Kjøttforbruk

Kjøttforbruket stabiliserte seg i 2024 #

• Forbruket av kjøtt økte frem til 2007, men har siden 2016 gått gradvis ned. Et unntak er en økning fra 2020 til 2021. 
• Siden 2021, da forbruket av kjøtt var på sitt høyeste, har det være en nedgang på 8,3 prosent. Dette skyldes at forbruket av rødt kjøtt er redusert med 12,1 prosent.
• I 2024 var forbruket av kjøtt det laveste siden 2004 og lå på 54,9 kg per person. Dette er en nedgang på 0,4 kg fra 2023. Forbruket har nå stabilisert seg etter flere år med nedgang. 
• Fra 2023 til 2024 gikk forbruket av rødt kjøtt ned med 0,5 kg per person, tilsvarende 1,2 prosent.
• Tallene viser at grensehandelen har økt med 11,9 prosent fra 2023 til 2024, men er fortsatt lavere enn før pandemien.
• Forbruket av kjøttbiprodukter har gått betydelig ned fra 2023 til 2024. 
• Hva slags kjøtt vi spiser har endret seg opp igjennom årene. I dag spiser vi mest svin, etterfulgt av fjørfe og storfe.

Dreining fra mindre rødt til mer hvitt kjøtt #

• Siden 1990 har forbruket av kjøtt økt med 13,2 kg per person. Forbruket av rødt kjøtt har økt med 0,7 kg per person, mens forbruket av hvitt kjøtt har økt med 12,9 kg per person i denne perioden.
• Mens det har vært en liten økning i forbruk av svinekjøtt siden 1990, har storfekjøtt holdt seg stabilt og forbruket av kjøtt fra småfe har gått ned. 
• I 2024 var forbruket av kjøtt fra småfe 1,1 kg lavere enn i 1990. 
• Forbruket av hvitt kjøtt har med noen unntak økt fra år til år. Totalt var forbruket 16,7 kg per person i 2024.

Tre års gjennomsnitt av kjøttforbruket #

Endringer i kjøttforbruket fra år til år kan skyldes flere forhold. Dette kan gi store utslag på forbrukstallene fra et år til det neste.

Kjøtt som blir lagt på bedriftenes fryselagre ved årsskifte vil inngå i forbruksstatistikken det året det blir produsert, ikke det året det blir konsumert. Når disse lagrene endrer seg betydelig ett år, gir det store endringer mellom enkeltår. Det kan gi et misvisende bilde i endring av befolkningens forbruk. Ved å beregne et løpende tre års gjennomsnitt av kjøttforbruket, jevnes slike svingninger ut.

Figuren under viser det løpende gjennomsnittet hvert tredje år for totalt kjøttforbruk, samt på enkelte dyreslag fra 1992 til 2024.

• Frem til 2016 var det løpende gjennomsnittet jevnt økende. Deretter har vi sett en reduksjon i forbruket. 
• Det løpende gjennomsnitt for fjørfe har økt betydelig siden 2007, med nesten 6 kg per person. 
• For øvrige dyreslag har det vært stabilt eller noe fallende. 
• Ser man på rødt og hvitt kjøtt, har det løpende tre års gjennomsnittet for rødt kjøtt økt med omtrent 4 kg per person siden begynnelsen av 1990-tallet, mens det for hvitt kjøtt har økt med omtrent 12 kg per person i samme periode.

Kjøttforbruket i Norge sammenliknet med andre land #

Figuren under viser FAOs beregninger for engrosforbruket av kjøtt i et utvalg land i 2023, basert på matforsyningsstatistikk. Engrosforbruk av kjøtt er total slakt som er tilgjengelig i det enkelte land per år. Her er bein, sener og andre ikke-spiselige deler av dyret inkludert. Lagerendringer, import og eksport er tatt høyde for.

Kjøttforbruket i Norden #

I et nordisk perspektiv viser FAO-statistikken at Norge og Finland hadde det laveste kjøttforbruket, med rundt 72 kg per person per år i 2023 (figur). Høyest lå Danmark og Island med 101,7 kg. Det er forbruket av svin som skiller kjøttforbruket i Danmark fra forbruket i Norge. Forbruket av småfe er derimot høyere i Norge. På Island er særlig forbruket av småfe betydelig høyere enn i Norge, men også fjørfe godt over det norske forbruket av fjørfe.

Kjøttforbruket i Norge er moderat #

I tillegg til Danmark og Island, er det USA og Spania som har det høyeste kjøttforbruket av landene som er presentert her. Figuren viser at i forhold til andre land det er naturlig å sammenlikne seg med, er forbruket av kjøtt i Norge moderat.

Forbruket av rødt kjøtt høyest i Danmark #

I 2023 var forbruket av rødt kjøtt høyest i Danmark sammenliknet med de øvrige landene i denne oversikten. Deretter følger USA og Spania. Blant landene i figuren, er det kun Finland og Storbritannia som har et lavere forbruk av rødt kjøtt sammenliknet med Norge.

Forskjeller i beregninger, men samme forutsetninger #

Til tross for ulike metoder samsvarer FAO-statistikken godt med NIBIOs beregninger for engrosforbruk i Norge for 2023.. Forutsetningene i FAO-statistikken er de samme for alle land, og dataene i figuren er derfor sammenliknbare.

Beregninger av forbrukstall på kjøtt #

Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) beregner årlig engrosforbruk av kjøtt i Norge for Helsedirektoratet og Animalia. Som grunnlag for beregningene av disse dataene, brukes totalkalkyledata, data som NIBIO utarbeider til de årlige jordbruksforhandlingene, offisiell datastatistikk, samt anslag for kjøttbiprodukter og endringer i reguleringslagre.

Engrosforbruk #

Engrosforbruket har vært beregnet for Helsedirektoratet siden 1953, og har først og fremst hatt fokus på selvforsyningsgrad, og ikke hatt som mål å beregne hva vi faktisk spiser. 

Engrosforbruket inkluderer både spiselige og ikke-spiselige deler av dyret, som bein, sener og avskjær, og sier derfor ikke noe om hvor mye kjøtt vi spiser. Hvis engrosforbruket hadde gitt et riktig bilde av forbruket, ville det betydd av vi spiser i underkant av 80 kg kjøtt i året, eller 1500 g i uka. 

Beregnet reelt forbruk  #

Basert på engrosforbruket kan NIBIO gjøre teoretiske beregninger på reelt forbruk av kjøtt i Norge. Det beregnede reelle forbruket er et estimat på hvor mye spiselig, rent, rått kjøtt som er tilgjengelig per capita per år.  

Animalia har oppdaterte data på spiselig andel for de ulike husdyrslagene. Disse legges til grunn når NIBIO beregner det reelle forbruket for hvert av dyreslagene, inkludert vilt og øvrige dyreslag. Det benyttes også omregningsfaktorer for beregninger for spiselig vare av importert og eksportert kjøtt, samt på grensehandel. Det er anslått at omtrent 70% av grensehandelen for kjøtt er rødt kjøtt. Kjøttbiprodukter anses å være fullstendig spiselig, og har derfor ingen omregningsfaktor. 

Det er i tillegg tatt hensyn til matsvinn i produksjonsleddet, hos grossist, dagligvarehandelen og i husholdningene.  

Omregening fra engrosforbruk til tilberedt kjøtt #

Engrosforbruket av kjøtt var 73,3 kg per person i 2024. Dette tilsvarer 37,1 kg tilberedt rent kjøtt. Engrosforbruket sier med andre ord lite om hva vi faktisk spiser. Når et dyr slaktes, fjernes blant annet indre organer, spiselige biprodukter, hud, hode og hale. I tillegg tappes blodet Det som er igjen inkluderer bein, sener og avskjær i tillegg til kjøtt. Dette kalles slakteskrotten. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har beregnet hvor mye rent, rått kjøtt slakteskrotten for de ulike husdyrene utgjør, omtalt som beregnet reelt forbruk. Beregningene for storfe, småfe og svin er basert på flere års data fra Animalias Pilotanlegg. I 2023 gjennomførte Animalia et prosjekt som har bidratt til oppdaterte data for fjørfe. Tabellen under viser spiselig andel av de ulike husdyrene.

Spiselig andel av slaktet #

Tabell 1: Spiselig andel av slakteskrotten for de ulike husdyrslagene (%)

  #

Matsvinn i verdikjeden #

Tabell 2: Estimert mengde matsvinn i det ulike leddene (%)

  #

Fra rått til tilberedt kjøtt #

Varmebehandling påvirker vekten av kjøtt gjennom fordamping av kjøttsaft og fettavsmelting. Eksempelvis kan bacon ha en vektreduksjon på rundt 70 % etter steking, mens vekten av svinekoteletter nesten halveres. I tillegg fjernes fettrand og bein ved bordet. Kjøttdeig og karbonadedeig har en reduksjon i vekt på omtrent 30 %. Det er derfor viktig å skille mellom rå og tilberedt vare.

Tabell 3: Omregning fra engrosforbruk til tilberedt kjøtt, kg per person i 2024.

*Inkl. tamrein, oppdrettshjort, kanin og vilt. **Anslag. ***Inkludert kjøtt fra grensehandel og kjøttbiprodukter.

Tabellen viser omregning fra engrosforbruk av ulike typer kjøtt, til rå vare og tilberedt vare. Omregningene viser at det totale engrosforbruket for kjøtt i 2023, 73,3 kg per person, tilsvarer 37,6 kg tilberedt kjøtt. Av dette er 25,2 kg rødt kjøtt per person, noe som tilsvarer ca. 480 g tilberedt rødt kjøtt/person/uka.

Forbruk av animalske matvarer (eller kjøtt, melk, egg og fisk) fra 1900 til i dag #

Kjøtt, melk og egg har historisk vært sentrale i norsk kosthold. Forbrukstall tilbake til 1900 viser at det har skjedd store endringer i forbruket i Norge.

Ressursgrunnlag for å produsere melk  #

Ressursgrunnlag og matproduksjon henger tett sammen. I Norge, der ressursgrunnlaget for planteproduksjon har vært lite, har andelen animalske matvarer i kostholdet vært høy. 

Melk og meieriprodukter har historisk hatt en sterk stilling i Norge. Dette er tett knyttet til ressursgrunnlaget. Melkeproduksjon var en effektiv måte å konvertere gras og beite til høyverdige animalske proteiner. I tillegg ga det en kontinuerlig tilførsel av mat gjennom fersk melk og produksjon av ost og smør, som sikret mat også om vinteren. 

I 1900 var derfor melk av stor betydning i det norske kostholdet. I gjennomsnitt spiste eller drakk hver og en av oss melk og meieriprodukter tilsvarende omtrent 410 liter melk i året, eller 1,1 liter per person per dag. Forbruket av kjøtt var 22 kg i året, hvorav storfe og svin hver utgjorde 9 kg per person. Egg var en liten del av kostholdet på den tiden ifølge årbøkene fra Statistisk sentralbyrå. 

*Melk i liter/person/dag. Kjøtt og egg i gram/person/dag. 

Betydelige endringer før og etter 2. verdenskrig  #

Frem mot 2. verdenskrig økte forbruket av melk, storfe, svin og egg. Rett før utbruddet av 2. verdenskrig var forbruket av melk på 1,4 liter melk per dag, 28 kg kjøtt og litt over 6 kg egg i året. Vi spiste mest storfe på den tiden. Under okkupasjonstiden i Norge ble kostholdet endret dramatisk, men etter krigens slutt økte igjen forbruket av de animalske matvarene. 

Etter 2. verdenskrig økte forbruket av svin og fra slutten av 50-tallet har det vært høyere enn storfe. En viktig årsak til dette var at det var lavere produksjonskostnader knyttet til svineproduksjon sammenliknet med storfe. For forbrukeren ble svinekjøtt et godt og rimelig alternativ. 

Rundt 1960 lå forbruket av melk på 1,2 liter per person om dagen. Egg var blitt en større del av kostholdet vårt, og for første gang finnes det tall på forbruk av fjørfe, på beskjeden 0,6 kg per person per år. 

Nedgang i melk og økning i kjøtt  #

Utover på 1970- og 80-tallet endret forbruksmønsteret i norsk kosthold seg betydelig. Vi drakk stadig mindre melk, men spiste mer ost og andre meieriprodukter. I 1989 var gjennomsnittlig forbruk av melk på under 1,1 liter per dag. Totalt lå kjøttforbruket på omtrent 44 kg i året, hvor småfe og fjørfe utgjorde henholdsvis i underkant av 5 og 4 kg. Svin var det kjøttslaget vi fortsatt spiste mest av. 

I 2023 hadde forbruket av melk økt litt sammenliknet med de siste årene, til 0,8 liter om dagen. Forbruket av kjøtt var 60 kg per person i året, hvorav mesteparten var kjøtt fra svin, etterfulgt av fjørfe og storfe. I gjennomsnitt hadde hver og en av oss et forbruk på 11,5 kg egg i 2023. 

I løpet av disse 123 årene har forbruket av kjøtt nesten tredoblet seg. Mens det kun har vært små endringer i småfe og forbruket nå ligger på samme nivå som i 1900, har forbruket av storfe økt med ca. 5 kg per person i løpet av denne perioden. Svin har økt mest, med ca. 11 kg per person siden 1900. Forbruket av fjørfe har mer enn firedoblet seg siden 1990 og er en viktig del av norsk kosthold i dag.