SPF – spesifikk patogenfri gris

Siden 2017 har den norske svinenæringen hatt et opplegg for sertifisering av svinebesetninger for å oppnå status som SPF. Siden da har mange produsenter konvertert besetningene fra konvensjonell helsestatus til SPF. De aller fleste svineprodusentene med SPF opplever triveligere dager i fjøset med griser som er friskere, mer fornøyd og som legger på seg fortere.

SPF-besetningene skal være frie for følgende patogener som fremkaller sjukdom:

• Actinobacillus pleuropneumoniae (APP) – smittsom lunge- og brysthinnebetennelse
• Toksinproduserende Pasteurella multocida (PMT) – nysesjuke
• Sarcoptes scabiei - skabb
• Svinedysenteribakterier fra familien Brachyspiraceae
  - Brachyspira hyodysenteriae
  - Brachyspira suanatina
  - Brachyspira hampsonii
• Mycoplasma hyopneumoniae – Smittsom grisehoste

Den norske svinepopulasjonen ble erklært fri for smittsom grisehoste i 2009, og sjukdommen ble i 2022 oppgradert til å bli en liste 2-sjukdom. Det medfører at det offentlige har ansvaret for overvåkingen, og monitoreringen av Mycoplasma hyopneumoniae gjøres i dag gjennom det offentlige overvåkingsprogrammet.

Besetningenes SPF-status dokumenteres i Helsegrissystemet.

Hvordan oppnår en besetning SPF-status? #

Alle besetninger som saneres og skal oppnå å bli godkjent SPF-besetning, må gjennomgå et konverteringsopplegg. Slik oppnåelse av SPF-status er nødvendig for livdyrselgende besetninger. På denne måten kan man dokumentere at besetningen er fri for SPF-patogenene og saneringen har vært vellykket og besetningen blir prioritert som SPF av dyretransporten.

Etter at saneringen er gjennomført, er det viktig å oppdatere besetningens dyrehold i Helsegrissystemet. Der blir besetningen registrert som SPF. Videre må du føre opp en saneringsdato som er den første datoen det ble satt inn nye SPF-griser i besetningen etter at den var tom eller unntaksvis dagen etter siste antibiotikabehandling.

Besetningen har satt inn nye SPF-purker #

Etter innsett av SPF-purker, må besetningen testes to ganger før endelig godkjenning som SPF-besetning. Første prøvetaking skal skje i tidsrommet 5 til 7 måneder etter saneringsdatoen.

Deretter skal det tas ut et identisk sett med prøver 2 til 4 måneder etter det. Ett av disse to prøveuttakene må tas ut mellom 1. oktober og 30. april.

Det skal tas ut følgende prøver ved hvert prøveuttak:

• Actinobacillus pleuropneumoniae (APP) – 30 prøver (60 i purkeringer)
• Toksinproduserende Pasteurella multocida (PMT) – 20 (30 i foredlingsbesetninger, 60 i purkeringer)
• Svinedysenteribakterier – 20 (30 i foredlingsbesetninger, 60 i purkeringer)
• Skabbundersøkelse av hele besetningen

Besetningen er sanert medisinsk #

Antibiotikabehandling etter et godkjent opplegg med dertil vask og desinfeksjon av grisehuset kan fungere som sanering, men slike saneringer kan mislykkes. Derfor anbefales ikke slike saneringer.

Besetningen må testes sju ganger over omtrent 1,5 år før godkjenning som SPF. Første prøvetaking gjennomføres tidligst 30 dager etter siste antibiotikabehandling iht. saneringsplanen. Følgende plan skal følges:

Helseovervåking av etablerte SPF-besetninger #

Prøver for analyse av svinedysenteribakterier skal alltid tas ut i perioden 1. oktober til og med 30. april. Andre prøver kan tas ut innenfor fristen når som helst i løpet av året.

SPF-avlsbesetninger (foredlings- og formeringsbesetninger) #

Fristen går etter idealtid på 4 eller 12 måneder avhengig av patogenet. Det åpnes for testing 30 dager før og etter idealtiden. Testing som gjennomføres før idealtid vil gi ny frist 4 eller 12 måneder senere. Testing som gjennomføres mer enn 30 dager etter idealtiden vil medføre at besetningen mister godkjenning og må gjennomføre ny sanering og/eller påfølgende testing.

Helseovervåking i SPF-bruksbesetninger #

Prøver som tas ut 30 dager eller kortere før fristen medfører at fristen forlenges med hhv. 12 eller 24 måneder fra opprinnelig frist.

Generelt om testing #

Alle prøver skal analyseres ved Veterinærinstituttet.

Hva skal benyttes til å teste for de forskjellige patogenene? #

• Actinobacillus pleuropneumoniae (APP) – serumblodprøver
• Toksinproduserende Pasteurella multocida (PMT, nysesjuke) – nesesvaber, helst med spesialmedium, eSwab, Minitip flockswab e.l.
• Svinedysenteribakterier – rektalsvaber med kull
• Sarcoptes scabiei (skabb) – klinisk screening av hele besetningen

Hvilke griser skal jeg velge til testing? #

• Testede griser skal være eldre enn åtte uker
• Testede griser skal ha vært i besetningen lenger enn åtte uker
• Griser i alderen fire til seks måneder skal helst testes. Dersom det ikke finnes tilstrekkelig antall griser i denne aldersgruppen i besetningen, kan følgende griser testes:
  - APP: De yngste grisene som er eldre enn seks måneder
  - Brachyspira spp. og P. multocida: De yngste grisene som er eldre enn åtte uker
• Griser som viser kliniske tegn på de nevnte sjukdommene skal prioriteres til testing

Hvordan skal klinisk mistanke om SPF-sjukdom eller positive prøvesvar håndteres? #

I disse tilfellene må det tas ut prøver i besetningen for å avklare mistanken om tilstedeværelsen av et eller flere av SPF-patogenene. Følgende griser skal prioriteres til testing:

• Griser med kliniske tegn på aktuell sjukdom skal prioriteres til oppfølgende testing
• Griser som har testet positivt skal prioriteres i oppfølgende testing
• Griser som er vaksinert mot SPF-sjukdommene skal ikke testes
• Griser som er behandlet med legemidler som kan påvirke prøveresultatet, skal ikke testes
• For purkeringer: Ved mistanke om smitte i en satellitt, skal det testes tilsvarende 1 positiv prøve for aktuelt agens i en av tabellene under. Ved positivt prøvesvar eller mistanke om smitte i satellitt skal det også tas prøver i navet.

Animalia kan i tvilstilfeller gjøre individuelle vurderinger knyttet til SPF-oppfølging.

Actinobacillus pleuropneumoniae (APP) #

* 60 prøver i purkering - nav

Dersom det oppstår kliniske tegn i mottakerbesetning innen syv dager etter innsett med påfølgende agenspåvisning, mister selgerbesetningen sin SPF-status og det skal tas ut prøver tilsvarende prøveuttak med 1-2 positive prøver i selgerbesetningen.

Toksinproduserende Pasteurella multocida (PMT) #

Oppstår kliniske tegn og agens påvises i mottakerbesetningen, uavhengig av tidspunkt etter innsett, mister selgerbesetningen sin SPF-status og det skal også tas ut prøver tilsvarende prøveuttak med 1 positiv prøve i selgerbesetningen.

Svinedysenteribakterier #

Dersom det påvises svinedysenteribakterier i minst én prøve, mister besetningen SPF-status og må sanere.

Det oppstår mistanke om svinedysenteri i en besetning dersom det i en mottaker-/kjøperbesetning oppstår kliniske tegn og agens påvises innen 14 dager etter innsett, mister selgerbesetningen sin SPF-status og den må testes tilbake til SPF-status.

Det kreves tre prøveuttak á 60 prøver. Hvert prøveuttak skal gjennomføres med minst en måneds mellomrom, men minst ett av de tre prøveuttakene må tas ut i perioden 1. oktober til og med 30. april. Etter første prøveuttak får besetningen avventende SPF-status tilbake og reetableres igjen først etter at alle prøveuttakene er gjennomført.

Skabb (Sarcoptes scabiei) #

Dersom det er kliniske tegn til skabb i besetningen, kan denne støttes mikroskopisk undersøkelse. Besetningen mister SPF-status ved kliniske tegn til skabb.

Ved klinisk eller mikroskopisk påvisning av skabb (Sarcoptes scabiei), skal følgende behandlingsprotokoll gjennomføres:

• Behandlingene skal dokumenteres i Dyrehelseportalen
• Purkering: Ved funn i satellitt eller nav skal hele purkeringen behandles

Dag 1 – 1. behandling
Alle griser i besetningen behandles mot skabb med godkjent legemiddel.

Dag 14 – 2. behandling
Alle griser i besetningen behandles mot skabb med godkjent legemiddel.

Dag 42 – Oppfølgende undersøkelse

Veterinær undersøker besetningen. SPF-status gjenopprettes dersom det ikke er kliniske tegn til skabb, ellers må besetningen saneres på nytt.