Beitedyras påvirkning på jord, miljø og klima

Beitende husdyr bidrar med organisk materiale i form av gjødsel. Husdyrgjødsel er en naturlig vekstfremmer, og har en stabiliserende effekt på jord, den fremmer vekst og fikserer karbon i jorda. Ved beiting øker aktiviteten av sopprot (Mykhorriza). Sopprot er en symbiose mellom sopp og planterøtter der soppen får sukker fra planten og planten får uorganiske næringsstoffer, spesielt fosfor, fra soppen. Transporten av karbon fra planterøtter og til jorda økes. Bakterier bidrar også til stimulering av karbonbinding i jorda. På denne måten styrkes plantenes røtter. Når busker og kratt holdes nede styrkes plantene ved at lyssvake planter får bedre vekstvilkår. 

I tillegg til å gi næring til jorda, bidrar også gjødsel og dyras fysiske forflytning i området til at frø og sporer spres. Dette påvirker sammensetningen av plantearter og dermed også det biologiske mangfoldet, noe som kan ha positiv innvirkning på karbonbinding i jorda.  

Beitetrykk  #

Det er viktig med en balanse i hvor mange dyr som beiter på et gitt areal. Overbeiting har negativ innvirkning på jordas evne til å lagre karbon, og det kan føre til erosjon. Et middels beitetrykk vil gi nok tid for planter og annen vegetasjon til å vokse igjen etter at det er beitet på. Det er vanskelig å definere nøyaktig hvor mange dyr som vil gi et middels beitetrykk i et område, fordi det er stor variasjon i beitekvalitet i utmarka, men også i temperatur og nedbør fra år til år. 

Norge har lite fulldyrka areal men til gjengjeld store områder med utmark og områder som egner seg for beiting. Hvor mye karbon som lagres i jorda avhenger av flere faktorer. Norge har et kaldt og fuktig klima som fører til at vi i mange områder har relativt høyt karboninnhold i jorda med begrenset mulighet for ytterligere økning. I disse områdene er det ikke realistisk at beiting skal føre til økning i karboninnholdet i jorda. Mens det i enkelte andre områder kan være et visst potensiale for økning. Prosjektet SusCow som ble avsluttet i 2026 har hatt som mål å kartlegge beitedyras påvirkning på karbonlagring i beiter, og en oppdatering av karbonmodellen som ligger inne i Landbrukets Klimakalkulator.  

Beiting og biologisk mangfold  #

I Norge er det gjennom flere generasjoner utviklet viktige miljøer og habitater for biomangfold, nettopp i beiteområder. Dette mangfoldet av gener, arter, naturtyper og landskapstyper utgjør robuste økosystemer, som leverer viktige økosystemtjenester. Beiting, spesielt i utmark, bidrar også til å hindre uønsket gjengroing og til å bevare kulturlandskapet. Den fremtidige bærekraften til matsystemene våre handler blant annet om å ivareta biologisk mangfold og de økosystemtjenestene som beiting leverer. 

Albedoeffekten  #

Albedo, eller jordas refleksjonsevne med tanke på kortbølga stråling, avhenger blant annet av vegetasjonen på jordoverflata. Når husdyra beiter for eksempel i fjellet opp mot tregrensa vil vegetasjonen endres. Dermed vil også jordas refleksjonsevne endres.  

Generelt har mørke overflater større energiabsorpsjon enn lysere overflater. Områder med mørk skog vil derfor absorbere mer varme enn områder med lysere løvskog eller åpne områder der snøen blir liggende. Områder dekket av lyse lavarter er de områdene som reflekterer mest kortbølga stråler, men snødekte arealer reflekterer enda mer. Dermed vil beitende husdyr som hindrer utbredelse av skog og som holder områder snødekte lenger om vinteren kunne ha en positiv nedkjølende effekt på jordoverflaten.  

Kunnskapsstatusen med tanke på effekten av beiting på det kortbølga strålingsregnskapet (albedo) i Norge er imidlertid lav, og studiene på dette feltet har fremt til nå skjedd innenfor rammene av skogforskning. Det kreves med detaljert forskning på dette området i Norge fremover.