Anbefalinger for smittevern ved klauvskjæring

Før besøket #

• Sikre ren kjeledress, beskyttelsesforkle eller overtrekkstøy.  Klær og støvler/sko skal være lett å vaske og skoene skal desinfiseres. 
• Sikre rene, eventuelt nye hansker.  
• I kommuner/andre geografiske områder med tegn til smittsom sjukdom (diare/luftveissjukdom) anbefales det ikke å utføre ordinær klauvskjæring inntil situasjonen er avklart. Situasjonen regnes som avklart når det ikke har vært utbrudd i området de siste 14 dager. 
• Utsett besøk i smittet besetning i minst tre uker etter siste kliniske symptom i besetninger som har vært rammet. Smittede dyr sprer virus en-to døgn før en ser at de er sjuke. 
• Kontakt Mattilsynet for mer informasjon, dersom besøk foretas i besetninger med restriksjoner.  
• Spør alltid produsenten rett i forkant av besøket om det er tegn på smittsom sjukdom i besetningen. 

Under besøket  #

• Benytt smitteslusa for persontrafikk der denne er tilgjengelig og det er praktisk mulig i forbindelse med arbeidet.  
• Benytt i størst mulig grad skjøteledninger, grimer og hansker som finnes i besetningen. 
• Utstyr som må tas med inn i husdyrrommet, settes på en plastsekk og reingjøres og desinfiseres etterpå. 
• Vær oppmerksom på mulig smitteoverføring mellom dyr i besetningen. Eks. Rengjør og desinfiser utstyr som har vært i kontakt med digital dermatitt, slik at ikke neste ku smittes. Det anbefales å bytte skive eller vinkelsliper for hvert dyr med digital dermatitt i besetninger med få tilfeller eller i besetninger der digital dermatitt påvises for første gang. Beskjæring av kviger utføres først.  

Etter besøket #

• Alt utstyr inkludert støvler/fottøy (klauvboks med tauverk, klauvboksens hjul, drivganger, vinkelsliper, fresskiver, slipeskiver, hovkniver, visiteringstenger, skjøteledninger o.l.) rengjøres og desinfiseres så raskt som mulig etter endt beskjæring. Utstyr demonteres om nødvendig før vask og desinfeksjon. 
• Spyl med lunkent vann (må være under 50 grader) på høytrykk og børst, slik at alt synlig smuss og møkk er fjernet. 
• Utfør deretter såpevask med alkalisk såpe og lunkent vann. Såpen påføres med lavt til moderat trykk og skal virke i minst ti min. Deretter skylles såpen av og utstyret bør tørke før neste punkt.   
• Klauvboks og drivganger påføres egnet desinfeksjonsmiddel (f eks Virocid eller Virkon S) med lavt trykk eller steames. Utstyr legges i desinfeksjonsløsning eller tørkes av med fille dyppet i desinfeksjonsmiddel. Tauverk inkludert festeanordninger for beina dyppes i bøtte med desinfeksjon. Følg bruksanvisningen. La desinfeksjonsløsningen sitte 10-15 min før den skylles av utstyr som lett korroderer (f eks hovknivens blad). La tørke.  
• Benytt hansker, briller og munnbind.  
• Pensler og lokalbehandlende midler som har vært i kontakt med dyra, settes igjen i besetningen. 
• Foreta grundig håndvask ved avreise.   

Generelt om smittevern ved klauvskjæring #

• Det er viktig at deler på klauvboksen som er i kontakt med dyret og undersiden av klauvboksen vaskes så godt som mulig, og desinfiseres. Fotstøtter, bukjorder og tauverk med festeanordninger for beina er spesielt viktige deler.  
•  De fleste desinfeksjonsmidler har dårligere effekt under fem grader. Enkelte desinfeksjonsmidler har god effekt på lavere temperaturer dersom man dobler konsentrasjonen. Dersom det tilsettes 50 mg glykol per liter Virkon, har den god effekt ned til -fem grader.  
• Enkelte fjøs har dårlig tilrettelegging for reingjøring av klauvboks. Det er viktig at reingjøringen da utføres så godt som mulig. Ta om mulig slike besetninger sist for dagen eller vurder andre aktuelle steder å vaske boksen.  
• Oppfordre produsentene til å legge til rette for god reingjøring FØR avreise fra gården.
• egen høytrykkspyler er en mulighet.
• Ved desinfeksjon av fuktige overflater, må konsentrasjonen på desinfeksjonsmiddelet økes eller det må påføres mer. 
• Husk at temperaturen på vann faller mot kaldt metall 

Spesielle forholdsregler ved utbrudd av smittsom diaré og luftveissjukdom i et område  #

Hvis det er meldt inn flere besetninger med sjukdomsutbrudd med enten smittsom diare eller luftveissjukdom i en kommune, er det tegn på smittespredning. Dyra i en besetning er smittefarlige en-to døgn før sjukdommen kan observeres. Dette avsnittet gir noen retningslinjer for hvordan man skal forholde seg i en slik situasjon.  

• I kommuner/andre geografiske områder med tegn til smittsom sjukdom (diare/luftveissjukdom) anbefales det ikke å utføre ordinær klauvskjæring inntil situasjonen er avklart. Situasjonen regnes som avklart når det ikke har vært utbrudd i området de siste 14 dager.  
• I besetninger som har hatt utbrudd av smittsom diare eller luftveissjukdom bør det gå 4 uker etter at siste dyret ble sjukt, før ordinær klauvskjæring gjennomføres. Dette er samme fristen som ved omsetning av livdyr.  
• Spør alltid produsenten om det har vært eller er tegn til smittsom sjukdom i besetningen før du skal dit.  
• I situasjoner med uskikker smittestatus bør du være spesielt nøye med vask og desinfeksjon.  
• Klauvskjæringsutstyret skal være vasket og desinfisert (som anbefalt over). Det gjelder både boks, tilhenger, reimer og annet utstyr.  
• Bilens sitteplass (spesielt gulv), plass for utstyr skal være rent for eventuell smitte. Det vil si at bilen må vaskes og tørkes over med desinfeksjon på de plassene der smitte kan oppbevares og spres.   

Spesielle forholdsregler i område med mistanke om eller påvist ringorm #

Ringorm hos storfe er forårsaket av soppen Tricophyton verrucosum. Denne kan overleve i sporeform i miljøet over flere år for så å smitte til dyr igjen. Det er lett å få soppsporer på klærne, i håret og på huden, og spesielt dersom vi har direkte kontakt med dyr og innredning. Smitten spres med hår, skorper og flass. Typiske symptomer er sirkulære flekker med hårtap i hode-, hals og nakkeregion. Kjøttfe viser gjerne mindre symptomer og har oftere atypiske lesjoner på flanke og buk. Noen dyr viser ikke kliniske tegn, selv om de er smittet. Det tar dessuten tid fra smitte til kliniske tegn, gjerne åtte uker.

Ringorm gir ikke alvorlig livstruende sykdom, men er ubehagelig og kan klø, smitter til folk, og er en betydelig omdømmerisiko spesielt for kvaliteten på norske storfeskinn, som er en eksportartikkel med svært høy anseelse i det internasjonale skinnmarkedet (foretrukket til skinnseter i luksusbiler, kjente merkevarer innen sko, vesker etc. verden over).

Det er et strengt «regime» som må følges for klare å bli kvitt sykdommen. Besetningene er båndlagt til de har godkjent sanering og gjennomført vaksineringsregime, som vil bli til sommeren/høsten, etter vask og desinfeksjon av fjøset når dyra er ute.

Jeg har selv ringorm

Personer som selv har ringorm, skal ikke besøke besetninger med storfe.

Generelt om ringorm-situasjonen

Det var per 10.02.26 påvist ringorm i to besetninger i Østfold. Det er foreløpig sporet kontaktbesetninger i Østfold, Telemark, Innlandet, Agder, Akershus og Rogaland og situasjonen er relativt uavklart.

Anbefalinger for klauvskjærere

Utsett om mulig, klauvskjæring i besetninger med påvist ringorm og mistanke om ringorm. Under er flere punkter som vil redusere risiko for å ta med eventuell smitte til neste besetning:

• Besøkende må bruke besetningens egne klær og skotøy, eller egne klær/sko som er nyvasket. Samme klær/sko kan ikke brukes i en annen besetning før det er vasket/desinfisert.
• Engangs overtrekksdress som kastes i besetningen er risikoreduserende
• Fylle vaskemaskin halvveis for skikkelig vask på minst 60 grader.
• God håndhygiene er viktig
• Nå er det altså ekstra viktig å følge Helsetjenesten for storfe og Norsk klauvskjærerlags anbefalinger for daglig smittevern.
• Bukjorder og festeanordninger for beina må vaskes godt med grovskyll, såpevask og deretter legges i desinfeksjon.
• Bukjord i gummi og stål-mansjetter til beina er det gode erfaringer med også fra smittevernmessig synspunkt. (men disse må også vaskes og desinfiseres mellom besetninger)
• Alt utstyr som er tatt med inn i besetningen skal vaskes og desinfiseres, som presisert i sjekklista over. Anbefalte desinfeksjonsmidler er nevnt under.
• Halte dyr/enkeltdyr – bruk stasjonær boks og utstyr der mulig.
• Følg med på dyra som skjæres, kommuniser mistenkelige lesjoner til bonden.
• Unngå å klippe haler, jur o.l. mens dyra står i boksen.
• Besøk helst kun en besetning per dag

Informere produsentene om at anbefalte tiltak for å redusere risiko for smitteoverføring følges. Still også krav til bønder om tiltak for å hindre at eventuell smitte tas med videre (for eksempel diverse utstyr til disposisjon inkludert sted for vask av boks og utstyr med varmtvannsvasker, nøye renhold der boksen skal stå, kan boksen stå utenfor dyrerom osv.).

Besøk i besetninger med mistanke om ringorm og kontaktbesetninger

Utsett om mulig besøk til mistanken forhåpentligvis er avkreftet. Dersom mistanken blir bekreftet gjelder det under.

Besøk i besetninger med bekreftet ringorm

Om mulig, utsett besøk til besetningen er godt i gang med vaksinering og minst fire uker etter andre dose vaksinering, og helst til det ikke er symptomer på ringorm i besetningen da dyr med lesjoner avgir mer smitte til miljø. Dyret skal da ha tilnærmet full immunitet, men det vil fortsatt være smitte i miljøet, avhengig av hvor reint bonden klarer å holde det m.m.

Dersom det er nødvendig å besøke disse besetningene er det spesielt viktig med høyt nivå av smittevern. I tillegg bør hud og hår dekkes til. En bør ikke besøke andre besetninger samme dag og før en har dusjet og skiftet klær. Utstyr som er brukt må vaskes og desinfiseres svært grundig før det brukes i ny besetning. Vurder eget utstyr i disse besetningene, for å få reingjort og desinfisert skikkelig før bruk i neste besetning. Eventuelt legg igjen utstyret ved endt skjæring.

En mulighet er å opprette ei «ringorm-rute» som betjenes av en spesiell klauvskjærer, som helst ikke har dyr sjøl. Besetningene bør tas i slutten av uka.

Beskjæring bør foretas i plussgrader for å få vasket og desinfisert skikkelig.

Tau kan være vanskelig å få reine og byttes for hver besetning.

Dere må altså være ekstra påpasselige med vask og desinfeksjon av alt utstyr som bringes fra fjøs til fjøs.

Besetninger som får pålagt restriksjoner blir instruert med tanke på å informere alle besøkende, men vi vet at det følges opp i varierende grad. Mattilsynet styrer tiltak og ekstern informasjon rundt enkelttilfeller og har ansvar for varsling, men nå hjelper TINE Mattilsynet å varsle fjøsvandrere som f eks. klauvskjærere. Si fra dersom dere er klauvskjærere i de nevnte områdene og ikke har fått varsler.

Anbefalt desinfeksjon

Virkon S: 1:100 fortynning i 60 minutter 1:67 fortynning i 30 minutter tre prosent løsning i timinutter Virocid: 0,5 % løsning (0.5 dl i 10 L vann) med virketid ti min. Virketid er minimum. Dersom dere har spørsmål om spesifikke desinfeksjonsmidler, spør Siv Meling, Veterinærinstituttet.

Mer informasjon om ringorm