Hjernemark

Årsak #

Hjernemarken (Elaphostrongylus spp.) er en rundorm. Det finnes tre arter som forekommer hos henholdsvis hjort (Elaphostrongylus cervi), rein (Elaphostrongylus rangiferi) og elg (Elaphostrongylus alces). Sau kan smittes av hjortens og reinens hjernemark, mens elgens hjernemark er relativt vertsspesifikk og regnes ikke som en smittekilde hos sau. Det ser ut til å ha vært en økning i forekomst av sjukdommen de senere år, og da mest i områder med mye hjort på Vestlandet. 

Livssyklus #

Parasitten har en indirekte livssyklus der den er avhengig av en snegl som mellomvert. Perioden det tar fra L1-larven blir utskilt fra hovedverten til infektive L3-larver kan tas opp fra snegl, varierer mye med temperaturen. Det er angitt fra 12 dager ved 24°C, opp til 75 dager ved 12°C. Trolig kan det ta enda lengre tid, da L1-larvene kan leve lenge i miljøet, både i og utenfor mellomverten, og kan overvintre. Hovedverter blir smittet ved å spise snegler med infektive larver. Larvene frigjøres i vom og løpe og vandrer gjennom kroppen til ryggmarg og hjerne (hjort og rein) eller virvelkanal (elg). 

Les mer om hjernemark hos rein på Veterinærinstituttets sider  (vetinst.no)

Hos sau og geit vil de fleste larvene dø under utviklingen i CNS. Parasitten kan gi lignende sjukdom hos disse som hos rein, men småfe skiller ikke ut larver og viderefører derfor ikke smitte. 

Symptomer #

Det tar et par måneder fra larven er tatt opp til sjukdom oppstår. Allmenntilstand og matlyst vil oftest være normal. Typiske symptomer er tiltakende ustøhet og lammelser. Etter noen uker vil dyra være helt lamme i bakparten. Det er hovedsakelig lam som blir sjuke i perioden fra oktober til januar.

Diagnostikk #

Diagnosen kan antas ut fra symptomer og kjennskap til faunaen i området, men sikker diagnose kan bare stilles ved obduksjon og påvisning av parasitten. Ved obduksjon observeres en eosinofil menigoencefalomyelitt og voksne parasitter kan i blant påvises i histologiske snitt.

Behandling #

Behandling av dyr med symptomer har ikke effekt, da hjernemarken på dette tidspunktet vanligvis ikke lengre er levende. 

Forebygging #

Hjernemark kan kun forebygges sikkert ved å holde dyra borte fra områder der det beiter hjort og rein. Fjellbeiter har lite snegler og mindre risiko for smitte. Forebyggende behandling med parasittmidler med systemisk effekt (Ivomec® eller Dectomax® injeksjon) etter slipp på beiter med forekomst av hjernemark-smitte kan ha effekt, men dette er ikke godt dokumentert. 

Siden de aktuelle parasittmidlene også virker mot rundrom i mage/tarm, må slik behandling ses i sammenheng med den totale parasitthåndteringen i besetningen. Behandling rettet mot hjernemark vil også kunne bidra til seleksjon for resistens hos rundorm i mage og tarm.

Differensialdiagnoser #

Sjukdommen har nokså klassiske symptomer ved at dyret er allment friskt og kvikt. Eventuelle differensialdiagnoser er derfor sjukdommer som gir ataksi som følge av trykk på ryggmargen, som for eksempel skader eller abscesser i ryggen.