Smittevern for fjørfe

Vi har få tilfeller av alvorlige smittsomme sjukdommer, bruker få vaksiner og lite antibiotika. Det ligger store besparelser i å unngå bruk av vaksiner og medikamenter. 

Fjørfeproduksjonene er likevel sårbare siden smittestoffer fort kan få store konsekvenser. Godt smittevern er derfor en viktig investering. 

Også i hobbyfjørfehold er det viktig med smittebeskyttelse – både overfor villfugl, men også i forbindelse med handel av rugeegg og livdyr.

Forebygging av smitte #

Det er viktig å forhindre at smittestoffer kommer inn i fjørfehuset og at smittestoffer spres mellom fjørfehus. 

• Mange smittestoffer forårsaker sjukdom direkte. Andre svekker dyrenes motstandskraft slik at andre smittestoffer kan gi sjukdom eller produksjonstap. 
• Såkalte zoonotiske smittestoffer, som salmonella og campylobacter, gir sjukdom hos mennesker. 
• Antibiotikaresistente bakterier gir som regel ikke sjukdom hos dyrene, men er uønsket. De kan direkte eller indirekte gjøre det vanskelig eller umulig å behandle bakterieinfeksjoner hos både fjørfe og menneske.
• Viltlevende fugler kan føre med seg smitte av alvorlig smittsomme sjukdommer som fugleinfluensa og Newcastle sjukdom.
• Hobbyfjørfebesetninger kan være reservoar for en rekke smittestoffer. 
• Kontakt med utlandet, som reiser, bruk av utenlandsk arbeidskraft og import av brukt utstyr kan utgjøre smittefare.

Forebygging av sjukdom  #

«Alt inn - alt ut»-prinsippet er viktig i norsk fjørfeproduksjon når det gjelder å forebygge sjukdom. Det går ut på å sette inn dyr av samme alder i et rengjort og desinfisert dyrerom. Ved å unngå dyr av ulik alder på samme lokalitet, hindrer man at voksne dyr smitter ungdyr og omvendt. Etter endt innsett tømmes huset for dyr. Rom, innredninger og utstyr blir igjen rengjort og desinfisert, for så å stå noen dager og tørke opp før neste innsett av dyr.

Dersom man likevel har hus med dyr av ulik alder på samme lokalitet, er det spesielt viktig med gode smittevern- og hygienerutiner for å hindre smitte både fra rom til rom og fra hus til hus.

Helsetilstanden hos fjørfe er avhengig av mange faktorer: dyrenes kondisjon, stell, kvalitet på fôr, vann og miljø, og type og mengde smittestoff. 

Under vanlige driftsforhold er hovedhensikten med gode hygienerutiner å senke smittepresset til et nivå som verken setter dyrenes helse eller produksjonspotensial i fare – både i inneværende og fremtidige innsett. 

Mellom innsettene dreier det seg om å få mengde smittestoffer ned på samme nivå som før tidligere innsett – altså en form for nullstilling av huset. Samtidig er det ønskelig å hindre overføring og oppformering av sjukdomsfremkallende smittestoffer og eventuelle antibiotikaresistente bakterier som måtte være til stede fra et innsett til det neste.

I fjørfeproduksjonen ønsker vi at dyrene bruker energien sin til produksjon av egg eller kjøtt. Minst mulig energi skal brukes til å utvikle motstandskraft mot smittestoffer i miljøet. Smittestoffer kan medføre produksjonsavvik, sjukdom og forhøyet dødelighet. Det er ikke alltid en ser på dyrene at de er syke. Det kan likevel pågå indre forsvars- og sjukdomsprosesser som går utover fôrutnyttelse, tilvekst, eggproduksjon, eggkvalitet og kjøttkvalitet.

Drikkevann og fôr skal gis innendørs, eller i det minste være skjermet for villfugl. Drikkevann fra overflatevannkilde må være av hygienisk god kvalitet, det vil blant annet si at det er desinfisert. Kommunalt drikkevann er alltid desinfisert.

Skjerming av dyrene fra villfugl det viktigste tiltaket for å forhindre smitte. Det kan være krevende og kanskje nesten umulig for and og duer holdt utendørs. Er det mistanke om Newcastle sjukdom eller fugleinfluensa i nærheten, så skal tamfuglene holdes innendørs, eller i det minste avskjermes med nett og tak. Dobbeltnett er bedre enn enkeltnett ved at det hindrer direkte kontakt. Søk informasjon og råd hos Mattilsynet.
 

Smittebeskyttelse i fjørfehus #

Brosjyren Smittebeskyttelse i fjørfehus tar blant annet for seg smittebeskyttelse generelt, smittesluse, hygienerutiner, rengjøring, desinfeksjon, tilsyn og kvalitetskontroll.  

Smittevernplan #

Med et mildere klima og mye trafikk av folk, dyr og utstyr – også over landegrensene, forventer vi økt risiko for smitte av ulike typer infeksjonssjukdommer. Siste års utbrudd av fugleinfluensa og Newcastlesjukdom er eksempler på det. 

I henhold til dyrehelseforskriften (§32) plikter alle som driver næringsrettede husdyrhold å ha smittevernplan. Det inkluderer alle som driver kommersielt med høns, slaktekylling, kalkun, and og gås. 

• Smittevernplanene skal oppdateres årlig. 
• Alle som besøker eller som arbeider i dyreholdene skal være kjent med smittevernplanene og følge disse. 

En smittevernplan vil på systematisk vis kunne hjelpe deg med å få viktige smitteverntiltak og hygienerutiner på plass.
Du står fritt til å opprette og oppdatere smittevernplanen på den mest hensiktsmessige måten for deg.

Verktøy for smittevernplan finnes i HelseFjørfe #

I fagsystemet HelseFjørfe kan du lage og oppdatere smittevernplaner, laste dem ned i form av PDFer og lagre eller dele med andre. Spørsmål, svaralternativer, kartmal og dine egne utdypende beskrivelser skal dekke kravene i dyrehelseforskriften. 

• Går det over et år siden forrige oppdatering av smittevernplan, får du SMS-varsel. 
• Sett gjerne opp eller oppdater smittevernplanene dine i samråd med din DVP-veterinær. Både din varemottaker og DVP-veterinær (Dyrevelferdsprogram) har innsyn i smittevernplanene som er opprettet i HelseFjørfe. 

Trafikklyssystemet i planen gir oversikt over hva som er på plass og hva som mangler i utfylt smittevernplan.

• Grønt - viser gode tiltak som er på plass og bidrar til godt smittevern og god dyrehelse.
• Gult - indikerer forbedringspotensial eller hva det bør gjøres noe med.
• Rødt - påpeker svake punkter i smittevernet som det bør rettes opp snarest.

Rengjøring og desinfeksjon av fjørfehus #

Helsetilstanden til fjørfe avhenger av mange faktorer. Kvaliteten på fôr, drikkevann, stell og miljø er viktig. I tillegg utsettes dyrene for smittepress gjennom ulike typer mikroorganismer som bakterier, virus, sopp og parasitter. Formålet med regelmessig renhold er å senke smittepresset til et nivå som verken setter dyrenes helse i fare eller reduserer potensialet i forhold til tilvekst eller eggproduksjon. Dyrene skal bruke minst mulig energi til å takle negative miljøfaktorer og utvikle motstandskraft mot mikroorganismer som fører til sjukdom eller produksjonstap. 

Ved rengjøring, desinfeksjon og opptørking reduseres både mengden mikroorganismer og næringsgrunnlaget deres. I fjørfeproduksjonen, som følger «alt inn-alt ut»-prinsippet, så er målet med rengjøring og desinfeksjon etter endt produksjonsperiode å nettopp senke smittepresset til samme nivå som før innsett av dyr i huset. Ved mangelfull rengjøring vil smittepresset øke. 

Det er viktig å huske at mikroorganismer som dyrene i det forrige innsettet taklet, kan gi produksjonstap eller sjukdom hos nye og mottakelige ungdyr med umodent immunforsvar i neste innsett. Nødvendig arbeidsinnsats avhenger av mengde og type smuss og mikroorganismer:

• Når du har dyr i huset, bør du ha et fortløpende renhold, samt vedlikehold av strø som gir et så godt miljø for dyr og røkter som mulig. Dermed holdes smittepresset lavt.
• Etter innsett med normal og god produksjon skal vanlige rengjørings- og desinfeksjonsprinsipper være tilstrekkelige. Hvis helsa eller produksjonen har vært dårligere enn forventet, f.eks. dårligere fôrutnyttelse og tilvekst eller sjukdom forårsaket av kjent smittestoff, kan det være nødvendig med enda grundigere rengjøring og bruk av spesifikke desinfeksjonsmidler. Søk råd!

En effektiv rengjøring består av fem trinn; 

1. grov tørrengjøring
2. våtrengjøring med såpe
3. reparasjon og vedlikeholdsarbeid
4. desinfeksjon 
5. opptørkende tomperiode

Villfugl og smitterisiko til tamfugl #

Tamfugl som holdes innendørs er i liten grad utsatt for direkte smitte fra villfugl. For tamfugl holdt utendørs, er det alltid en viss smitterisiko. Det gjelder ikke minst mht. fugleinfluensa, Newcastle sjukdom og salmonella, men også andre smittsomme sykdommer er aktuelle. Valg av lokalitet og utforming av uteareal er viktige i risikovurderingen. Veranda med tak og mulighet for å stenge av mot uteomgivelser, gir økt plass og rom for uteliv og miljøberikelse, samtidig som smittebeskyttelse ivaretas.

Smittebeskyttelse i hobbyfjørfehold #

Hold av hobbyfjørfe utgjør i Norge en bred og uensartet gruppe. Fra de som har noen få fugler for hygge og nytte, til de som har mange dyr for småskala eggproduksjon eller hobby. En del har også flere fugleslag, som høns, ender og duer.
Hobbyfjørfe er særlig utsatt for smitte av virus, bakterier og parasitter som kan gi sjukdom. Smitterisiko er først og fremst knyttet til rugeegg og livdyr av arten høns (Gallus gallus).

Smitterisiko via rugeegg og livdyr #

Smitterisikoen er svært ulik, avhengig av hvordan dyr anskaffes og hvilken type dyrehold det er. Ved anskaffelse av dyr er det tryggest å kjøpe desinfiserte rugeegg og klekke ut selv. Noen smittestoffer kan imidlertid også smitte gjennom egg (f.eks. M. gallisepticum og visse salmonellatyper). Viktigste smittevei er via livdyr. Høns for egen hygge og nytte, bør anskaffes fra fjørfevirksomhet med god kontroll og dokumentasjon på dyrehelse.

For de som har høns og eventuelt flere fuglearter med opphav fra én eller flere opprettere med udokumentert helsestatus, er smitterisikoen langt større – ikke minst med tanke på og M. gallisepticum og virusene infeksiøs laryngotrakeitt (ILTV) og infeksiøs bronkitt (IBV). Det skyldes større kontakt hobbyfjørfeholdere imellom (noen smittestoffer smitter via folk), livdyrkjøp fra oppdrettere som både kjøper og selger dyr, kontakt mellom dyr på utstillinger og kjøp av infiserte rugeeggmaskiner og annet utstyr. Dyra kan være symptomfrie smittebærere.

Det er per i dag ingen krav til helseattester ved innenlands kjøp og salg. Kun få oppdrettere kan vise til gode nok rugeegg- og livdyrinnkjøpsrutiner (karantene) og dokumentert helsestatus (smittestoffundersøkelser). Hobbyfjørfeholdere som ønsker friske livdyr anbefales sterkt å kjøpe rugeegg eller livdyr fra disse oppdretterne. En sentral aktør er Hvam videregående skole (afk.no) som forvalter genbanken for verpehøns.  

Ved deltakelse på utstillinger eller på andre tilstelninger med fare for smitteutveksling, bør det regelmessig undersøkes for de samme smittestoffene. I slike sammenhenger skal duer være vaksinert mot Paramyxovirus-1.

Import av rugeegg og livdyr #

Det er alltid en smitterisiko knyttet til import av dyremateriale fra andre land med ukjent eller annen smittestatus enn i Norge. Både ved innførsler fra land utenfor og innenfor EU/EØS-området skal dyrene følges av helsesertifikater som skal registreres i TRACES – en felles elektronisk database for EU/EØS. Mattilsynet har oversikt.

De viktigste vilkårene for import fra EU/EØS er nedfelt i Forskrift om samhandel med levende fjørfe og rugeegg i EØS. Dette er basert på felles regelverk i EU. Noen krav gjelder alltid, mens andre kan det søkes dispensasjon fra. For import av partier med færre enn tjue rugeegg eller livdyr gjelder følgende minimumsvilkår: dyra på avsenderstedet skal være friske, kun godkjente vaksiner kan brukes, det skal ikke ha vært dyrehelsemessige restriksjoner for fjørfe, verken på avsenderstedet eller i regionen, særlige vilkår med hensyn til Newcastle sjukdom gjelder og dyra skal ha vært undersøkt med henblikk på de fjørfespesifikke salmonellatypene S. Gallinarum og S. Pullorum. Ta kontakt med Mattilsynet ved spørsmål knyttet til importregelverket.

Ved utenlandsreiser - unngå å ta med smitte hjem #

Faren for å bringe smitte med hjem er avhengig av hva en har vært i kontakt med. Det er ofte vanskelig å vite hvor smitte finnes og erfaring viser at det kan ta tid før den blir påvist selv om den er tilstede. Vær føre var, og forsøk i størst mulig grad å unngå å ta med smitte hjem! Følgende retningslinjer gjelder:

• Personer som har vært i utlandet skal ikke inn i fjørfehus i Norge før de har gjennomført kroppsvask, skotøy- og klesskift. 
• Etter kontakt med husdyr i utlandet, skal det gå minimum 48 timer etter vask og skift (KSL-krav), hvorav minst 24 timer i Norge. Dette gjelder også utenlandsk arbeidskraft og besøk fra andre land.
• Etter kontakt med fjørfe eller syke og døde fugler i land hvor det er mistanke om eller utbrudd av alvorlig smittsom fjørfesjukdom, er større aktsomhet nødvendig. Da skal det gå minimum 72 timer, kanskje opptil en uke, før man kan gå inn i kommersielt fjørfehold, hvorav minst 24 timer i Norge. I slike tilfeller er den personlige hygienen enda viktigere. 
• I husdyrnæringa gjelder også 72-timersregelen uansett ved reiser til land utenforEuropa. Søk råd hos veterinær eller Mattilsynet.