Haemonchus contortus (blodsugende løpeorm)

Forekomst #

Rundormen Haemonchus contortus gir hovedsakelig problemer på lavlandsbeiter på Vestlandet, Sørlandet og Østlandet, særlig ved bruk av innmarksbeite hele sommeren, eller lang vår- og høstbeiteperiode på innmark. 

Hovedvertene for parasitten er sau og geit, men andre drøvtyggere (hjort, storfe, rådyr) kan bli smittet uten å utvikle sjukdom. 

Livssyklus #

Det antas at H. contortus ikke kan overvintre på beite under norske forhold. Parasitten overlever derfor vinteren i verten, hvor mange av larvene går i dvale i løpemagen. Larvene gjenopptar utviklingen og utvikles til voksne, blodsugende ormer påfølgende vår, ofte i perioden rundt lamming.

I perioden rundt lamming kan søyer skille ut store mengder H. contortus-egg som smitter ut vårbeitene. For at smitten skal kunne overføres til nye dyr, må eggene utvikles til infektive larver på beitet, en prosess som er avhengig av relativt høye temperaturer. På lavlandsbeiter i Sør-Norge blir smittepresset derfor vanligvis ikke tilstrekkelig høyt til å forårsake sykdom hos lam før i juli–august. Ved kontinuerlig bruk av de samme beitene gjennom sommeren kan oppformeringen av larver føre til et betydelig smittepress utover sensommeren og høsten.

Symptomer #

H. contortus kan forårsake alvorlig sjukdom og dødsfall som følge av betydelig blodtap. Søyer blir oftest sjuke i perioden rundt lamming og ved starten av beitesesongen. Hos lam utvikles sjukdom vanligvis når smittepresset på beitet har bygget seg opp, typisk på sensommeren og høsten ved kontinuerlig bruk av innmarksbeite gjennom beitesesongen. Dersom beitene er sterkt nedsmittet om våren og høstbeiteperioden på innmark er lang, kan også lam som har vært på utmarksbeite utvikle sjukdom på høstbeite.

Typiske symptomer er 

• Nedsatt hold, slapphet, bleike slimhinner og noen ganger pose (væskeansamling/ødem) under haka, nederst på halsen og under brystet, 
• Redusert melkeproduksjon hos søyer og dårlig tilvekst hos lam. 
• Mørk fast avføring, vanligvis ikke diaré
• Død i alvorlige tilfeller. 

Infeksjoner med store leverikter kan gi de samme symptomene.

Diagnostikk #

Avføringsprøver #

Ved mistanke om sjukdom og dårlig tilvekst pga. H. contortus bør diagnosen bekreftes med avføringsprøver, evt. obduksjon. Ved vurdering av behandlingsbehov er det mest aktuelt å ta prøver av søyer rundt lamming, og lam rundt august. Det må ofte tas prøver over et par sesonger for å finne et behandlingsopplegg som fungerer over tid. 

For å skille egg fra H. contortus fra andre rundorm-egg, kreves en spesiell fargemetode. Denne tilleggsundersøkelsen anbefales ved mistanke om Haemonchus-problemer, og høye strongylide-eggtall (gjennomsnittlig eggtall > 2000 epg). 

Obduksjon #

Blekt kadaver med ødemer, fortykket løpeslimhinne med knuter, og mørkt/svart innhold i løpen og bakover i tarmen. Haemonchus er 2-3 cm lang med røde striper som skiller den fra andre løpeormer. Ved kraftige infeksjoner kan den vanligvis ses med det blotte øye ved undersøkelse av løpeinnhold og -slimhinne, ved å ta løpeinnhold på hansken og se etter røde tråder, evt. forstørre et skjermbilde på telefonen. 

Forebygging #

Det er viktig å iverksette forebyggende tiltak mot høyt smittepress på beitet. De viktigste beitetiltakene er tilstrekkelig areal til antall dyr på beite, beiteskifte, og at arealer som blir beitet flere ganger samme sesong slås eller pusses før neste beiteperiode. 

Et viktig kontrollpunkt er en vellykket behandling av livdyr i innefôringsperioden for å redusere utsmittingen av beitene neste vår.

Behandling #

Behandlingsopplegget må tilpasses ut fra prøvetaking og når sjukdom opptrer i besetningen, men som utgangspunkt anbefales:

Behandling av søyer etter innsett #

• Behandling av livdyr før paring vil vanligvis hindre utvikling av sjukdom hos søyer i vårstigning rundt lamming. 
• Behandlingseffekten kan kontrolleres ved å ta avføringsprøver av søyer rundt lamming neste vår.

Behandling av lam før slipp på utmark #

• Lam behandles etter bruk av innmarksbeite der smittepresset er størst. 

Tilleggsbehandlinger mot Haemonchus  #

• Hvis prøvetaking over tid viser høye eggtall rundt lamming selv om dyra behandles på riktig måte om høsten, tyder det på at behandlingen før paring har dårlig effekt mot larver i dvale. 
• Som tilleggsbehandling kan det være nødvendig å behandle ved følgende tidspunkt:
  • Før utslipp på vårbeite: enkeltdyr av søyer med typiske symptomer, i alvorlige tilfeller alle søyene
  • lam i august
• Følgende behandlingsopplegg kan vurderes: Påsettlam, gimrer og tynne søyer behandles før paring, og alle søyene behandles på nytt før utslipp.
•  Ved sjukdom hos noen få dyr, åringer o.l. kan tilleggsbehandlingene begrenses til disse dyra.
• Problemet med å utsette behandlingen til lamminga, er at det kan oppstå sjukdom før behandling. Vær derfor spesielt oppmerksom på typiske symptomer; sjekk øyeslimhinnene på dyr som er unormalt tynne, slappe o.l. rundt lamming.

Behandlingsopplegget må tilpasses ut fra symptomer og prøvetaking - kontakt veterinær og lag en plan for behandling og beitebruk. En bør over tid prøve å redusere behandlingsbehovet ved hjelp av beitetiltak.

Sjuke dyr viser vanligvis rask bedring i allmenntilstand dersom parasittmiddelet har god effekt, men det tar tid før de kommer opp i normalt hold og produksjon. Vurder tilleggsfôring med proteinrikt kraftfôr og jerninjeksjon, og behov for oppfølgende prøvetaking.

Restriktiv og riktig behandling bremser resistensutvikling

Behandling avsamtlige dyr i innefôringsperioden utgjør en betydelig risikofaktor for utvikling av resistens. Dersom behandlede dyr slippes på "reine beiter", som er fri for Haemonchus, vil det i hovedsak være de parasittene som har overlevd behandlingen som smitter ut beitet. Over tid vil dette føre til resistente parasittpopulasjoner. For å redusere risikoen for resistensutvikling er det derfor viktig å behandle kun ved påvist behov, unngå rutinemessig behandling av alle dyr og unngå samtidig behandling og beiteskifte.

Beitebruk ved sjukdom #

Ved sjukdom i beiteperioden bør dyrene flyttes til beiter med lavt smittepress ( unngå behandling og bytte til "reine beiter" samtidig), og utsmittede vår- og sommerbeiter bør helst ikke brukes som høstbeite. 

Årsaker til dårlig behandlingseffekt #

Dersom sjukdom oppstår selv om behandling er gjennomført bør årsaker til utilstrekkelig respons utredes: 

• underdosering, feil oppbevaring eller midler som har gått ut på dato
• opptak av ny smitte etter behandling (ved behandling før innsett) 
• resistens. 

Parasittlarver i dvale "gjemmer seg" for parasittmidlene

Parasittmidlene som brukes i Norge har effekt på larver i dvale, men den er ikke like god som på andre parasitt-stadier. Behandlingen mot rundorm før paring har over tid vist seg å fungere godt, bortsett fra ved Haemonchus-problemer, der det ser ut til at noen besetninger opplever bedre effekt av å behandle rundt lamming, enn om høsten. Haemonchus går vanligvis tidligere i dvale enn andre rundorm-arter, og det er grunn til å tro at flere larver vil overleve behandlingen om høsten enn om våren, når de fleste larvene har våknet fra dvale. 

Ved høyt smittepress kan det oppstå sjukdom selv om søyene er behandlet, fordi det er større sjanse for at noen av parasittene overlever når dyra har mye parasitter i utgangspunktet.

Ranger ut gjengangere med parasittproblemer

Hold oversikt over hvilke dyr som blir sjuke, og som gjentatte ganger trenger flere behandlinger enn resten av flokken. Det kan være individuelle variasjoner i immunitet mot rundorm hos sau, og erfaring tyder på at enkeltdyr kan opptre som gjengangere ved Haemonchus-problemer. Slike søyer bør utrangeres, og det bør ikke settes på lam under dem.