Diagnostikk av innvendige parasitter hos sau

• Prøvetaking utføres på hovedsakelig lam første uka etter sanking om høsten.
• Bør helst vente et par dager etter sanking, fordi stress kan øke eggutskillingen
• Aktuelt ved mistanke om parasittproblemer i utmark (dårlig tilvekst, diaré og evt. tap av lam).
• Formål: Vurdere smittepress i utmarka, og om lammene trenger behandling for å sikre nødvendig tilvekst utover høsten.

• Søyer, både åringer og voksne, 1-2 uker etter lamming.
• Mest aktuelt ved Haemonchus-problemer, og for å vurdere effekten av innsettbehandling.
• Formål: Vurdere parasittbelastning og behov for behandling ved vårstigning hos søyene. Høye eggetall kan føre til nedsmitting av vårbeitene som er en risiko for lamma. Søyer kan også bli sjuke i denne perioden. 
• Vurdere effekt av innsettbehandling - høye eggetall tyder på at behandlingen ikke har god effekt.

• Formål: Vurdere årsak til diaré; koksidier og/eller N.battus.
  • Sjukdom oppstår vanligvis etter 2-3 uker på beite
  • Dersom lam har vært smittet inne med koksidier kan det skilles ut oocyster i den første perioden på beite
• Vurdering av eggetall for rundorm er ikke aktuelt på lam som har gått kort tid på innmarksbeite. 
  • Eggtallene endrer seg raskt i denne perioden etter hvert som lammene begynner å skille ut egg. Det har derfor liten hensikt å ta prøver hvis lamma har gått mindre enn 2-3 uker på vårbeite og ikke har symptomer på parasitter.

• Formål: Vurdere behandlingsbehov hos søyer før slipp i utmark. 
• Behandling er sjelden nødvendig, noe som kan bekreftes ved lave eggtall.
  • I mange beitelag behandles søyene mot rundorm før slipp i utmark. Ved bruk av denne praksisen skal det tas prøver for å sjekke om behandlingen er nødvendig
• Vurdering av eggetall for rundorm er ikke aktuelt på lam som har gått kort tid på innmarksbeite. 
  • Eggtallene endrer seg raskt i denne perioden etter hvert som lammene begynner å skille ut egg. Det har derfor liten hensikt å ta prøver hvis lamma har gått mindre enn 2-3 uker på vårbeite og ikke har symptomer på parasitter

• Søyer på innmarksbeite
  • Hvis det er praksis i flokken å behandle søyene på forsommeren, skal det tas avføringsprøver for å sjekke om dette er nødvendig.
  • Ved lave eggtall bør denne praksisen opphøre. Behandling er sjelden nødvendig, og mest aktuelt ved Haemonchus-problemer.
• Lam på innmarksbeite.
  • Aktuelle tidspunkt kan være ved symptomer, når de “vanlige” behandlingene skal gjennomføres for å vurdere behandlingsbehovet, eller i august (ofte høyest smittepress - spesielt ved mistanke om Hemonchus).

  • Ved bruk av innmarksbeite hele sommeren bør det tas prøver for å lage et behandlingsopplegg der man unngår unødvendig behandling.

     

Mange rundormarter har svært like egg som ikke kan skilles i vanlige undersøkelser, og de angis som strongylide-egg per gram (epg) i prøvesvaret. Dette omfatter de rundormene som har klinisk betydning hos sau (bl.a. Haemonchus contortus, Teladorsagia circumcinta og Trichostrongylus spp.), unntatt Nematodirus battus, som angis spesifikt i prøvesvaret. Strongyloides papillosus angis vanligvis i prøvesvaret, men har liten klinisk betydning. N.battus kan gi sjukdom hos unge lam på vårbeite eller på utmarksbeite, og er en viktig differensialdiagnose til koksidiose. Det er vanlig at lam, og av og til søyer, skiller ut litt N. battus, så det er eggtallet som må vurderes. 

Spesialfarging for påvisning av Haemonchus-egg kan bestilles som tilleggsundersøkelse, og bør gjøres ved problemer som samsvarer med infeksjoner forårsaket av denne parasitten og høye strongylide-eggtall (gjennomsnittlig eggtall > 2000 epg).

Eimeria-parasittene skiller ut oocyster, som oppgis i oocyster per gram avføring - opg.  Utskillelsen av oocyster er rikelig og tallene er derfor mye høyere enn for rundorm. Antall over > 100 000 opg som mye, men det kan komme opp i > 1 000 000. Det angis at oocyste-tall > 50 000 opg kan ha innvirkning på lammenes tilvekst og der for ha økonomisk betydning, selv om det ikke nødvendigvis fører til kliniske symptomer. Basert på antallet kan prøvesvaret oppgis som sparsomt/moderat eller rikelig fra laboratoriene 

Det er først og fremst artene E. crandalis og E. ovinoidalis som er patogene for sau. Basert på oocystenes størrelse og form vil man kunne identifisere artene, men artsdifferensiering er ikke en del av rutineundersøkelsen. Ved symptomer og høye oocyste-tall, er det sannsynlig at koksidier er årsak.

Lam utvikler raskt immunitet mot koksidier, og prøvetaking har derfor størst nytteverdi i oppklaring av sjukdomsutbrudd hos unge lam på vårbeite, og evt. utmarksbeite. Mesteparten av oocysteutskillelsen hos koksidier skjer i løpet av et kort tidsrom over 1-2 uker med en topp etter 3-4 dage. Prøver tatt før eller etter denne perioden vil inneholde relativt få koksidier, og oocystetallet vil derfor ikke nødvendigvis samsvare med alvorlighetsgraden av sjukdomsbildet hos dyret. Dette gjør det utfordrende å bruke avføringsprøver som grunnlag for å vurdere behandlingsbehov hos lam på vårbeite. Prøvetaking er derfor mest relevant i forbindelse med sjukdomsutbrudd, der resultatene kan bidra til å bekrefte eller avkrefte koksidiose som årsak til symptomene.  

Det er vanlig å finne litt oocyster hos voksne søyer (lave tall). Det er under normale driftsforhold aldri nødvendig å behandle voksne dyr eller lam om høsten mot koksidier.

Mikroskopisk undersøkelse av direkte utstryk fra ileumslimhinna kan utføres i døde dyr. For en sikker diagnose bør en også artsbestemme oocystene etter sporulering. I praksis er artsbestemmelse først og fremst aktuelt når avføringsprøven ikke gir et klart svar på om koksidier er årsaken til sjukdom. Dette kan være tilfeller der det også påvises andre smittestoffer som kan gi diaré hos lam på vårbeite, for eksempel Nematodirus battus, eller når sjukdom oppstår på et tidspunkt som ikke er typisk for koksidiose.

Angis som påvist i prøvesvaret, uten mengdeangivelse. Eggene finnes i leddene som ligger i avføringen og det er derfor tilfeldig om bendelorm påvises eller ikke i prøven. En vurdering av om man ser mye bendelorm-ledd på avføringen i beiteområdet gir et bedre bilde av om det er mye bendelorm i besetningen.

Undersøkelser for lungeorm kan være aktuelt i besetninger med hoste. Lungeorm kan påvises ut fra funn av lungeorm-larver i avføringsprøver eller lunger fra døde dyr, eller karakteristiske lungeforandringer ved slakting eller obduksjon. En vil ikke alltid påvise lungeormlarver i avføringsprøver fra dyr som har lungeorm fordi utskillelsen av larver i avføringa er ujevn, i tillegg til at larvene lett kan bli ødelagt i forbindelse med transport og bearbeiding av prøven. Prøver fra flere dyr/samleprøve over flere dager øker derfor sjansen for påvisning. Lungeorm krever spesielle undersøkelsesmetoder og er ikke en del av rutineundersøkelsen av avføringsprøver. Ønsker man undersøkelse for lungeorm må det derfor presiseres ved innsending av prøven.

Det tar ofte minst 12 uker fra opptak av iktelarver til utskilling av egg hos nysmittede dyr, og i praksis betyr dette at det er mest aktuelt å ta avføringsprøver ved mistanke om kronisk sjukdom (etter nyttår). Siden utskillelsen av egg i avføringa er ujevn vil man ikke alltid påvise ikteegg selv om dyret har ikter. Sjansen for å påvise ikteegg øker hvis man tar prøver fra flere dyr (helst 10 dyr) som har gått på samme beite som de sjuke dyra, eller tar samleprøve over tre eller flere dager.

I de fleste tilfeller vil man få bekreftet diagnosen ved hjelp av funn av store leverikter på slaktedyr, symptomer og evt. obduksjon av døde dyr. Ved å skjære gjennom leveren og undersøke de av gallegangene og galleblæren er det lett å se etter synlige ikter eller typiske leverforandringer. Iktene finnes ofte i galleblæra. Avføringsprøver kan være nyttige for å skille mellom kronisk iktesjuke og sjukdom forårsaket av Haemonchus.