Fugleinfluensa

Siden 2000-tallet har det vært utbrudd av fugleinfluensa hos villfugl og i alle former for hold av tamfugl i Asia, og etter hvert også i Europa. Dette har gjerne sammenfalt i tid med store villfugltrekk høst, vinter og vår. Nå sees også smitte og utbrudd i sommerhalvåret. Fugleinfluensa finnes nå på alle kontinenter, med unntak av Oseania. 

Inkubasjonstiden, tiden som går fra dyrene blir infisert til de viser sjukdom, kan variere avhengig av fugleart som smittes, alder, smittevei og mengde smittestoff. Sjukdom og dødelighet kan også variere i alvorlighetsgrad. De virusvariantene vi frykter mest er H5- og H7-variantene. Disse forårsaker i regelen alvorlige sjukdomsutbrudd med høy dødelighet. Godt smittevern- og gode hygienerutiner er viktigere enn noen gang.

Fugleinfluensa i Norge #

De første påvisningene av svært sjukdomsfremkallende H5- og H7-varianter hos villfugl i Norge ble gjort i 2020. De første utbruddene i fjørfehold kom i 2021. Fugleinfluensa hos villfugl er noe fjørfeprodusenter og hobbyfjørfeholdere må lære seg å leve med. 

Aktuelt regelverk ved fugleinfluensautbrudd #

Det finnes flere forskrifter som utløser plikter og restriksjoner på ulike nivåer, avhengig av type smitte og smitteforhold. 

• Forskrift om infisert sone for høypatogen aviær influensa og Newcastlesyke («portforbuds»forskriften). Formål: Hindre spredning av høypatogen aviær influensa til fugler og mennesker, og spredning av Newcastlesyke til fugler.
• Forskrift om dyrehelse (dyrehelseforskriften). Formål: Fremme forebygging og bekjempelse av dyresykdommer som kan overføres til dyr eller mennesker. Her står blant annet kravet til smittevernplan (§32).
• Forskrift som utfyller dyrehelseforskriften med bestemmelser om forebygging og bekjempelse av smittsomme dyresykdommer (dyresykdomsbekjempelsesforskriften). Størst relevans: Forordningens Del II Landdyr. Formål: Bekjempe sjukdomsutbrudd og forebygge videre smitte.

Smittereservoar og virusets overlevelsesevne #

Fugleinfluensavirus finnes naturlig i villfuglpopulasjonen, spesielt hos vannfugler som ender og gjess. Fuglene kan være friske smittebærere, det vil si at de ikke selv blir syke, men kan skille ut virus i avføring. Ett gram infisert avføring kan inneholde så mye som 10 millioner virus, mens så få som 10-1000 virus er nok til å smitte og gi sjukdom hos fjørfe. 

• Virusene har lang overlevelsestid i kalde og fuktige omgivelser og kan forbli infektive lenge, beskyttet av organisk materiale, slik som for eksempel avføring. Viruset kan overleve i flere måneder beskyttet i vann, mudder eller avføring. I frossent vann kan viruset overleve nærmest i ubegrenset tid. Dette gjør det spesielt utfordrende med smitte i utemiljø i vinterhalvåret.
• Virusene er ømfintlige for sollys, tørke, varme og inaktiveres ved temperaturer over 60 grader i 5 minutter eller 100 grader i 1 minutt. 
• Ved pH over 11 eller under 5 inaktiveres viruset. 
• De fleste desinfeksjonsmidler tar virusene.

Desinfeksjon  #

Fugleinfluensaviruset er ikke spesielt motstandsdyktig mot desinfeksjonsmidler. For at desinfeksjonsmidler skal ha effekt, er det viktig å velge riktige produkter for ulike bruksområder og i riktige konsentrasjoner. Vi har her tatt utgangspunkt i Mattilsynets beredskapsplan mot fugleinfluensa. I vedlegg 9 står en oversikt over aktuelle produkter og bruksområder. 

Animalia har en egen brosjyre om desinfeksjon med nyttige tips om valg og bruk av desinfeksjonsmidler. Generelt gjelder følgende:

• 0,4 liter bruksløsning per m2 overflate er vanlig. Sørg for å ha kontroll på brukskonsentrasjonen! Tips om hvordan finner du i brosjyren. Ryggsprøyte er fint å bruke på mindre flater, f.eks. ramper og sluser.
• Til desinfeksjon av sugende flater kan det være behov for dobbelt så mye bruksløsning.
• Desinfeksjon kan godt utføres på fuktig underlag (ikke dammer). For å unngå fortynning bør konsentrasjonen på desinfeksjonsmidlet da heves med 5-10 %.
• Best desinfeksjonseffekt får du ved temperaturer over 15°C. Ved lavere temperaturer, hev eventuelt konsentrasjonen etter anbefalingen for produktet. 
• Enkelte desinfeksjonsmidler kan tilsettes frostvæske (glykol (etylenglykol) / monopropylenglykol). Hør med forhandler.

Valg av desinfeksjonsmidler #

De desinfeksjonsmidlene som egner seg har både effekt ved lavere brukstemperaturer og er forholdsvis «robuste» overfor skitt og annet organisk materiale. De har god gjennomtrengingsevne og de inaktiveres i liten grad ved at de reagerer med skitten. De best egnede produktene består gjerne av virkestoffer som aldehyder, peredikksyre og oksiderende stoffer – alene eller gjerne i kombinasjoner. Også baser og syrer kan brukes.

Produkter med aldehyder og/eller oksidative virkestoffer #

Virocid er i Mattilsynets valgte middel i beredskapsplanen. Det er et glutaraldehydprodukt som egner seg godt for de fleste formål, ned til 5°C. Frostvæske kan tilsettes for effekt ved lavere temperaturer. Alternativer er Venno FF super, Viroshield og Incimaxx T. Disse er i motsetning til syrer og baser mindre ødeleggende for gummi og metaller. Oksidative midler som Virkon S, Proxitane og KickStart kan også brukes. Disse kan være korrosive på noen metaller. Virkon S er fin å bruke i fotbad. Må skiftes ukentlig eller når rosafargen er borte. Alle de nevnte har 2 % bruksløsning. Les bruksanvisningene!

Produkter av baser og syrer #

For desinfeksjon av sprekker i betonggulv og av overflater utendørs, ved temperaturer lavere enn 4°C, kan hydratkalk (Ca(OH)2, lesket kalk) eller kaustisk soda (2 %) brukes. NB! Disse er etsende og korrosive på lettmetaller. Husk også varme- og eksplosjonsfare; kalk og kaustisk soda skal tilsettes tilmålt mengde vann – ikke omvendt. Kaustisk soda må skylles bort etter bruk. Brent kalk (CaO, ulesket kalk) har enda bedre effekt, men er svært reaktivt med høy varmeutvikling – vis stor forsiktighet! Anbefales ikke for innendørs bruk.

Sikring av vannkilder mot fugleinfluensa #

Vi har laget spesifikk veiledning om sikring av vannkilder mot fugleinfluensa.  

Risiko- og sårbarhetsanalyser ved bygging av nye fjørfebygg #

Ved vurdering av plassering og utforming av nye fjørfebygg, bør det foreligge risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). En ROS-analyse vil også være et nyttig verktøy for å identifisere nødvendige oppgraderinger i eksisterende fjørfebygg. Gjennom slike analyser vil dyreholdets smittevernplaner bli enda bedre.

En ROS-analyse handler om å identifisere mulige risikofaktorer eller trusler og vurdere disse opp mot hverandre. Formålet er å se om risikoen er lav eller høy – og ut ifra sannsynlighet og alvorlighet av konsekvenser kan du vurdere forebyggende smittevern- og hygienerutinetiltak. 

Det er viktig å vurdere:

• Kan flere samtidige risikofaktorer gi økt sannsynlighet og/eller kunne forårsake større konsekvens
• Kan sannsynlighetene reduseres?
• Kan alvorlighetsgraden av konsekvensen(e) reduseres?
• Kan du akseptere konsekvensen(e)?

Utehold av fjørfe - smitterisiko og forebygging #

For frilands- og økologiske virksomheter er det spesielt viktig å ta hensyn til plassering og utforming av utearealene. Alternativer for utehold er vinterhager/verandaer med tak og vindduk som fysisk skille mot utearealene. Disse kan benyttes også dersom det er «portforbud» på grunn av fugleinfluensa eller Newcastlesjuke.

Fysisk avskjerming fra villfugl og portforbud #

Fjørfe og andre fugler holdt i fangenskap skal alltid fôres og vannes på en slik måte at ville fugler ikke tiltrekkes av eller kan lande på stedet der det fôres og vannes. Dersom det er fare for smitte av fugleinfluensa fra villfugl, kan Mattilsynet opprette såkalte «Infiserte soner» (tidligere kalt «høyrisikosoner») med «portforbud» for utegående tamfugl. I disse områdene må fuglene være beskyttet mot direkte og indirekte kontakt med ville fugler i en innhegning som har tett tak og vegger av netting eller annet egnet materiale. Er det grasarealer, overflatevann eller annet i umiddelbar nærhet som tiltrekker seg villfugl, kan det være nødvendig å holde dyra innendørs. Den enkelte må bruke skjønn for å forebygge direkte eller indirekte smitte i sitt dyrehold.

Funn av sjuke og døde villfugl – vær forsiktig!  #

Alle som jobber med fjørfehold bør unngå å håndtere syke eller døde villfugler. Ved funn av sjuke eller døde fugler, søk råd hos Mattilsynet, alternativt be andre om å fjerne de døde fuglene og tenk hvordan du og andre kan unngå å dra med smitte via fottøy, kjøretøy og utstyr tilbake til fjørfeholdene. De som håndterer sjuke eller døde dyr må bruke hansker og munnbind. 

Er fugleinfluensa farlig for mennesker? #

Fugleinfluensa er først og fremst en svært smittsom sjukdom som kan gi alvorlig sjukdom hos både ville og tamme fugler. Dersom sjukdommen får innpass i hold med tamfjørfe, blir de økonomiske tapene store.

Kun unntaksvis kan fugleinfluensa smitte og/eller gi sjukdom hos mennesker – gjerne hos spesielt mottakelige individer utsatt for massiv smitte. Den opprinnelige virusvarianten H5N1 av 2005 var spesiell. Under pandemien den gangen forårsaket den alvorlig sjukdom. Da døde noe over 300 mennesker på verdensbasis, noe som er langt færre enn det som dør av vanlig sesonginfluensa hver vinter i Norge. De H5N1-variantene som siden 2019 har sirkulert i villfuglfaunaen, er andre undertyper, der det ikke er rapportert om samme sjukdomsfremkallende evne hos mennesker. 

Det er imidlertid alltid en viss risiko for blanding av ulike virus (samtidig infeksjon av human-, svine- og/eller fugleinfluensavirus), som kan gi opphav til nye virus som også smitter og gir sjukdom hos mennesker. Viruset som forårsaket “Spanskesyken” tidlig på 1900-tallet var et slikt virus. Slike nye virus kan forårsake verdensomspennende pandemier.

En god forholdsregel er at hvis du har vanlig influensa, så skal du unngå å stelle fjørfe eller svin. Er du i tvil om eventuell smittefare, vær nøye med håndhygiene (vask og desinfiser hendene) og bruk maske.