Prosesshygienekrav for Campylobacter i Norge

Bakterien  #

Campylobacter-bakterien finnes rundt om i naturen, spesielt i vann. De finnes også i tarmene til husdyr og dermed kan det forekomme forurensning av Campylobacter på overflaten av alle typer slakt. Bakterien vokser best ved temperaturer på 30-45ºC, og de tåler ikke så godt kulde. Forsøk viser at ved nedkjøling av slakt av storfe, gris og sau dør flesteparten av bakteriene. 

På fjørfeslakt, derimot, greier bakterien å overleve også etter nedkjøling. Trolig skyldes dette at fjørfeskinnet har bedre gjemmesteder for bakteriene og at overflaten ikke tørker like mye ut som for de andre husdyrene. I tillegg er nedkjølingsprosessen mindre hard på fjørfe av hensyn til kjøttkvaliteten.   

Forsøk har vist at nedfrysing er mer effektivt. Derfor blir norske fjørfe fra positive flokker fryst ned til under -18 ºC i minst tre uker, i henhold til Campylobacter-handlingsplanen. Alternativt kan kjøttet varmebehandles før salg. På norske slakterier testes ikke slaktene rutinemessig for Campylobacter, slik det gjøres i de fleste andre land, deriblant i Sverige og Danmark. Kun ved avvik, der prøveresultater av gårdsprøver ikke foreligger ved slakting, blir det tatt prøver.   

Hyppigst påviste zoonose  #

Campylobacteriose er den zoonosen som oftest påvises hos mennesker i Norge (figur) og i EU. Infeksjon hos mennesker er alvorlig og kan gi høy feber, diaré og magesmerter, kvalme, oppkast og hodepine. Den kan føre til alvorlige følgesykdommer. I 2015 ble det rapportert 2318 tilfeller hos mennesker, hvorav 38 prosent var blitt syke i Norge. 
 
I Norge er risikofaktorer identifisert som fjørfekjøtt kjøpt rått, konsum av grillmat, ubehandlet drikkevann, kontakt med dyr i yrke og inntak av dårlig varmebehandlet svinekjøtt (Kapperud et al., 1992). 

Handlingsplan  #

I 2001 startet Norge en handlingsplan mot Campylobacter hos norsk slaktekylling. Det er et samarbeid mellom næringen, tilsynsmyndigheter og forvaltningsstøtteinstitusjoner. Veterinærinstituttet koordinerer de ulike aktivitetene og publiserer resultatene. Slaktekyllingflokker med alder under 51 dager, testes for Campylobacter rett før slakting (3-5 dager). Testingen utføres i perioden mai-oktober, da forekomsten er høyest om sommeren. De positive flokkene slaktes med etterfølgende frysing eller varmebehandling før salg. Slaktene kan skjæres ned før innfrysing. Hos slaktekylling er forekomsten av Campylobacter svært lav, 4-5 prosent av slaktede flokker. Dette er også lavt sammenlignet med andre land i Europa. I Norge slakter vi årlig 63 millioner slaktekyllinger.  

Prosesshygienekriterium  #

Mattilsynet melder at slaktekyllinger som ikke er med i handlingsplanen, skal inngå i kravet om prøvetaking av nedkjølte slakt, der man tar samleprøver av halsskinn hver uke hele året. Dette kan slås sammen med obligatoriske Salmonella-prøver. Hvis det er lave resultater over tid, kan frekvensen av prøvetakingen reduseres. Dette innføres fra 1. september 2020. 

Grenseverdien er på 1 000 cfu per gram (antall bakterier). Dersom flere enn 15 av 50 prøver overstiger grensen, skal det iverksettes tiltak for å forbedre slaktehygienen, gjennomgå prosesskontrollene og biosikkerhet på gård. Det er ikke krav om tilbaketrekking/tilbakekalling av skrotter/produkter. Det er heller ikke krav om varmebehandling og innfrysing, slik som i Handlingsplanen mot Campylobacter. 

Unntak  #

For slaktekylling som er med i Handlingsplanen mot Campylobacter, altså under 50 dagers alder, er det ikke krav til prøvetaking på slakteriet, verken sommer eller vinter. Alle disse flokkene tas det prøver av på gård i perioden mai til oktober, som er høysesong for Campylobacter. Tidligere testinger har vist at det er kun 1 % Campylobacter-smittede flokker i vinterhalvåret i Norge. 

For slaktekylling regner man med at smitten kommer fra vann, insekter, andre dyr, via redskaper, besøkende og fôr etc. Tiltak er bedring av smittebarrierer med sluser, håndvask, egne fottøy, redskaper, insektnett og vanndesinfeksjon ved egne vannkilder. 

Sykdom hos mennesker fra Campylobacter gir diare, feber og magesmerter. Kyllinger er friske smittebærere. Bakterien trives i tarmen. På kyllingslaktene finnes Campylobacter mest på skinn, siden forurensinger hovedsakelig skjer ved forurensing fra tarminnhold. God kjøkkenhygiene og varmebehandling av kyllingkjøtt er derfor viktig for å unngå sykdom.

Se også Mattilsynets veileder til regelverket  (mattilsynet.no) 

ESA-rapport: Campylobacter-bekjempelsen i Norge er effektiv  #

I juni 2016 gjennomførte ESA en "fact-finding mission" i den norske fjørfenæringen. Målet var å finne ut hvordan forebygging og bekjempelse av Campylobacter utføres hos norske fjørfe, og om det er noe å lære for andre europeiske land. ESA konkluderer med at vår nasjonale handlingsplan mot Campylobacter er effektiv.  

Mattilsynet var vert for ESA og la opp besøk og møter med fjørfenæringen. ESA (EFTA Surveillance Authority) kommer til Norge på jevnlige inspeksjoner for å se hvordan norske myndigheter etterlever EØS-forpliktelsene sine på veterinærområdet. ESA påser at EØS-landene (Norge, Island og Liechtenstein) implementerer direktivene EU vedtar, og kontrollerer at EØS-avtalen blir overholdt. De er også samkjørte med EUs inspektorat (FVO – Food and Veterinary Office) som kontrollerer EU-medlemslandene. 
 
Målet for denne inspeksjonen var å samle informasjon om tiltak mot Campylobacter hos fjørfe. Tre personer fra ESA deltok. De besøkte Mattilsynet, Veterinærinstituttet, gårder, slakterier og laboratorier. De undersøkte også omfanget av humane sykdomstilfeller forårsaket av Campylobacter hos Folkehelseinstituttet og system for merking og sporing av fjørfeprodukter. Bekjempelsen anses som viktigst på gård. Er det lite Campylobacter hos levende kyllinger, blir det også lite smitte på kjøttet. 

Biosikkerhet på gård  #

I ESA-rapporten trekkes det fram mange viktige forbyggende tiltak som er spesifikke krav til smitteverntiltak og hygienerutiner i KSL. Det inkluderer krav til hus og omgivelser som fast dekke eller drenerbar grunn, skjerming for andre husdyr, skadedyrkontroll, «alt inn-alt ut», bruk av smittesluse, desinfeksjon av egne vannkilder, kontroll med gjødselstrødeponi, vask, desinfeksjon og opptørking mellom innsett, m.m. Egenrevisjon og ekstern revisjon annet hvert år bidrar til høy oppslutning. Både Mattilsynet og slakteriene gjør bruk av egne spørreskjema for å følge opp risikobesetninger – besetninger som har hatt flere tilfeller av Campylobacter, for å finne forbedringstiltak.