Vaksinering av sau

I enkelte besetninger kan det også være aktuelt å vaksinere mot andre smittestoffer, avhengig av besetningens sjukdomshistorikk.

Kjernevaksine mot klostrieinfeksjoner #

Klostridier er bakterier som finnes naturlig i miljøet og tarmen hos friske dyr. Under gunstige forhold for bakterien, som ved rikelig tilgang på protein og karbohydrater, kan bakteriene formere seg raskt og produsere toksiner som gir alvorlig sykdom. Den viktigste sjukdommen det vaksineres mot er pulpanyre (animalia.no) forårsaket av giftstoffer produsert av bakterien Clostridium perfringens. Andre klostridieinfeksjoner av betydning hos sau er bråsott, malignt ødem og stivkrampe. 

Klostridievaksiner har vært brukt i norsk sauehold i over 100 år og består av drepte bakterier og inaktiverte toksiner. Vaksinene er rimelige, sikre og gir god beskyttelse mot alvorlige klostridiesykdommer. De regnes som kjernevaksiner og anbefales til alle sauer,  også i besetninger med helårs utegang (villsaudrift). De kommersielle vaksinene som er registrert i Norge i dag, Ovivac, Tribovax og Covexin 8, er kombinerte vaksiner som gir beskyttelse mot de klostridieinfeksjonene som er mest relevante under norske forhold. 

Klostridievaksiner må gis i to doser for å oppnå en god immunrespons og etablere immunologisk minne. Immunologisk minne innebærer at immunsystemet raskt og effektivt kan gjenkjenne og bekjempe smittestoffet dersom dyret senere blir eksponert for det. Tidspunkt og intervaller fr vaksinering står beskrevet lengre ned i teksten.

Tilleggsvaksiner #

Det finnes også vaksiner mot blant annet pasteurellose, toksoplasmose, rødsjuke, munnskurv og noen andre klostridiesjukdommer. Disse brukes ved behov og er såkalt tilleggsvaksiner. Vær oppmerksom på at for noen vaksiner må søknad om godkjenningsfritak gjennomføres. Ved problemer med E.coli kan det være aktuelt å vaksinere søyene før lamming. Vaksiner som er registrert til gris kan benyttes.

Immunisering #

Avhengig av hvordan immuniteten oppnås, kan man skille mellom aktiv og passiv immunisering.

Ved aktiv immunisering blir dyrets eget immunforsvar stimulert. For mange vaksiner vil immunresponsen ikke være tilstrekkelig til å gi god nok immunitet etter bare en gangs stimulering. Dette er grunnen til at en anbefaler å vaksinere påsettlammene to ganger før første lamming, mens man deretter bare trenger å vaksinere de voksne dyrene en gang i året.

Passiv immunisering er opptak av antistoffer. Da antistoffer ikke passerer placenta hos sau, skjer den passive immuniseringen av lammene gjennom opptak av antistoffer fra råmelka. Antistoffene brytes ned i kroppen, noe som gjør at lamma bare er beskyttet av antistoffer fra råmelka i en begrenset periode. Ved vaksinering av sau er det hovedsakelig passiv immunisering ved overføring av antistoffer fra søye til lam via råmelka vi ønsker å oppnå. For at den passive immuniteten via råmelka skal være tilstrekkelig til å beskytte lamma mot sjukdom er det en del faktorer som er avgjørende:

1. Søya må være vaksinert på riktig tidspunkt i forhold til lamming
2. Søya må ha hatt en tilstrekkelig respons på vaksinen. Dyr som er svekket som følge av sjukdom, stress eller dårlig ernæringstilstand kan ha dårlig immunrespons
3. Lamma må ha fått tilstrekkelig mengde råmelk i rett tid etter lamming. Lam trenger minst 1,5 til 2 dl råmelk per kg kroppsvekt i løpet av det første levedøgnet. Slappe lam, den minste trillingen, lam under gamle søyer og lam under søyer med side jur er i risikogruppa når det gjeld lave antistoffnivåer og høy dødelighet. De kan med fordel følges ekstra nøye og evt. gis en ekstra dose råmelk med flaske eller sonde.
4. Det er en viss individuell variasjon og enkeltdyr kan ha dårlig immunrespons.

Immunrespons #

Klostridievaksinene er såkalte «drepte» vaksiner og må gis to ganger for å stimulere en god immunrespons og immunologisk minne. Immunologisk minne betyr at kroppen reagerer med et sterkt og godt immunsvar neste gang den utsettes for smittestoffet i vaksinen. 

Vanligvis regnes omtrent 4 uker mellom første og andre vaksine som optimalt for immunresponsen, men det er variasjon mellom vaksiner. Klostridiebakteriene og de inaktiverte giftstoffene regnes som svært gode vaksinekomponenter. Det betyr at de gir en sterk og god immunrespons. 

Stivkrampevaksinen er en av disse - kjent for å gi god og langvarig beskyttelse hos mange dyrearter og menneske. For slike vaksiner kan intervallet mellom første og andre vaksine strekkes langt ut over fire uker. 

For vaksiner mot pasteurellose er effekten avhengig av en bred immunrespons mot blant annet sukkerstrukturer på bakteriens overflate. Dette er vanskeligere å stimulere, og det bør ikke gå mer enn 4-6 uker mellom vaksinene.

Vaksineringstidspunkt #

Ved førstegangsvaksinering gis to injeksjoner i en grunnimmunisering. I de fleste besetninger er det gunstig å vaksinere påsettlammene første gang om høsten, og så sammen med de voksne søyene før lamming. Høstvaksineringen vil også beskytte lammene selv mot enterotoksemi ved sterk fôring om høsten. Alternativt kan påsettlammene vaksineres to ganger før lamming med ca 4-6 ukers ukers mellomrom, der den siste dosen gis samtidig med vaksinering av de voksne søyene. 

Vaksineringstidspunkt før lamming børe skje på et tidspunkt som sikrer at toppen i antistoffproduksjon og overføring til råmelka kommer rundt fødsel. Optimalt vaksineringstidspunkt angis noe forskjellig for de ulike vaksinene, men generelt vil fidspunktet for vaksinering av flokken bør velges slik at flest mulig søyer vaksineres 2 – 6 uker før forventet lamming. 

Søyene bør ikke vaksineres nærmere lamming enn 2 uker, da blir antistoffproduksjonen og overføringen til råmelka for dårlig.  I besetninger som har lamming over lang tid kan det være hensiktsmessig å vaksinere i to omganger, evt. å vaksinere 2-3 uker før lamminga starter slik at også lam under de søyene som lammer sist får en relativt god beskyttelse. Også værer bør vaksineres, da med to injeksjoner for grunnimmunisering, etterfulgt av årlig revaksinasjon.

Les mer om vaksinering i Veterinærkatalogen (felleskatalogen.no)

Vaksinering av lam #

Om, og evt. når, det er aktuelt å vaksinere lam avhenger av moras vaksinasjonsstatus. Maternelle antistoffer vil påvirke både lammets behov for vaksinasjon og lammets egen immunrespons etter vaksinering (de maternelle antistoffene kan redusere lammets egen produksjon av antistoffer etter vaksinering). Beskyttelsen mot klostridieinfeksjoner vil etter passiv immunisering varer i om lag 12 uker, men dette angis noe forskjellig for de ulike vaksinene (les mer i Felleskatalogen). 

For Ovivac P er det angitt at man kan forvente effekt mot Bibersteinia/Mannheimia i ca. 4 uker etter passiv immunisering. Lam under vaksinerte søyer kan vaksineres etter det tidsrommet som angis for varigheten av den passive immuniteten, avhengig av hvilke infeksjoner man vi beskytte mot. Ved spesielle problemer, eller dersom lammene har fått lite råmelk, kan man vurdere å vaksinere på et tidligere tidspunkt.

Lam etter uvaksinerte søyer kan vaksineres på det tidspunktet som står angitt i Felleskatalogen for det enkelte preparat. For slike lam anbefales revaksinering for å oppnå tilstrekkelig effekt.

Klostridieinfeksjoner er ikke et stort problem hos lam på fjellbeite. Når lammene kommer hjem fra utmarksbeite er det derimot mange forhold som gjør dem disponerte for klostridieinfeksjoner: lammene har ikke lengre antistoff fra råmelka, flytting av dyra fra fjellbeite gir et brått fôrskifte og lammene blir ofte fôret kraftig for å sikre god tilvekst. 

Enkelte flokker vil derfor kunne få problemer med pulpanyre om høsten. I disse flokkene anbefaler en å vaksinere fôringslammene når de kommer hjem om høsten. Dersom dyra går på kraftig hjemmebeite hele sesongen kan det være aktuelt å vaksinere lammene allerede når de er 8 - 12 uker gamle. For å oppnå full beskyttelse, bør også disse lammene vaksineres to ganger.

Lam som har fått råmjølk fra vaksinerte søyer er beskytta mot sjukdommer forårsaka av bakteriene i vaksinen i omtrent to-tre måneder. Hensikten med å vaksinere påsettlam om høsten er å beskytte lamma mot sjukdom om høsten og vinteren, og at søyelamma skal overføre immunstoffer til sine lam gjennom råmjølka om våren. 

I besetninger med intensiv sluttfôring av slaktelam kan det også være nødvendig å vaksinere disse lammene for å unngå sjukdom.

Vaksinering av kopplam #

Kopplam har økt risiko for sjukdommer som pulpanyre på grunn av intensiv fôring, og kan også være mer utsatt for pasteurellose ved høy dyretetthet, stort smittepress og ugunstige miljøforhold. Behovet for å vaksinere kopplammene må vurderes ut fra forholdene i hver enkelt flokk, og i flokker med sjukdomsproblemer er det viktig å ta tak i andre forebyggende tiltak som fôring, råmjølkstildeling, dyretetthet osv. 

Kopplam som har fått tilstrekkelig råmjølk fra vaksinerte søyer vil være beskyttet av maternelle antistoffer. Denne beskyttelsen varer vanligvis i omtrent 8–12 uker mot klostridieinfeksjoner og rundt 4 uker mot pasteurellose. Lam som har fått for lite råmjølk har dårligere og mer kortvarig beskyttelse, og kopplam tilhører ofte en risikogruppe for utilstrekkelig råmjølksopptak.

Dersom lammet fremdeles har antistoffer fra moren kan man få redusert effekt av vaksinasjon. Det har derfor vært anbefalt å vente med å vaksinere lamma til antistoffene fra mora i stor grad er nedbrutt. I praksis er det likevel en del besetninger som opplever at kopplam på intensiv oppfôring må vaksineres mot klostridier allerede ved 4-6 ukers alder for å unngå sjukdom. Kopplam som har fått råmjølk fra vaksinerte søyer vaksineres derfor ofte når de yngste lammene i flokken er omkring 4 uker gamle. Kopplam som ikke har fått råmelk fra vaksinert sau kan vaksineres fra de er noen dager gamle.

Disse lammene, som alle andre, må ha to doser vaksine med ca. 4 ukers mellomrom for å ha god beskyttelse. Kopplam som skal beholdes som livdyr bør senere vaksineres sammen med de øvrige livlammene i besetningen.