051 Internkontroll storfe og småfe

1. Hensikt og omfang #

Dokumentet gir en oversikt over internkontroll spesifikk i forbindelse med klassifisering av storfe- og småfeslakt, innenfor områdene «Kalibrering av klassifisører og kontroll av utstyr», og «Statistikk». 
Dokumentet er et supplement til 050 Klassifisering internkontroll, som er felles for alle dyreslag og beskriver internkontroll-områdene «Kommunikasjon», «Pussekontroll» og «Oppfølging av rapporter fra Animalia».

2. Kalibrering av klassifisører og kontroll av utstyr #

2.1 Kalibrering av klassifisører #

2.1.1 Internkalibrering (ordinær kalibrering)

Internkalibrering er obligatorisk for et anlegg når det slakter storfe og småfe, og skal dokumenteres i Kterm. Uteblitt kalibrering medfører at Animalia kan sette avvik i Kterm. 
Kalibrering er en felles læringssituasjon der flere klassifisører klassifiserer de samme slaktene. Resultatene sammenlignes og diskuteres. Internkalibreringen skal sikre lik praksis og hindre utglidninger i klassifiseringen, og samtidig gi faglig vekst og trygghet for klassifisørene. Kalibrering kan gjennomføres som internkalibrering ved anlegget eller som felles kalibrering mellom flere anlegg, for eksempel i forbindelse med kurs. 

Omfang

• Storfe: Internkalibrering skal gjennomføres minst én gang per måned.  
• Småfe: Internkalibrering skal gjennomføres ukentlig i sesong og minst én gang per måned utenfor sesong.
• Opphold/vikarer: Klassifisører som har hatt lengre opphold, eller vikarierer fra annet anlegg, skal gjennomføre internkalibrering på anlegget før de kan klassifisere der. 

 Kalibrering gjennomføres som blindtest der skrottlapp blendes. Rutinen i Kterm for internkalibrering skal benyttes. 

Kategori, klasse og fettgruppe bedømmes på minst 10 slakt. Alle klassifisørene bedømmer de samme slaktene, og fasit og avvik beregnes som gjennomsnittet av resultatene i Kterm. Avviksbegrepene er forklart i artikkelen Statistiske begreper innen klassifisering.

Godkjent resultat: Maksimalt 20 % avvik på kategori. Maksimalt 65 % bruttoavvik og maksimalt 35 % nettoavvik for klasse og fettgruppe. Alle deltagerne må klare minimumskravet for at resultatet skal være godkjent. 

Korrigerende tiltak: Ved ikke-godkjent resultat skal ny kalibrering gjennomføres innen én uke for storfe, påfølgende slaktedag for småfe. Dersom resultatet fortsatt ikke er godkjent, skal ny kalibrering gjennomføres hhv. ukentlig (for storfe) eller daglig (for småfe). Animalia involveres etter tredje kalibrering med ikke akseptabelt resultat. 

2.1.2 Stillekalibrering

Stillekalibrering er et frivillig, men anbefalt supplement til ordinær kalibrering. 

Flere klassifisører bedømmer de samme skrottene og registrerer resultatene sine individuelt. Resultatene sammenlignes i etterkant, uten faglig diskusjon. Hensikten er å gi den enkelte klassifisør grunnlag for å vurdere eget klassifiseringsnivå opp mot andre. 

2.2 Morgenkontroll av laser og vekt #

Morgenkontroll av laser og vekt tilknyttet terminal er obligatorisk før oppstart hver slaktedag. Dynamiske vekter er foreløpig unntatt av tekniske årsaker. Hensikten er å kontrollere og dokumentere at laseren gir korrekte lengdemål, og at vekta starter på 0,0 kg. 

Kontroll av laser: 

Målestaven henges på vektelementet på slaktebanen. Instrukser for gjennomføring gis på terminalen. To punkter skal kontrollmåles med lasermåleren, øvre målepunkt (ØM) og nedre målepunkt (NM), se FIXME XXX_LM-systembeskrivelse). Det tas et bilde for hvert målepunkt.

• Godkjent resultat: Måleverdiene skal være like på målestaven og lasermåleren. 
• Korrigerende tiltak: Slakting skal ikke starte uten godkjent resultat. Kontakt teknisk avdeling eller leverandør. Gjennomfør nødvendig feilsøking og ny kontroll. Kontakt teknisk avdeling eller leverandør ved behov. 

Måleresultater og bilder dokumenteres automatisk i Kterm. 

3. Kontroll av slaktstatistikk #

Statistikker fra terminalen skal kontrolleres og vurderes hver slaktedag, samt ved behov, for eksempel ved skifte av klassifisør. Ukestatstikk fra foregående slakteuke kan med fordel kontrolleres og vurderes før kommende slakteuke. Formålet er å vurdere om måleverdiene er normale (funksjonskontroll), og at klassifiseringen (måleteknisk og subjektivt) er utført korrekt, slik at risikoen for avvik mellom klassifisører og mellom slakterier minimeres.

Statistikkene på terminalen oppdateres kontinuerlig. Statistikker kan tas ut for ulike tidsintervaller, per dyreslag, kategori og klassifisør. Viktige statistikker er fordelingen (andelsprosent) av slakt og gjennomsnittsvekt i ulike klasser og fettgrupper, både pr dag og uke. Resultatene kan sammenlignes med nasjonale slaktestatistikker fra Animalia. 

Klassifiseringsansvarlig skal følge relevante statistikker for å sikre korrekt klassifiseringsnivå. Dette omfatter særlig kunnskap om gjennomsnittlig slaktevekt og gjennomsnittlig klasse ved anlegget, og å følge med på nivå mellom klassifisører som beskrevet under. 

Statistikk per klassifisør: Begrepet «vektkrav» brukes i forbindelse med klassifisørens egenkontroll. Klassifisør bør jevnlig følge med på hva gjennomsnittsvekt per klasse og per fettgruppe er for sin egen klassifisering, sammenlignet med andre. Dette gir verdifull informasjon og indikasjon på eget nivå på klassifiseringen, og bør brukes som grunnlag for videre oppfølging. 

Akseptabel klassifisering: Det vil være skjønnsmessige vurderinger som avgjør om klassifiseringen er akseptabel. Korrigerende tiltak bør bl.a. iverksettes ved tvil om klassifiseringsresultatene er gode nok, eller hvis tallene i statistikkene endrer seg mye uten at spesielt slaktevekt endrer seg. 

Korrigerende tiltak: Sjekke om laserpunktet settes korrekt. Skjevheter mellom klassifisørene bør medføre en internkalibrering/stillekalibrering. Kontakte Animalia.