Klimagassutslipp fra husdyr

Klimagassene har ulik evne til å varme opp atmosfæren. For å kunne sammenligne virkningen av de ulike klimagassene, blir de regnet om til karbondioksid CO2-verdier, og benevnes CO2-ekvivalenter. Det finnes ulike metoder å beregne utslippene på og fordi de ulike klimagassene har ulik nedbrytingstid i atmosfæren er tidsperspektivet for beregningen viktig når effekten av ulike klimagasser sammenlignes. Tallene brukt her er basert på den såkalte GWP100-modellen. Denne er basert på et 100-årsperspektiv og er metoden som per i dag brukes i alle offisielle klimagassberegninger. Les mer om effekten av å beregne klimagasseffektene i andre relevante tidsperspektiv.

Del av naturlige kretsløp #

Utslippene fra husdyra, både metan og lystgass, inngår i naturlige kretsløp. Dette skiller klimagassutslipp fra biologisk produksjon fundamentalt fra klimagassutslipp fra bruk av fossile kilder. Utslipp fra fossile kilder innebærer en varig frigjøring av karbon som har vært bundet. Denne forskjellen er svært viktig å få frem i debatten rundt klimagassutslipp.

Matproduksjon foregår som en del av karbonkretsløpet, se figuren nedenfor. Det innebærer at matproduksjonen griper inn i en økologisk balanse. Det gjelder både planter vi høster direkte fra naturen, uten at produksjonen har vært vesentlig påvirket av menneskelig aktivitet, og det gjelder de mest intensive landbruksproduksjonene. Både utslipp og binding av CO2 inngår i karbonkretsløpet, og balansen mellom disse har betydning for nettoeffekten av klimagasser fra den enkelte produksjon.

Utslipp fra ulike husdyr #

Både totale utslipp og utslippsintensitet, dvs utslipp per produktenhet, varierer mye mellom kontinenter og regioner. De varierer også mellom ulike produksjonssystemer. FAO trekker fram at det er svært store variasjoner i utslippsintensitet også innenfor hver vare fordi det i ulike deler av verden er så store ulikheter i driftsmetoder og faktorer som inngår i produksjon av samme vare. Utslippsintensitet beregnes oftest per kg matvare eller per kg protei, og i dag har vi ingen offisielle tall for norske matvarer. Man bør imidlertid være varsom med å sammenligne utslippsintensiteter direkte med hverandre, fordi det er forskjeller og usikkerhet knyttet til de ulike metodene og systemgrensene for beregningene. Likevel kan tallene indikere hvilke nivå utslippene ligger på.

Norsus utarbeidet en rapport på oppdrag fra Nortura i 2023 der man bruker LCA metodikk for beregning av utslipp. Beregningene viser at 

• storfekjøtt fra mjølkeku, kvige og okse hadde et utslipp på 21,6 kg CO2 ekvivalenter per kg slaktevekt. 
• utslippene fra storfekjøtt fra spesialisert storfekjøttproduksjon er 30 kg CO2 ekvivalenter per kg slaktevekt. 
• utslippene fra kjøtt sau og lam er beregnet til 26 kg CO2 ekvivalenter per kg slaktevekt.  
• kjøtt fra svin er beregnet utslippsintensitet til 3,2 kg CO2-ekvivalenter per kg slaktevekt. Dette er i tråd med tilsvarende tall fra Sverige. 
• for slaktekylling er utslippene beregnet til 2,3 kg CO2 ekvivalenter per kg slaktevekt. 
• for egg er utslippsintensiteten beregnet til 1,5 kg CO2-ekvivalenter per kg egg.

FAO (2013) har beregnet global gjennomsnittlig utslippsintensitet per kg slaktevekt for ulike dyreslag: For storfe i kombinert produksjon er utslippsintensiteten 46 kg CO2-ekvivalenter, for svin 6 kg CO2-ekvivalenter, og for fjørfe og egg, hhv 5 kg g 4 kg CO2-ekvivalenter. For sau er gjennomsnittlig utslippsintensitet 24 kg CO2-ekvivalenter per kg slaktevekt.

Utslipp av klimagasser i ulike sektorer #

Nasjonale utslipp #

De rapporterte nasjonale utslippene for Norge i 2023 var på nærmere 47 millioner tonn, omregnet til CO2-ekvivalenter. Fire av sektorene bidrar med 81 % av alle utslippene: olje- og gassutvinning, industri og bergverk, veitrafikk og luftfart, sjøfart, fiske med mer (figur). Med sine 4,5 millioner tonn (9.6 %) ligger jordbruket på 5. plass i rekken av bidragsytere.

Det er viktig å poengtere at utenriks skips- og luftfart ikke er med i disse beregningene. Det er også viktig å understreke at ca. halvparten av klimagassutslippene fra jordbruket ikke er CO2, men metan. Metan har en halveringstid på 10-12 år, i motsetning til CO2-utslipp fra fossile kilder, som akkumulerer i atmosfæren og kan bli værende der i flere hundre år.

Jordbrukets totale utslipp har vært relativt stabile sine 1990, mens flere andre sektorer har økte utslipp i samme periode.

Globale utslipp #

De direkte utslippene fra jordbruket står for ca. 12 prosent av de globale klimagassutslippene. Utslipp fra norsk jordbruk sto for ca. 0,08 prosent av de globale utslippene fra jordbruket i 2023.

Utslipp fra norsk jordbruk står for 0,01 prosent av verdens totale klimagassutslipp.

FIGUR 3 millioner tonn CO2