Reinere storfe

Reine storfe er en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon. Det er et regelverkskrav at dyrene skal holdes reine på gården og at dyr som skal slaktes skal være reine.

Trivelige dyr er reine og velstelte. Reint hårlag og hud bidrar til god varmeregulering og i forsvaret mot skader og infeksjoner. Dessuten er reine slaktedyr lettere å slakte hygienisk. Forebygging er det beste for både dyrevelferden og mattryggheten.

Det er mange grunner til å holde dyra reine #

  • Møkkete dyr med fastsittende tørre møkkskorper har nedsatt velferd. Under møkkskorper – «pansermøkk» – på for eksempel lår og buk blir huden betent. Dette kan gi smerte og irritasjon, samt nedsatt tilvekst og produksjon.
  • Reine dyr er en forutsetning for hygienisk mjølking og god mjølkekvalitet.
  • Reine dyr er grunnlaget for hygienisk slakting og slakteskrotter med liten risiko for sjukdomsfremkallende bakterier.
  • Reine dyr er nødvendig for slakteskrotter med lave bakterietall og god holdbarhet.
  • Regelverket krever at dyr skal være reine ved slakting.
  • Huden er et viktig biprodukt. Sviskader på lår og buk forårsaket av gjødsel er den vanligste kvalitetsfeilen på norske huder. Reine dyr gir bedre hudkvalitet og høyere pris på huden. Dette øker utbetalingsprisen på slaktedyrene.
  • Møkkete dyr medfører et trekk i oppgjøret til bonden.
  • Norsk landbruk kan ikke være bekjent av møkkete dyr.

Flere formål med vurderinger av skitne storfe #

Det er flere systemer for vurdering av skitne storfe. Det ene systemet er utarbeidet gjennom bransjeretningslinjen for hygienisk råvarekvalitet, det andre gjennom dyrevelferdsprogrammet for storfe.

Forskjeller mellom vurderingen av skitne dyr gjennom bransjeretningslinjen og dyrevelferdsprogrammet er:

Bransjeretningslinjen #

  • Vurderingen skjer på slakteriet.
  • Hvert enkelt dyr vurderes individuelt og uavhengig av andre.
  • Fokuset er på snittflater som buk og lår.

Dyrevelferdsprogrammet for storfe #

  • Vurderingen skjer i besetningen.
  • Ser på et begrenset antall enkeltindivider.
  • For å få kategori to eller tre må mer enn én av ti dyr være møkkete.
  • Fokuset er på områder på dyret en enkelt kan se på fjøset.

System for trekk i forbindelse med slakting #

Dyr som har reine huder ved slakting, er enklere å slakte hygienisk godt og gir mindre forurensing og bakterier på kjøttet enn dyr med skitne huder. Slakting av skitne dyr tar lenger tid og begrenser bruksområdene for kjøttet. Slaktekostnadene øker derfor for slakteriet. Ordningen for trekk i slakteoppgjøret til produsenter som leverer skitne slaktedyr har vært praktisert i mange år. Denne ordningen ligger inne i bransjeretningslinjen for hygienisk råvarekvalitet.

Vurderingen gjøres av ansatte i slakteriet og den gjøres på grunnlag av møkk som er påført dyret hos produsent. Våt møkk registreres også, men den kan være påført på dyrebilen eller slakterifjøset og skal derfor ikke belastes bonden. Hvert dyr vurderes individuelt og uavhengig av andre dyr.

Forurensingen på kritiske steder på dyret vurderes:

  • Lår
  • Buk/bryst
  • Skanker
  • Sider

Det er nok at ett lår eller buken alene er møkkete for at det skal bli hygienetrekk. Det er det mest møkkete stedet som har betydning for vurderingen.

 Kategori 1Kategori 2
Lår20-50 % av låret dekt av tørr møkkOver 50 % av låret dekt av tørr møkk
Buk/bryst20-50 % av snittlinja fra brystbuen til jur/pung dekt
av tørr møkk
Over 50 % av snittlinja fra brystbuen til jur/pung
dekt av tørr møkk
Skanker «Panser»
Sider Begynnende «panser»
Bildene viser typiske dyr i kategori 1, 2 og 3.
Bildene viser typiske dyr i kategoriene og angir ikke grensene mellom dem. Kategori 1 (t.v.), kategori 2 (midten) og kategori 3 (t.h.).

Vurdering av reinhet i forbindelse med forebyggende helsearbeid #

Gjennom dyrevelferdsprogrammet på storfe er det laget en tredelt skala som skal veilede veterinæren under dyrevelferdsbesøk. Denne tar utgangspunkt i steder på dyret som er enklere å se, mens vurderingen på slakteri gjøres på steder der det er kritisk for slaktehygienen, særlig snittflater.

Er alle dyr jevnt over reine? #

1. Ja, tilfredsstillende

Ingen, eller lite møkk.

Tre bilder som illustrerer kategori 1 på reinhetsskalaen.

2. Bør forbedres

Flere dyr med møkkete rumpe, lår, bein, jur og/eller buk (mer enn en av ti dyr og 20-50 prosent av ett eller flere områder dekket med tynt lag med gammel møkk).

Tre bilder som illustrerer kategori 2 på reinhetsskalaen.

3. Må utbedres

Gjennomgående møkkete dyr rumpe, lår, bein, jur, og/eller buk (mer enn én av ti dyr er dekket av tjukt lag med gammel møkk som når inn til skinnet på >50 prosent av ett eller flere av viste områder).

Tre bilder som illustrerer kategori 3 på reinhetsskalaen.

Kilde: Lars Erik Ruud, Risk factors for dirty cows in Norwegian freestall systems.

Hvordan sikre reine dyr? #

Reine dyr er et resultat av samspill mellom fjøsmiljø, fôring, stell og røkter. Forebygging er det beste for både dyrevelferden og mattryggheten. Dersom dyra er skitne, er det viktig å finne ut hvorfor. Her er sentrale punkter som bør vurderes:

Binger og bås #

  • Fullspaltebinger: gir generelt større risiko for møkkete dyr, da det ikke finnes egen liggeplass for dyra. Dyras reinhet vil også være avhengig av dyretetthet, spalteåpning og om det er stor forskjell i størrelse på dyra.
  • Talle: kan gi reine dyr, men dette forutsetter at talla holdes i god hevd og at nytt strø tilføres regelmessig og i tilstrekkelige mengder.
  • Løsdrift med liggebåser: spaltegolv i gangarealet er generelt noe reinere enn heldekkende golv. Skraping, drenering og helling av golv kan påvirke reinholdet. Dårlig utformede båser kan føre til at kua skiter mer i liggebåsen. Ukomfortable liggebåser bidrar til at dyra foretrekker å stå og ligge andre steder. Det er viktig å lære dyr å benytte liggebåser for å unngå spalteliggere.
  • Båsfjøs: hensiktsmessige båsskiller og korrekt bruk av kutrener gir generelt reinere dyr.

Stell- og reinholdsrutiner #

  • Daglige reinholdsrutiner, skrape- og utgjødslingshyppighet.
  • Tilstrekkelig mengde strø.
  • Unngå vannsøl og høy luftfuktighet.
  • Rutiner for klipping og børsting, og eventuelt vasking av dyra.

Dyretetthet #

  • Jo flere dyr på et område, desto mer møkk og urin. Det gjør at dyra lettere gjør fra seg på hverandre. Store forskjeller i størrelse og alder på dyr i binge er uheldig.
  • Stress og uro i dyreflokken. Dyr med lav rang kan ofte være mer møkkete enn resten av besetningen.

Fôring og helse #

  • Fôring som gir tynn og klebrig avføring bør unngås. Vurder fôrrasjonens sammensetning og betydningen for gjødselkonsistensen.
  • Grovfôrstruktur og fare for søl av stråfôrrester på spaltegolv og rister.
  • Dyr i godt hold får mindre bustete pels enn tynne dyr og holder seg reinere.
  • Riktig parasittbehandling for å hindre/redusere forekomsten av diaré.

Dersom dyra i besetningen ikke er reine nok, må en i hvert enkelt tilfelle finne hva som er hovedårsaken og hvilke tiltak som kan fungere. Møkkete dyr oppstallet på bås har som oftest helt andre årsaker enn møkkete dyr oppstallet på binge. Derfor må også tiltakene bli forskjellige. På kort sikt er det oftest stell- og reinholdsrutiner som kan endres. Ved nybygg og ombygginger bør grunnlaget for reine dyr legges både gjennom valg av fjøssystem og ved å legge vekt på detaljer.

Heftet Råd for reine storfe er innrettet mot rådgivere og veterinærer og kan brukes i arbeidet ut mot produsenter. Heftet har mange gode tips til tiltak for å bedre reinheten på dyra. 

Kontakt oss: #

Din handlekurv (0 produkter)

Total eks. mva. kr 0,00