd gjennom bøndenes forebyggende helsearbeid, aktiv overvåkning og sjukdomsbekjempelse, strengt regelverk, minimalt med import av levende dyr, god avl med fokus på god helse. Å bevare den gode helsa er en kontinuerlig jobb.

Smittevern innebærer gode smittesluser for dyr og personell, fravær av kjøp av livdyr, gode og konsekvente rutiner for fjøsvandrere som veterinærer, klauvskjærere, inseminører, dyrebilsjåfører, og enhver annen som beveger seg mellom besetninger. Disse rutinene skal gjelde for ALLE og ALLTID. 

Konsekvensene av snarveier – «skulle bare»-tankegangen - kan bli en kostbar erfaring, da sjukdomsutbrudd kan koste flere hundretusen kroner i redusert produksjon og fruktbarhet, utrangering og økt dødelighet. I tillegg kan utbrudd av listeførte sjukdommer medføre båndlegging og sanering. 

Det er viktig å ha gode og faste rutiner i husdyrromet dersom sjukdom oppstår i besetningen. Dette kan hjelpe til å begrense sjukdomsomfanget i besetningen.

Eksternt smittevern #

For å begrense smittefaren inn i og ut av dyreholdet, skal inngangspartiet til husdyrrom være utstyrt med smittesluse. Det er ingen fasitsvar for hvordan ei smittesluse skal se ut. Hvor den befinner seg og hvordan en smittesluse utformes er avhengig av praktiske forhold og produksjonsform. Det viktige er at den fungerer i praksis. 

Smitteslusen skal utgjøre et tydelig skille mellom husdyrrommet/husdyrsonen og gården ellers. Det optimale er at smitteslusen utgjør et eget rom der det er klart skille mellom sonene. Praktiske forhold tilsier likevel at slusen også kan være et avgrenset areal uten å være et eget rom i bygningen. Slusen skal helst være i umiddelbar tilknytning til inngangen til husdyrrommet/-sonen med mindre dyrene går på utegang året rundt.

Dyretransport-, tankbilsjåfører og lignende skal i prinsippet ikke inn i husdyrrommet. Dersom de må inn i husdyrrommet, skal smitteslusen benyttes. Tankbilsjåfør skal ha adgang til melkerom og melketank på en måte som er smittemessig forsvarlig.

Livdyrhandel gir stor risiko #

Innkjøp av dyr, lån av dyr i perioder eller annen tett kontakt med andre besetninger er den viktigste risikofaktoren for smittsomme sjukdommer inn i besetningen. Noen tiltak kan settes i verk for å redusere risikoen. Les mer om livdyrhandel og tiltak for å redusere smitterisiko:

Smittesluse for personell #

Fysisk skille som definerer ren og uren sone  #

Dette er det viktigste elementet i ei smittesluse. Det skal være, helst fastmontert, fysisk hinder som skiller mellom sonene. Det er en fordel om dette går ned til gulvet. Et tapeskille eller malingsstrek på gulvet er ikke tilstrekkelig. Et fysisk hinder kan bestå av en vannfast finerplate, benk eller tilsvarende bildet. Det er funksjonelt å ha golvrister på begge sider av hinderet, hvor en kan stå i sokker. Uren sone skal være stor nok til å ta av og på seg fottøy og yttertøy. Smitteslusa skal til enhver tid være ryddig og godt rengjort, både ren- og uren sone. 

Egen eller felles inngang for gårdens personell og besøkende #

Gårdens personell må enten ha egen inngang eller bruke smitteslusa konsekvent. Hvis de bruker egen inngang må persontrafikken i denne være tydelig adskilt fra persontrafikken med besøkende som benytter slusa, inntil en kommer inn i ren sone. Dette er viktig for å unngå kryssende personbevegelser i uren sone. Gjødselrester og annet smittefarlig avfall fra besetningen, skal ikke finnes i arealet der besøkende parkerer og går inn i bygningen. Det sikreste er at også gårdens eget personell skifter i smitteslusa.

Egne, reine klær og fottøy for besøkende  #

Egnede klær er rein gummi-/nylonfrakk, eller bomullsfrakk som når ned til under støvlekant, eller kjeledresser. Egnet fottøy er gummistøvler med vernetå, som er rene innvendig og utvendig. Det bør finnes støvler i ulike størrelser tilpasset behovet til de som rutinemessig er på besøk. Støvlene bør stå i varmt rom eller på varmerist. Støvlene må kunne nås fra soneskillet. Engangs overtrekksutstyr er et dårlig alternativ for dem som skal jobbe i besetningen, men er et alternativ for grupper av besøkende og ved smittsom sykdom i besetningen. 

Varmt og kaldt vann, såpe, tørkepapir og plass til å sette utstyr i smitteslusa  #

Holdforskriften krever at det skal være vaskeplass med varmt og kaldt vann og mulighet for støvlevask. På vaskeplass skal det alltid finnes såpe, tørkepapir og egnet hånddesinfeksjonsmiddel. Vaskeplassen skal ligge i besetningens rene sone, i nærheten av smitteslusa. Hvis det ikke er mulighet for å vaske hender i uren sone, skal det være mulighet for hånddesinfeksjon og papir i dette området. Det skal være mulig å sette fra seg utstyr som koffert etc. i smitteslusa. 

Det enkleste er en benk/hylle som står i skillet mellom sonene. I smitteslusas rene sone bør det finnes en vaskbar kurv eller lignende for å ta med seg utstyr inn i besetningen.

Inn- og utlasting av dyr  #

For at inn- og utlasting av dyr skal kunne foregå på en trygg og smittesikker måte, bør du tenke både på atferdstrekk hos dyrene, god planlegging for driving både inne i fjøset og ut mot dyrebilen i tillegg til smittevern.

Tydelig definert ren og uren sone #

Inn- og utlastingsrom/området skal ha en tydelig definert rein og urein sone. Hensikten med kravet er at dyrebilsjåfør ikke skal inn i ren sone (besetningen) ved inn- og utlasting av dyr, for å hindre smitteoverføring. 

Sjåfør kun i urein sone?  #

En utlastingsbinge/rampe, et utlastingsrom eller en dyrehenger vil kunne redusere behovet for at dyrebilsjåfør må inn i fjøset. Slike områder må alltid vaskes og desinfiseres etter bruk. Hvis dyrebilsjåfør unntaksvis (i vanskelige enkelttilfelle) må inn i husdyrrommet skal sjåføren skifte til gårdens rene klær og støvler ved inngang til besetningens rene sone. Besetningen bør ha passende støvler og tøy. Klær og skotøy rengjøres etter bruk. 

Gårdens personell må i smittesluse etter å ha vært i dyrebilen #

Faren er den samme som om sjåføren har vært inne i besetningen. Det er derfor et krav at dyreeier må skifte fottøy og klær før vedkommende returnerer til ren sone.

Dyr skal ikke kunne returnere til fjøset  #

Dette kan sikres på flere måter. En utlastingsbinge/rampe, et utlastingsrom eller en tilhenger for dyr, vil sikre dette. Hvis besetningen ikke har slike løsninger, vil etablering av drivganger som er så smale at dyra ikke kan snu, være ett alternativ. Det kan gjøres ved å bruke eksisterende drivganger og grinder (eks. lette metallgrinder) mot rampe på dyrebil. Der slike løsninger ikke lar seg etablere vil utlasting av ett og ett dyr redusere sjansen for retur fra bilen 

Møkk- og strørester må uskadeliggjøres  #

Dette smittefarlige avfallet skal samles opp og fjernes både fra uteområdet og evt. utlastingsareal/ henger, slik at det ikke kan medføre smittefare i egen eller andres besetninger.

Internt smittevern #

Internt smittevern handler om sjukdomsforebyggende tiltak ved sjukdom i besetningen. Ved å ha gode og faste rutiner ved sjukdom i besetningen kan du forebygge ytterligere smittespredning til resten av besetningen. 

Isoler sjuke dyr #

Isoler alltid dyr hvor det mistenkes smittsom sjukdom da disse vil være en smittekilde for resten av besetningen din. Jo tidligere et sjukt individ skilles fra resten av besetningen jo større er sannsynligheten for at smittespredningen begrenser seg. 

Jobb fra yngre til eldre  #

Ha som fast rutine at det jobbes fra de yngste til de eldste. De yngste dyrene er ekstra sårbare og mottakelig for smittestoffer ettersom de har et immunforsvar som er under utvikling. I tillegg er det en sårbar tid de første ukene og månedene i kalvens liv ettersom det er en fase med store endringer som avvenning, forendringer, avhorning, flytting til nye binger, etc. og alt dette gjør at de er mindre rustet til å bekjempe infeksjoner. Eldre dyr har blitt eksponert for langt flere smittestoffer og kan dermed være en smittekilde til kalvene, men dette kan forebygges i langt større grad ved gode rutiner i eget fjøs.

Sjuke dyr til slutt #

Dersom det er mulig, er det anbefalt å avslutte med sjuke dyr da de kan være en smittekilde for andre dyr i besetningen. Dette vil ikke alltid være gjennomførbart ved akutte tilfeller. 

Eget utstyr for sårbare grupper #

For sårbare og utsatte dyregrupper/individer er det lurt å ha eget utstyr ettersom de er mer mottakelig for sjukdom. Dette gjelder spesielt kalver og kalvende kyr, sjuke og skadde dyr. Utstyr som brukes i andre deler av husdyrrommet kan potensielt dra med seg smitte til disse gruppene og forårsake sjukdom som kunne vært unngått. 

Gode rengjørings- og hygienerutiner #

Det er viktig for alle dyrene i besetningen at det utøves gode og gjennomtenkte rutiner ift. rengjøring og hygiene. Enkelte punkter er mer kritiske enn andre som foring og drikkepunkter, sjukebinger og kalvingsbinger. Disse bør rengjøres regelmessig og grundig da smittepresset fort kan bygge seg opp. Godt smittevern handler om å bryte smittepresset og forhindre sjukdom som kan forebygges. 

Bingesammensetning og låste puljer #

For kalver er det viktig med gjennomtenkte bingesammensetninger. Kalver bør kun oppstalles med andre kalver som er av relativt lik størrelse og alder. Dersom enkelte kalver er betydelig mindre enn andre i bingen vil de fort bli sist til ressursene som mat og drikke, og de vil ofte bli «tapere» i gruppa. Dette kan fort medføre stress, redusert motstandskraft mot smittestoffer og økt risiko for sjukdom. 

I tillegg er det fordelaktig med låste puljer da dette gjør at immunstatusen i gruppa fortere etableres og forhindrer introduksjon av nytt smittestoff. Dersom det er kontinuerlig flyt med nye kalver inn i bingen kan dette bidra til at nye smittestoffer kommer inn, og sjukdomsforekomsten øker. 

God helseoversikt i egen besetning #

Ved å god innsikt i egne dyrs helse er det lettere å være i forkant av sjukdom og smittespredning. Eksempelvis vil regelmessig sjekk av besetningens klauv- eller jurhelse bidrar til innsikt i egen besetnings helse. 

Det er alltid lettere å jobbe forebyggende enn å drive brannslukking. Jo tidligere sjukdom eller smittestoffer avdekkes, jo bedre er forutsetningen for at det kan bekjempes/håndteres. 

Smittevern på fellesbeiter #

Smittevern på utstilling #

  #