Akutt sur indigestion

Hos drøvtyggere er det mikrobene i vomma som står for omsettingen av de fleste næringsstoffene. Visse typer fôrstoffer vil favorisere oppvekst av mjølkesyreproduserende bakterier. Dette gir en lav pH i vomma, noe som igjen gir suboptimale forhold for den normale vomfloraen. En slik tilstand kalles sur indigestion.

Årsak #

Akutt sur indigestion oppstår vanligvis ved kraftfôrforeting, men kan også komme etter inntak av større mengder brød, bakevarer, frukt eller rotvekster. Ved nedbryting av de lettfordøyelige karbohydratene vil de amylolytiske bakteriene, som bryter ned sukker og stivelse, få gode forhold og formere seg raskt. Dette gir produksjon av organiske syrer, først flyktige fettsyrer og senere også mjølkesyre. Når mjølkesyra absorberes fra vomma og føres over til blod oppstår en acidose. 

På grunn av økt mjølkesyreproduksjon får en også en økt osmotisk aktivitet i vomma, noe som fører til en dehydrering. Totalt blir altså resultatet både en acidose og en dehydrering, noe som i alvorlige tilfeller kan gjøre at dyret kreperer på mindre enn ett døgn.

Symptomer #

Symptomene ved akutt sur indigestion avhenger av hvor mye lettfordøyelige karbohydrater dyret har fått i seg. I en tidlig fase sees ingen symptomer. Etter noen timer blir dyret slapt, får nedsatt matlyst og kan eventuelt slutte å spise.

I alvorlige tilfeller vil dyret som nevnt bli acidotisk og dehydrert. I alvorlige tilfeller kan dyra også dø som følge av acidosen og dehydreringen. Etter omtrent et døgn vil dyr som overlever den akutte fasen få kraftig diaré.

Diagnostikk #

Diagnosen ved akutt sur indigestion stilles vanligvis på grunnlag av opplysninger om kraftfôrforeting og kliniske symptomer.

Behandling #

Ved akutt sur indigestion bør ikke dyra få tilgang til drikkevann de neste 12-24 timene, da vannet øker nedbryting av kraftfôret, noe som kan forverre tilstanden. Vomma vil heller ikke ha evne til å absorbere væsken og økt fylling vil kun øke dyrets ubehag. 

Dyra bør mosjoneres og bli tilbudt godt høy for å stimulere spyttproduksjon for å bufre vomma. Dersom dyra viser tegn til nedstemthet og dårlig matlyst innen 6-8 timer bør en vurdere å behandle dyra med væske i.v. (fortrinnsvis NaCl for å behandle acidosen), syrenøytraliserende midler (Natriumbikarbonat, NaHCO3) og evt. antibiotika per os for å redusere forekomsten av de amylolytiske bakteriene.

Forebygging #

Kraftfôr o.l. bør oppbevares i et annet rom med muligheten for å lukke døra inn til dyrerommet. Unngå plutselige store tildelinger av kraftfôr eller andre lett fordøyelige karbohydrater.