Transport og slakt av fjørfe

Plukking av fjørfe – plassering av fugler i transportkasser  #

Arbeidet med å løfte og bære fuglene, samt plassere dem i transportmodulene kalles plukking. Plukking av fjørfe kan gjøres med maskin eller manuelt. Oftest foregår fjørfeplukking i Norge manuelt av et arbeidslag på 4-6 personer. Dette er en tung fysisk jobb, som hovedsakelig foregår om natten i dempet belysning, for å stresse fuglene minst mulig.

Et norsk forskningsprosjekt, avsluttet i 2017, avdekket at plukkeprosessen kan være en utfordring for dyrenes velferd. For å minimere skaderisikoen og belastningen på dyrene, er det svært viktig med korrekt og skånsom dyrehåndtering. 

For å sikre dyrenes velferd i denne kritiske fasen, har fjørfenæringa, i regi av Animalia, videreutviklet opplæringsprogrammet for plukkepersonell. Det er gjennomført fysiske samlinger med flere plukkelag, utarbeidet enkle ett-punktsleksjoner og animasjoner, hvor målgruppen er nye plukkere og vikarer, som kan se filmene på vei til plukkingen. Animalia har utarbeidet tre animasjoner, her satt sammen til en, som tar for seg plukkemetode, dyrehåndtering og korrekt avlivning av syke og skadde dyr underveis i plukkingen. Målet er å øke bevisstheten rundt dyrenes velferd i forbindelse med plukking.

Bedøving og avliving av fjørfe på slakteri #

Målet med bedøving er at dyra skal miste bevisstheten uten stress, ubehag eller smerte og ikke våkne opp igjen før døden inntrer ved avlivingen. Metoden skal ikke påvirke kjøttkvaliteten. I Norge er både elektrisk bedøving i vannbad og gassbedøving godkjente metoder for fjørfe.

Dyrevelferdsloven sier at alle dyr som eies eller holdes i menneskelig varetekt skal bedøves før avliving. Bedøvingsmetoden skal gi bevissthetstap, og dyret skal være bevisstløst fra før avlivingen påbegynnes og til døden inntrer.

Når kyllingene skal slaktes, blir de transportert fra gården til slakteriet i kontainere med skuffer. Kontainerne settes på tilpassede lastebiler med styring av temperatur, ventilasjon etc. Transportørene har fått opplæring og må ha kompetansebevis fra Mattilsynet for å få lov til å transportere dyr.

På de fleste slakteriene tippes kyllingene ut av kontainerne og over på et transportbånd før bedøving, ved noen slakterier bedøves kyllingene i kontaineren. På anlegg med gassbedøving bedøves fuglene før de henges opp. Ved bedøving i elektrisk vannbad henges fuglene opp før bedøving. Etter bedøving skal avliving sikres ved å kappe av hodet.

Aktuelle bedøvingsmetoder for slaktekylling på et fjørfeslakteri hvor det er snakk om store antall dyr er:

• Gassbedøving, hvor dyrene puster inn ulike blandinger av nitrogen, edelgasser eller karbondioksid (CO2)
• Elektrisk bedøving i vannbad

Det skilles mellom metoder hvor dyrene dør i forbindelse med bedøvingen og «enkel» bedøving hvor dyrene teoretisk sett kan våkne opp igjen. Ved alle former for enkel bedøving er det krav om at dyrene skal avlives umiddelbart etter bedøving.

Det er fordeler og ulemper ved alle metoder for bedøving. Tipping av kontainerne før bedøving er en belastning, uavhengig av bedøvingsmetode.

Gassbedøving #

Anlegg hvor transportkontainerne kan kjøres inn i gassen vurderes som det beste for dyrene siden man da unngår skader ved tipping av kontainer og opphenging av fugler som er ved bevissthet. Eksponering for gassen medfører alltid noe stress og ubehag, men i moderne anlegg med gradvis økning av konsentrasjonen i fem faser, reagerer fuglene lite.

Blant forskere er det per i dag stor grad av enighet om at gassbedøving er den beste metoden og den metoden med minst risiko sett fra et dyrevelferdsperspektiv. Per i dag finnes det ikke kommersielle løsninger for gassbedøving som er tilpasset mindre anlegg. 

Elektrisk bedøving i vannbad #

Ved bruk av elektrisk bedøving i vannbad, tippes kyllingene ut av kontainerne og henges fortløpende opp etter beina i bøyler på et transportbånd, en prosess som medfører noe stress for dyra. Deretter transporteres de med hodet hengende ned til de slutter å flakse, før hodene senkes ned i et vannbad med konstant spenning i forhold til de strømførende fotfestene.

Det er flere dyr i karet samtidig, og strømmen i kretsen fordeles mellom alle dyrene. Forutsatt at alle dyrene får nok strøm, vil det føre til umiddelbart bevissthetstap og hjertestans.

Elektrisk bedøving er en effektiv metode hvis man gjør alt riktig. Men det er viktig at størrelsen på kyllingene er så jevn som mulig for å sikre både riktig effekt av bedøvingsmetoden og at alle faktisk blir bedøvet. Under praktiske forhold er dette en forutsetning som kan være vanskelig å oppfylle. Det er også vanskelig å se på dyrene om de er godt nok bedøvet. Ansatte ved slakterier som bruker dette utstyret skal ha fått grundig opplæring, og de følger med på at utstyret fungerer som det skal mens dyra slaktes.

Statistikk for ulike bedøvingsmetoder #