Lungeorm

Forekomst #

I Norge kan småfe ha tre forskjellige arter av lungeorm, den store lungeormen (Dictyocaulus filaria) og de to små lungeormene (Muellerius capillaris og Protostrongylus rufescens). Det er vanlig med blandingsinfeksjoner.

Livssyklus #

Sauen får i seg lungeormlarver med beitegraset. De voksne ormene lever i lungene, der de legger egg som klekker i luftveiene. Larvene svelges og skilles ut med avføringen. 

Siden parasittenes mulighet for overvintring ute er dårlig, er utskillelsen av lungeormlarver fra eldre dyr den viktigste kilden til utsmitting av beitene. Smittepresset er ofte størst på høsten etter fuktige og varme somrer.

Symptomer #

I Norge er det mest vanlig med milde infeksjoner uten tegn til sjukdom. 

Den store lungeormen kan gi tette luftveier med slimhoste og bronkitt hos sterkt infiserte dyr. Sau utvikler delvis immunitet mot den store lungeormen. 

De små lungeormene gir sjelden sjukdom på sau, men sterkt infiserte dyr kan ha tørrhoste. Småfe har mangelfull immunitet mot de små lungeormene, og derfor er eldre dyr ofte sterkest angrepet.

I besetninger som har problemer med hoste er det viktig å også vurderer andre, og mer vanlige årsaker, enn lungeorm.

Diagnostikk #

Undersøkelser for lungeorm kan være aktuelt i besetninger med hoste. Lungeorm kan påvises ut fra funn av lungeorm-larver i avføringsprøver. Undersøkelse for lungeorm er ikke er en del av standardundersøkelsen av avføringsprøver, og må bestilles som en tilleggsundersøkelse ved innsending.

Lungeorm eller karakteristiske lungeforandringer på grunn av lungeorm kan påvises ved obduksjon. 

Utvidet syksomregisteringer (USR) av lungeorm på slaktedyr på slakteri ble avsluttet fra 1.1.2019.

Forebygging #

Forebygging ved bruk av godt beitebruk vil redusere smittepresset med lungeorm og andre innvendige parasitter. 

Behandling #

Det er sjelden nødvendig å behandle spesifikt mot lungeorm, og det er kun grunn til å vurdere behandling i besetninger med hoste og påvisning av lungeorm i avføringsprøver.

Parasittmidlene mot rundorm i mage og tarm har god effekt mot den store lungeormen ved engangsbehandling med samme dose som brukes mot rundorm i mage og tarm. Dette er nok forklaringen på at vi sjelden ser kliniske utbrudd av lungeorm hos sau. Behandlingen av påsettlam har trolig mest å si, siden voksne dyr utvikler delvis immunitet mot den store lungeormen.

De små lungeormene er vanskeligere å behandle fordi de kan være innkapslet i lungevevet, ligge i områder med dårlig blodtilførsel som følge av betennelsesreaksjoner, eller befinne seg i dvaletilstand. Dette gjør dem mindre tilgjengelige og dermed mindre følsomme for behandling. I besetninger med påvist problem kan behandling etter innsett med et avermektin gitt som injeksjon (for eksempel Dectomax® eller Ivomec® injeksjon) gi best effekt mot små lungeormer. I praksis er det imidlertid sjelden behov for å behandle spesifikt mot de små lungeormene, siden de er lite sjukdomsfremkallende.

• Mycoplasma