Hjernemargsår / Fokal symmetrisk encefalopati FSE

Årsak #

Sjukdommen skyldes epsilon-toksin produsert av Clostridium perfringens type D. Tilstanden er trolig underdiagnostisert fordi det er vanskelig å stille klinisk diagnose, og histologiske undersøkelser blir sjelden utført.

På samme måte som ved pulpanyre opptrer sjukdommen oftest i forbindelse med overgang til svært frodige beiter eller ved intensiv sluttfôring av lam med kraftfôr. Tilstanden forekommer hyppigst hos enkeltdyr om høsten, og det er først og fremst lam som blir sjuke.

Symptomer #

Symptomene ved hjernemargsår er hovedsakelig unormal oppførsel og unormal kroppsholdning. Første symptom er nedsatt matlyst, og ofte vil lammet forlate flokken. De kan bli blinde og ha nystagmus, ofte blir de bare ustø og sjanglete. Affiserte dyr kan bli plutselig sløve og stryke med, eller bare bli funnet døde.

Diagnostikk #

Det er vanskelig å stille en sikker klinisk diagnose. Ved obduksjon kan en finne forandringer som tyder på pulpanyre (blødninger i hjertet, væske i hjertesekken, blødninger på mellomgolv eller bukvegg, bløte nyrer), eventuelt få eller ingen makroskopiske funn. 

Ved mikroskopi av hjernen finner en imidlertid karakteristiske mikroskopiske forandringer med nekroser, og av og til små blødninger i basalhjernen.

Behandling #

Det finnes ingen behandling av hjernemargsår.  Prognosen ved hjernemargsår er dårlig, og dyra kreperer som regel i løpet av et døgn til noen dager.

Forebygging #

Vaksinering mot pulpanyre er det beste forebyggende tiltaket mot hjernemargsår. Skal lamma være beskyttet om høsten, er imidlertid ikke den passive immuniteten de får gjennom vaksinering av søyene om våren tilstrekkelig. I besetninger som har problemer med denne sjukdommen bør en derfor vurdere å vaksinere lam om høsten. 

Som for pulpanyre er gradvise endringer i fôringa viktig for forebygging også av hjernemargsår.