Sjukdom og dødelighet hos spelam

Hypoglykemi (lavt blodsukker)/ hypotermi (nedkjøling) skyldes nesten alltid for lite opptak av råmjølk. Uheldige miljøforhold som trekk og fuktighet vil imidlertid øke risikoen, og lam som er svekket av andre årsaker vil også være ekstra utsatt.

Infeksjoner er i de fleste tilfeller en følge av ubalanse mellom lammets motstandskraft og smittepresset det utsettes for. Liten tilførsel av antistoffer gjennom råmjølka, sammen med høyt smittepress, gir høy risiko for infeksjoner. Smittepresset påvirkes både av sjukdomsforekomst i besetningen, hygiene og miljøforhold som temperatur og fuktighet.

I tillegg til infeksjoner viser en studie (Holmøy 2012) at skader oppstått under eller etter fødselen, f.eks. ribbeinsbrudd, en viktig dødsårsak de første dagene etter fødsel. I denne studien ble det observert at lam som døde av skader levde i snitt 0,8 døgn. Gjennomsnittlig levetid for lam med infeksjoner var i samme undersøkelse 2 dager. Blant infeksjonene var sepsis vanligste dødsårsak.

Kartlegging av problemet #

I en utredning av sjukdom og dødelighet hos lam er det viktig å vurdere alle faktorer som påvirker lammets motstandskraft og smittepress i besetningen, samt gjennomgå rutiner for håndtering av dyr under og etter fødsel.

Mange av de forebyggende tiltakene mot sjukdom og dødelighet hos spelam er generelle og uavhengige av den spesifikke diagnosen. Forhold i drifta som bidrar til redusert motstandskraft, økt smittepress eller generell risiko for skader er derfor viktig å identifisere. 

Fôring og hold hos søyene har betydning både for placentautvikling, fødselsvansker og råmjølksproduksjon og er viktig bakgrunnsinformasjon sammen med opplysninger om stellrutiner, hygiene og oppstallingsforhold.

Aktuelle spørsmål i kartleggingen er gitt i de sammenleggbare tabellene nedenfor:

Les mer om “Forebygging – sjukdom og dødelighet hos spelam”.

Undersøkelser i besetningen #

Mange av sjukdommene som angår spelam har et raskt forløp og ender ofte med at lammet dør. Klinisk undersøkelse erstattes derfor i mange tilfeller av observasjoner av driftsrutiner og obduksjon av døde lam.

Observasjon av flokken #

Søyene:

• Generelt inntrykk av flokken (friske/kvikke dyr, adferd, reinhet m.m.)
• Hold (mjølkeevne)
• Sjukdomsforekomst

Lamma:

• Generelt inntrykk av lamma (fylte svanger, kvikke, tilvekst)
• Sjukdomsforekomst og dødelighet
• Rutiner for håndtering av lamma (råmjølksrutiner, tilleggsfôring, kopplam m.m.)

Klinisk undersøkelse av sjuke dyr #

Dyr som viser sjukdomstegn bør undersøkes for å stille en klinisk diagnose.

Oppstallingsforhold #

Vurder:

• Underlag (tett underlag, bruk av strø, fuktighet, temperatur osv.)
• Temperatur og luftkvalitet
• Hygiene
• Plassforhold i lammingsbinger og fellesbinger
• Drikkevanntilførsel 

Tilleggsundersøkelser #

Obduksjon #

For de fleste spelamsjukdommene er obduksjon det beste hjelpemiddelet en har for å stille riktig diagnose. I de tilfellene en ikke får stilt sikker diagnose, vil obduksjonen likevel kunne gi nyttig informasjon ved at aktuelle diagnoser kan utelukkes.

Det er viktig at det obduseres flere lam slik at en får et mest mulig riktig bilde av problemet.

Bakteriologi #

I besetninger som har problemer med bakterielle infeksjoner (f.eks leddbetennelser) er det aktuelt å sende inn bakteriologiske prøver. Dette kan være viktig også med tanke på bakteriens resistensmønster.

Immunstatus #

Undersøkelse av antistoffnivå er et godt hjelpemiddel for å vurdere immunstatusen hos spelam, og for å vurdere hvor godt rutinene for tildeling av råmjølk fungerer. Man kan måle IgG og totalprotein i serum hos 1-3 dager gamle lam.  Da det er en viss variasjon i antistoffnivå hos lam som er henholdsvis 1, 2 eller 3 dager gamle, bør man i størst mulig grad standardisere alder på lamma. Det er viktig at lammene er minst et døgn gamle, slik at de har tatt opp antistoffer fra råmelka.

For en eksakt måling av antistoff (IgG) i blodet kan man sende inn prøver til et laboratorium. Nedre kritiske grense for IgG i blod er 15 g/l. I felt kan man også bruke refraktometer. Man måler da nivået av totalprotein i serum. Det er et forholdsvis godt samsvar mellom nivået av IgG og nivået av totalprotein i blod hos spelam, noe som gjør at nivået av totalprotein er en forholdsvis god indikator på IgG-nivået. 

Fordelen med refraktometeret er at det er billig og enkelt å bruke. Nedre kritiske grense for totalprotein er 15g/l. I dette excel-arket finner du en formel for omregning fra totalprotein til Ig G hos lam. Den er basert på en omregningsformel utviklet av TINE til bruk på kalv.

Miljø #

Det kan det være aktuelt å gjøre ulike miljøregistreringer. Forholdene i lammingsbingene er spesielt viktige. Trekk, fuktighet og temperatur er aktuelle parametere. I tillegg bør man gjøre en vurdering av hygienen i bingene.

Aktuelle årsaker til sjukdom og dødelighet hos spelam #

Hypotermi/hypoglykemi

Forhold ved søya #

• Lite råmjølk
• Store kull
• Mastitt
• Speneskader
• Annen sjukdom
• Enkelte endoparasitter (H.contortus)

Svakfødte lam #

• Infeksjoner f.eks
  • Toksoplasmose
  • Campylobakteriose
• Mineralmangler, f.eks jod og selenmangel
• Hard fødsel
• Hypoxi før eller under fødsel

Miljø som disponerer for nedkjøling

Stell og tilsynsrutiner

Infeksiøse sjukdommer #

Sepsis:

• Kolisepsis
• Pasteurellose

Tarminfeksjoner:

• Enterotoksisk E.coli
• Slevelam E.coli
• Kryptospirose
• Virusinfeksjoner

Pulpanyre

Traumer #

• Ribbeinsbrudd
• Leverruptur
• Beinbrudd

Mineralmangler #

• Jodmangel
• Selenmangel
• Kobbermangel

Medfødte misdannelser #