Koksidiose hos sau

Koksidier er parasitter av slekten Eimeria og er vertsspesifikke som vil si at de kun gir sjukdom hos sau. Smitte tas opp via oocyster som skilles ut av smittede dyr. Oocyster av koksidier er svært motstandsdyktige, og kan overleve opptil to år på beite og i miljøet der dyra oppholder seg. Lam som går forholdsvis lenge inne, særlig på talle, kan også bli smittet og utvikle klinisk koksidiose inne. 

Smitten kan også finnes på fjellbeite, og det er sett at sjukdom kan oppstå på fjellbeiter hvis lamma ikke har opparbeidet sterk nok immunitet på hjemmebeite. Dette ser imidlertid ut for å forekomme sjelden.

Årsak #

Det finnes ulike arter av Eimeria hos sau, som igjen har ulik grad av patogenitet. De mest aktuelle patogene artene hos sau er Eimeria ovinoidalis og Eimeria crandallis. De ulike koksidieartene utvikler seg i spesifikke steder i tarmen. Her gjennomgår de flere utviklingstrinn før oocyster skilles ut med avføringen. Oocystene blir først smittsomme etter at de har sporulert i miljøet i løpet av 1–3 døgn. Smitteutskillelsen starter et par uker etter at lamma er smitta, og varer som regel bare i noen få dager.

Symptomer #

Koksidier gir skade på tarmen i ileum og caecum, noe som kan gi en kraftig diaré. Blødninger i tarmen kan gi svart farge på avføringen. Høyt væsketap kan føre til en rask og alvorlig dehydrering hos lammene, som er den vanligste årsaken til dødsfall. Lam som overlever infeksjonen vil fremdeles ha skader på tarmen og kan bli satt kraftig tilbake i tilvekst og trivsel. Hardt rammede lam vil trolig aldri ta igjen den tapte tilveksten. 

Immunitet mot koksidiose utvikles raskt og gir god, livsvarig beskyttelse mot den spesifikke Eimeria-arten dyret har vært eksponert for. Sjukdom forekommer ved høyt smitteopptak, for eksempel rett etter beiteslipp. Lam som slippes ut sent på våren kan bli eksponert for beiter der smittepresset har økt gjennom sesongen som følge av utskillelse fra andre dyr. Koksidiose kan også utvikles hos lam med nedsatt motstandskraft. Lam som har fått utilstrekkelig med råmelk eller er i dårlig form grunnet lite fôropptak etc er ekstra utsatt for å utvikle sjukdom. 

Diagnostikk #

Diagnosen stilles ved telling av oocyster i feces, og oppgis i prøvesvar som antall oocyster per gram (OPG). Koksidier produserer mange egg og tallene er langt høyere enn for rundorm-egg. Basert på antallet kan prøvesvaret også oppgis som sparsomt/moderat eller rikelig. Mikroskopisk undersøkelse av direkte utstryk fra ileumslimhinna kan utføres i døde dyr. For en sikker diagnose bør en også artsbestemme oocystene etter sporulering. I praksis er artsbestemmelse først og fremst aktuelt når avføringsprøven ikke gir et klart svar på om koksidier er årsaken til sjukdom. Dette kan være tilfeller der det også påvises andre smittestoffer som kan gi diaré hos lam på vårbeite, for eksempel Nematodirus battus, eller når sjukdom oppstår på et tidspunkt som ikke er typisk for koksidiose.

Hos koksidier skjer mesteparten av oocysteutskillelsen i løpet av et kort tidsrom. Prøver tatt før eller etter denne perioden vil inneholde relativt få koksidier, og oocystetallet vil derfor ikke nødvendigvis samsvare med alvorlighetsgraden av sjuikdomsbildet hos dyret. Dette gjør det utfordrende å bruke avføringsprøver som grunnlag for å vurdere behandlingsbehov hos lam på vårbeite. Prøvetaking er derfor mest relevant i forbindelse med sjukdomsutbrudd, der resultatene kan bidra til å bekrefte eller avkrefte koksidiose som årsak til symptomene.  

I et sjukdomsutbrudd bør avføringsprøver tas tidlig i forløpet, da oocysteutskilling kun foregår i 1-2 uker med en topp etter 3-4 dager.  Funn av mer enn 50 000 OPG tyder på at smitten føre til redusert tilvekst og økonomisk tap, mens tall i overkant av 100.000 tyder på kraftig infeksjon. Det er ikke uvanlig med > 1 000 000 OPG. 

Et lavt funn av oocyster trenger derfor ikke bety at eventuell sjukdom ikke er forårsaket av koksidier. Lam kan ha diaré og krepere av koksidiose før oocyster opptrer i feces.

Friske lam og voksne dyr kan også skille ut en del oocyster. Disse er vanligvis uten klinisk betydning.

Behandling #

Toltrazuril er et parasittmiddel som brukes spesifikt mot koksidiose, og finnes i preparatene Baycoxine® og Chanox®. 

Forebyggende behandling #

Forebyggende behandling mot koksidiose er aktuelt i besetninger der koksidiose er et påvist problem, basert på diagnostikk og tidligere erfaringer i besetningen. Det er nødvendig å bruke i mange norske besetninger.

Målet med forebyggende behandling er å gi behandling på et tidspunkt der lammene allerede har vært eksponert for parasitten og er i ferd med å utvikle immunitet, men samtidig hindre videre utvikling av infeksjonen før de blir klinisk sjuke. Det finnes forskjellige behandlingsregimer som kan brukes, alt ettersom når sjukdom oppstår i besetningen. Lammene bør i alle tilfeller være minst 2-3 uker ved behandling. Yngre lam har begrenset smitteopptak på beite og et umodent immunforsvar.

1. Behandling av lam fra en uke etter beiteslipp (dag 7)

Aktuelt i besetningen der smitte forekommer på beite og sjukdom vanligvis opptrer etter 2-3 uker på beite. 

2. Behandling ved beiteslipp (dag 0) 

Dette kan være aktuelt i besetningen der lam har gått inne på talle og blitt eksponert for parasitten i fjøset.

Behandling med toltrazuril på dag 0 viste seg å fungere godt i forsøk. På grunn av de praktiske fordelene denne behandlingsstrategien gir, er dag 0 behandling blitt utbredt i praksis. Man må imidlertid være spesielt påpasselig når man endrer behandlingspraksis på denne måten, og følge med på at behandlingsregimet fungerer i den enkelte besetning. Ved behandling av unge lam (< 2 uker) ved beiteslipp kan det oppstå risiko for at effekten av medisinen avtar når smittepresset blir høyt noen uker senere, slik at koksidiose likevel utvikles i etterkant.

Merk: Det er under normale driftsforhold aldri nødvendig å behandle voksne dyr eller lam om høsten mot koksidier.

Behandling av klinisk sjuke #

Ved behandling av klinisk syke lam er væskebehandling det viktigste tiltaket. Diaré fører til tap av bikarbonat, og lammene bør derfor helst få tilført væske som inneholder dette. Perorale rehydreringsløsninger brukes lite til lam, og kunne nok gjerne vært brukt mer.

I tillegg til væskebehandling bør en også ved klinisk sjukdom bruke koksidiostatika, da dette vil stoppe videre utvikling av koksidiene i tarmen.

Forebygging #

Den beste måten å forebygge koksidiose er å sikre opptak av tilstrekkelig råmelk av god kvalitet samt tidlig utslipp av lam på beiter som ikke er utsatt for et høyt smittepress. Dette kan bidra til at lammene utvikler immunitet ved at de eksponeres for et smittepress de tåler, uten at det fører til klinisk sjukdom av betydning.  Forebyggende behandling med koksidiostatika (se over) og gjennomtenkt bruk av beitene er de viktigste tiltakene.

I fjøset er god hygiene på fôrbrett og drikkekar rene for avføring viktige forebyggende tiltak

Beitebruk #

• Ved bruk av samme vårbeite år etter år vil smittepresset kunne bygge seg opp. Aller størst smittepress vil det være på beiter der det gikk lam med klinisk koksidiose våren før. 
• Ved skifte av vårbeiter annethvert år vil smittepresset reduseres betraktelig. Ved slik veksling mellom vårbeiter vil det fremdeles være nok oocyster i beitet til at lamma utvikler immunitet, samtidig som smittepresset holdes lavt slik at man unngår en klinisk sjukdom. Hvis lamma slippes på helt reine beiter vil ikke immunitet utvikles, og lamma kan bli sjuke på et senere tidspunkt dersom de flyttes til et beite med stort smittepress.
• Ikke la lam beite mer enn 2 uker på samme beite.
• Unngå fuktige områder med lite gress og mye jord/søle. Oocystene overlever i jord og disse stedene vil derfor være “hot spots” for opptak av smitte. Slike områder kan med fordel gjerdes inn slik at lamma ikke har tilgang på slike områder før de har oppnådd immunitet.
• Lam med jernmangel i større grad vil rote jorda, og opptak av oocyster kan dermed være en uheldig konsekvens av jernmangel. Det er ikke undersøkt om tilskudd av jern forebygger koksidiose, men i problembesetninger kan det vurderes som et tiltak.

Differensialdiagnoser #

Nematodirus battus

Kryptosporidier

Koli-infeksjoner

Virusdiaré (unge lam)

Lammedysenteri (uvanlig i Norge)

Fôringsbetinget diaré

Vomforstyrrelser hos lam