052 Internkontroll gris

1. Hensikt og omfang #

Dokumentet gir en oversikt over internkontroll spesifikt for klassifisering av gris, innenfor områdene «Kalibrering av klassifisører og kontroll av utstyr», og «Statistikk».  

Dokumentet er et supplement til 050 Klassifisering internkontroll, som er felles for alle dyreslag og beskriver internkontroll-områdene «Kommunikasjon», «Pussekontroll» og «Oppfølging av rapporter fra Animalia».  

2. Kalibrering av klassifisører og kontroll av utstyr #

2.1 Morgenkontroll av GP-instrument og vekt #

Morgenkontroll av GP-instrument og vekt tilknyttet terminaler er obligatorisk før oppstart hver slaktedag og kvitteres ut på terminal. Dynamiske vekter er foreløpig unntatt kontroll av tekniske årsaker. 

Klassifisør skal kontrollere og kvittere ut på terminalen at GP-instrument og vekt er kalibrert og klargjort for bruk:  

1. GP skal være rengjort (jfr. 121 GP vedlikehold). Testblokk og reflektor/øye rengjøres med teknisk sprit. Det skal ikke være rester av kjøtt eller fett mellom kontaktplate og knivfeste.
2. Kniv og kontaktplate skal være korrekt festet, og kniven skal være skarp.  
3. GP kontrolleres mot tilhørende testblokk i henhold til instruks på terminal. Testblokken holdes i linje med instrumentet og føres med jevnt trykk mot proben, slik at den hele tiden glir med trykk mot testblokkens overflate.  
   1. Første test er mot blokkens område på 10 mm.  
   2. Andre test er mot blokkens område på 20 og 48 mm.  
4. Vektens display skal vise 0,0 kg.  
5. Før oppstart skal klassifisør kontrollere at gårsdagens kjøttprosent er innenfor normalnivå, jfr. punkt 3. Kontroll av statistikk. (Kvitteres ikke i terminal.) 

2.1.1.Testblokkmåling #

Godkjent resultat: Resultatet vises på terminalen (jfr. bilde) og er godkjent dersom akseptable måleverdier (jfr. tabell) oppnås i løpet av tre forsøk. Måleresultatet dokumenteres automatisk i Kterm.

Korrigerende tiltak: Ved ikke-godkjent resultat skal instrumentet sendes til service. Instrumentet kan benyttes midlertidig, men service skal bestilles og gjennomføres snarest. Dersom mulig skal et annet instrument benyttes.  

2.2 Rutine for GP-instrumentet ved endt slakting #

1. Demonter kniv og måleplate 
2. Rengjør og olje GP-instrument 
3. Oppbevar instrumentet i vanntett skap, tilkoblet strøm 

Rutinen er beskrevet i 121 GP vedlikehold.

2.3 Etterkontroll av GP-klassifisering #

Hensikten med etterkontroll er å sjekke at målingen med GP-instrumentet er korrekt utført. Kontrollen gjennomføres med målepinne godkjent av Animalia. Målepinne er to metallstenger 90° på hverandre, med 6 og 8 cm avstand fra møtepunktet markert på den lange stangen.  

Etterkontroll skal gjennomføres ukentlig, med minimum 10 griser per kontroll. Kontrollen utføres av godkjent klassifisør eller aspirant. Kontrollen utføres ved å stikke målepinnen (enden med avstandsmarkering) inn i GP-målehullene, dvs målepunkt 1 (MP1) og målepunkt 2 (MP2). Punktene som skal kontrolleres kommer opp på håndterminalen når skrottlapp skannes:  

• Riktig slakthalvdel er målt (avvik: Nei) 
• Brukt hånd (frivillig registrering); H (høyre) eller V (venstre).  
• Høyde i MP1 (maksimalt være 1 cm over bakerste ribbein) og i MP2 (midt mellom 3. og 4. ribbein) («F1 punkt» og «F2 punkt» i håndterminal). Avvik: H (for høyt)/L (for lavt). 
• Avstand fra ryggens midtlinje til målepunkt (8 cm i MP1 og 6 cm i MP2). Avvik: K (for kort)/L (for lang).  
• Vinkel på innstikk i MP1 og MP2. Skal være vinkelrett mot ryggrad. Sjekkes med kort stang i alle retninger. Avvik: Feilretning N (ned), O (opp), R (mot rygg), S (mot side). 
• Truffet bein med GP’en. Merknad/avvik: JN (Ja, hele måling på nytt; ikke avvik), JF (Ja, men har fortsatt måling) eller BF (Ja, truffet bein flere ganger). 

Godkjent resultat: Alle punktene 1-6 er oppfylt. Kontrollresultatet kommer opp i Kterm.  

Grenser for avviksprosent:   #

1. Maks 10 % avvik for kontrollpunktet «Målt riktig halvdel» 
2. Maks 20 % avvik for hvert av kontrollpunktene for høyde.  
3. Maks 20 % avvik for hvert av kontrollpunktene for avstand.  
4. Maks 100 % total avviksprosent for hvert av kontrollpunktene for vinkel. 
5. Total avviksprosent skal ikke overstige 100 % for noen av kontrollpunktene for vinkel. 
6. Avviksprosenten for dobbelt-/trippelfeil (samlet som «Dobbel» i Kterm) skal ikke overstige 20 % i noen av kontrollpunktene for vinkel.  
7. Maks 10 % avvik for «Truffet bein»  

Korrigerende tiltak:   #

Ved ikke-godkjent resultat skal ny etterkontroll gjennomføres i løpet av klassifisørens påfølgende slaktedag. Dersom resultatet fortsatt ikke er akseptabelt, skal klassifisøren etterkontrolleres daglig til resultatet er godkjent. 

2.4 Morgenkontroll av Autofom #

Morgenkontroll av Autofom er obligatorisk før oppstart hver slaktedag. Status for alle 16 transdusere skal kontrolleres. Resultatet dokumenteres automatisk i Kterm.  

• Godkjent resultat: Status 1.  
• Ved status 0 skal ny test gjennomføres med resultat-status 1, eller transduser byttes. 

3. Kontroll av statistikk  #

Statistikker fra terminalen skal kontrolleres og vurderes hver slaktedag, samt ved behov, for eksempel ved skifte av klassifisør. Formålet er å kontrollere at måleverdiene er normale (funksjonskontroll), og at klassifiseringen måleteknisk er utført korrekt, slik at risikoen for avvik mellom klassifisører og mellom slakterier minimeres. 

Statistikkene for hver målevariabel oppdateres kontinuerlig på terminalen. Viktige målevariabler er beskrevet under, og bør følges opp av klassifiseringsansvarlig på anleggs- og klassifisørnivå og individuelt av hver klassifisør for eget nivå. Alle målevariabler skal vise normale verdier. Ved avvikende statistikkverdier må årsak undersøkes. Hvis avvikene er knyttet til klassifisør, bør vedkommende etterkontrolleres gjennom en målepinnekontroll.

Standardavviket angir variasjonen mellom slakt. Standardavvikene vil variere for de ulike måleverdiene, men normalt vil de være stabile fra dag til dag. Ved stor variasjon kan dette indikere at instrumentet ikke fungerer normalt. Instrumentet skal da sendes til service for etterkontroll av elektronikk og slitasjedeler.  

3.1 Kjøttprosent  #

Kjøttprosent bør ikke avvike vesentlig fra anleggets normalnivå (± 1 prosentpoeng), men den vil variere med slaktleverandør. Ved større avvik, vurder om variasjonen er for stor, og avklar om det kan skyldes dyrematerialet. Dersom avviket sannsynligvis skyldes instrumentet, skal det som hovedregel byttes ut.  

Ved behov skal det gjennomføres prøvemåling av 10 griser med to instrumenter, der instrumentene brukes annenhver gang først og sist. Alle måleverdier registreres og gjennomsnittlig kjøttprosent sammenlignes. 

3.2 Fett2 minus Fett1  #

Fett2 minus Fett1 er normalt rundt 2 mm og over 1 mm, men kan variere med blant annet antall ribbein, grisens fethet og rase. 

Dersom differansen er mindre enn 1 mm, eller unormalt høyt, skal det gjennomføres etterkontroll med målepinne for å vurdere om klassifiseringen er korrekt. 

3.3 Totif  #

Totif er tykkelsen på fettlaget mellom muskelen i stikk 2 og slaktets hinne mot bukhulen. Totif skal være lavere enn Fett1 og Fett2, og skal variere lite fra uke til uke når slaktene er av jevn kvalitet. Lengden på Totif gir informasjon om retningen på innstikket. Høy Totif kan indikere at stikket er skjevt. 

Totif øker jo nærmere innstikket er ryggraden (mindre muskel og mer fett), og avtar jo lenger inn i brysthulen innstikket kommer. Totif kan også være høyere ved slakting av tunge griser. 

Dersom Totif er høyere enn forventet, skal én eller flere etterkontroller med målepinne gjennomføres for å bekrefte at målingen med GP7 er korrekt. 

3.4 Kjøttfargetall  #

Kjøttfargetallet vil variere noe mellom timer og dager. Kjøttfargetallet er normalt høyere i målepunkt 1 enn i målepunkt 2, og øker under nedkjøling (kjøttet blir lysere). Normalverdier er 44–50 for varme slakt og 90–100 for ferdig nedkjølte slakt. 

Fargetallet er utsatt for skalaforskyvning, og jevnlig kalibrering er nødvendig. Verdiene kan gradvis bli lavere mot slutten av serviceintervallet, ofte som følge av slitasje på instrumentets øye. Hvis fargetallet går ned mot 40 eller lavere skal instrumentet sendes på service for kalibrering og eventuelt utskiftning av instrumentets probe.  

Standardavviket for kjøttfargetallet er normalt om lag 4–5,5, og standardavviket bør ikke overstige 10. Høyt standardavvik kan indikere uheldig håndtering under transport eller oppstalling, stressende inndriving, eller for høy temperatur under skålding.