Vomforstyrrelser hos lam

Ved fødselen er formagene (vom, nettmage, bladmage) svært lite utviklet, og ikke i funksjon. I løpet av noen uker skal lammet utvikles fra å være et tilnærmet en-maget dyr til å bli en drøvtygger med en velfungerende vom. 

Det er naturlig for lammet å drikke små porsjoner mjølk ofte, og det er naturlig at de ganske tidlig begynner å ta til seg små mengder av annet fôr, høy eller gras. I denne overgangsperioden, når formagene utvikles og vomma blir funksjonell, kan det oppstå flere fordøyelsesproblemer.

Sur vom og vomforråtnelse er vanskelig å skille på kliniske symptomer, men sistnevnte oppstår ofte litt seinere. 

Sur vom #

Årsak #

Dersom formagene har begynt å utvikle seg kan for store volumer med mjølk resultere i at deler av mjølka havner i vomma. I vomma vil ikke mjølka fordøyes på riktig måte, men brytes ned til mellom annet mjølkesyre som gir lav pH i vomma. Denne lave pH-en vil også hos lam føre til redusert funksjon av de funksjonelle cellolytiske bakteriene. Det er særlig kopplam som er utsatt for dette.

Symptomer #

Lamma blir ofte utrivelige, “sid-vomma” og har ofte diaré. Lamma blir ofte satt varig tilbake i utvikling når slike problemer oppstår.

Vomforråtnelse #

Årsak #

Normalt er pH i vomma hos unge dyr i nærmest nøytral. Ved vomforråtnelse, eller alkalisk indigestion, vil oppvekst av feil type mikroorganismer i vomma forårsake forråtnelse. Denne vomfloraen kan komme fra fôr av dårlig kvalitet, ureine bøtter eller skittent miljø. 

På grunn av driftsformen i Norge, der lamma som regel kommer tidlig ut på beite, er dette vanligvis ikke et stort problem. Kopplam kan imidlertid være mer utsatt.

Symptomer #

Lamma blir gradvis slappe og utrivelige og side i buken. Ved obduksjon kan man merke at vominnholdet lukter vondt, nærmest råttent. På levende dyr går det an å ta opp en prøve av vomsafta med sonde eller via kanyle rett inn i vomma. I en slik prøve finner man en vomflora som nærmest er fri for de gunstige mikrobene, og vomsafta lukter vondt.

Behandling #

Fordøyelsesproblemer, både sur og alkalisk indigestion, hos unge lam kan være vanskelige å hanskes med. Har lamma blitt sjuke, må fôringa rettes opp. Vomskylling og tilførsel av vomsaft fra en frisk sau i besetningen kan forsøkes, men er i praksis lite aktuelt. Det viktigste er å forebygge tilstanden.

Forebygging #

Det er viktig at den hygieniske kvaliteten på fôret lamma spiser er god, og at de får tilgang på både kraftfôr og grovfôr så tidlig som mulig. Videre må en sørge for at de får mjølk av god kvalitet og i små porsjoner.

Godt renhold av utstyr som benyttes til mjølkefôring er avgjørende.

Bruk mjølk eller mjølkeerstatning av god kvalitet, erfaringsmessig fungerer syrnet mjølk/mjølkeerstatning best

Lamma skal suge i seg mjølka for å sikre at mjølka havner i løpen (flaske eller bøtte med smokker, «lammebar» eller lignende). Åpningene i smokkene bør ikke være for store. Det er bra at lamma må bruke litt tid på å suge. Kontroller jevnlig at smokkene fungerer som de skal.

Dyra bør få tilgang på grovfôr og litt kraftfôr av god kvalitet så tidlig som mulig: fint grovfôr (høy eller gras) og kraftfôr tilpasset lam. Introduseres dette tidlig selv om lamma bare vil nippe til det i starten. Etter hvert vil de gradvis ta opp mer og mer, omtrent slik det skjer under naturlige forhold.

Alle fôrendringer (nytt fôr, endringer i mengde) skal skje gradvis.

Unngå at kopplam drikker for mye mjølk om gangen:

• Kontinuerlig, fri tilgang på mjølkeerstatning fungerer erfaringsmessig bra
• Alternativt kan man fordele mjølkefôringa på minst fire mål per dag
• Det viktigste er at lamma ikke er så sultne ved fôring at de drikker alt for mye på en gang.

• Enteritter forårsaket av bakterier og virus