Fra rest til ressurs - fra animalske biprodukter til plussprodukter

Plussprodukter gir merverdi #

Plussprodukter er de verdifulle delene av slaktedyr, egg, fisk og planten som ikke går til tradisjonell matproduksjon i det norske markedet. For kjøtt og egg vil det si animalske biprodukter, og disse deles inn i spiselige og ikke-spiselige plussprodukter. Spiselige animalske plussprodukter omtales ofte som spiselige kjøttbiprodukter. 

Mye av plussproduktene fra matproduksjon blir i dag utnyttet, men utbyttet varierer innen ulike produksjonsformer. Rester fra planteproduksjon brukes i stor grad til dyrefôr – en viktig del av en sirkulær matproduksjon. Innen kjøttproduksjon består plussprodukter av det som er igjen etter slakte- og skjæreprosessene på de ulike dyreslagene. Dette innebærer blant annet hud, skinn, ull, tarm, innmat, sener, blod, bein, fett, fjær og eggeskall. Blant bruksområder er lær til luksusmerker fra norske huder, stoff til bunader og møbler av norsk ull og kraft av storfebein.  

Disse ressursene bidrar med merverdier fra slakting og nedskjæring på alle dyreslag. Utnyttelsen av hele dyret blir stadig viktigere både av hensyn til miljø og økonomi. Den positive utviklingen av restråstoff både hos slakteriene og i markedet har styrket konkurransekraften til norsk kjøttbransje med økt verdiutvikling. 

Kjæledyrfôr og nye bruksområder  #

Tabellen under viser salg av plussprodukter til mat og fôr over en femårsperiode. Plussprodukter til norsk kjæledyrfôr svinger noe fra år til år, mens eksporten har økt voldsomt. Andelen som går til matvarer, er ganske stabil. 

Det har i tillegg kommet nye bruksområder, som på kort tid har oppnådd høye andeler av salget. I 2023 utgjorde råvarer for enzymatisk hydrolyserte protein og eksport til fiskefôr hhv. omtrent 14 og 11 % av salget av plussprodukter. Enzymatisk hydrolyserte proteiner kommer fra plussprodukter fra fjørfeslakterier og brukes eksempelvis til buljongmikser. 

Tabell: Fordeling salg av plussprodukter som går til mat og fôr

*Går blant annet til buljongmikser og tilsetting til enkelte matvarer

Kilde: Norilia

Animalske biprodukter beregnet på humant konsum #

Spiselige kjøttbiprodukter blir som regel bearbeidet eller brukt i bearbeidede produkter. I Norge har vi lang tradisjon for blant annet speking, røyking og salting. Bearbeidede kjøttprodukter har tradisjonelt hatt en høyere andel fett, mettet fett eller salt sammenliknet med rent kjøtt. I dag er mange bearbeidede kjøttprodukter merket med Nøkkelhullet, som setter krav til andel kjøtt, samt mengde salt og fett i produktet.

Utviklingen av forbruket av spiselige kjøttbiprodukter #

Ettersom det er brukt ulike metoder for å beregne forbruket av spiselige kjøttbiprodukter siden 1990, kan man ikke direkte sammenlikne dataene fra 1990 med dagens tall. Vi har likevel valgt å fremstille dataene over tid, fra 1990 til i dag, for å vise utviklingen.

I 2020 innhentet Animalia nye tall på bruk av spiselige kjøttbiprodukter i Norge. Denne metoden danner nå grunnlaget for beregningene. Som figur 1 viser, har inntaket av spiselige kjøttbiprodukter i Norge gått ned siden 1990. Mens inntaket var 1,3 kg per person i 2024, var det 2,5 kg i 1990.

Svin utgjør den største andelen av biprodukter, med 54 prosent, etterfulgt av storfe som utgjør 23 prosent. Spiselige kjøttbiprodukter fra fjørfe står for omtrent åtte prosent av forbruket av biprodukter, mens andelen var under 0,1% i 1990. Dette henger tett sammen med økningen i forbruk av fjørfe siden 1990-årene.

Det meste av norske kjøttbiprodukter blir utnyttet, og kun en liten andel destrueres. En stor del av de norske spiselige biproduktene eksporteres, særlig til det afrikanske kontinentet og Øst-Europa, mens en betydelig andel brukes som dyrefôr, går til Biosirk Norge AS eller utnyttes på annen måte. Fra 2023 til 2024 økte eksporten av kjøttbiprodukter betydelig.

Biprodukter i et bærekraftsperspektiv #

Kostholdet vårt har endret seg betydelig de siste tiårene. Både samfunnsstruktur, inntekt, globale varestrømmer og trender har bidratt til det. Samtidig er kunnskapen om råvarer og tilberedning dårligere enn før. En del av denne utviklingen er lite bærekraftig.

I dag er mange mer opptatt av bærekraft enn noen gang. Da er det et paradoks at forbruket av spiselige kjøttbiprodukter er nedadgående. Mens kjøttforbruket har doblet seg siden 1960, har forbruket av spiselige kjøttbiprodukter gått ned med 25 prosent i samme periode. Bare siden 1990 er det halvert. Det er lite bærekraftig.

Det vi ikke spiser ender som fôr til kjæledyr eller blir eksportert til land der disse råvarene står på menyen. I Slovakia, Spania og Italia er forbruket en til to kg høyere enn i Norge og Norden for øvrig. I Frankrike ligger de godt over det nordiske forbruket.

Glemte mattradisjoner #

Å bruke alt fra slaktet er helt sentralt når det kommer til norsk husdyrproduksjon. Dette er ikke noe nytt. En årsak til at forbruket av kjøttbiprodukter har gått ned kan være at vi har bedre råd enn før. Mens forrige generasjon brukte opp mot 20 prosent av inntekten sin på mat, bruker vi i dag litt over ti. Har det gjort oss mer kresne i matveien? Eller er det det at innmat er fremmed for oss; vi vet ikke hvordan vi skal tilberede det. Den hverken smaker eller kan brukes som kjøttdeig. Det kan også være at vi er mer distansert fra opprinnelsen til maten og har lite kunnskap om husdyr og at de faktisk består av mer enn bare biffer. Det kan også være at kjøttbiproduker er forbundet med knapp økonomi og derfor ikke så attraktivt.

Utnytter ikke norske ressurser godt nok #

Å bruke kjøttbiprodukter er bærekraftig. Det egner seg ikke bare i andre kjøttprodukter, de er gode, rene råvarer i seg selv. Hvis man tilbereder det på riktig måte, er det billig, godt, næringsrikt og kan bidra til å gjøre oss mer bevisste på å bruke alt på dyret.