Kastrering av svin
Det er vanlig å kastrere all hanngris som vokser opp til slakt i Norge. Grisene kastreres enten kirurgisk eller ved hjelp av vaksinering. Grunnen til at hanngrisene kastreres er at hormonene til hanngrisen påfører kjøttet det vi kaller rånelukt. Mange mennesker reagerer kraftig på denne lukten.
På denne siden:
VisSkjul meny
All kirurgisk kastrering av hanngris i Norge utføres av veterinær. Grisen får både lokalbedøvelse og smertestillende legemidler før inngrepet. Ulempen med kirurgisk kastrering er når snittet i huden er foretatt og testiklene er fjernet vil det etterlate to sår. Disse heler normalt raskt, men det er en liten risiko for blødninger, samt infeksjoner i sårene som kan gi opphav til smerter.
Alternativet til kirurgisk kastrering er å vaksinere hanngrisene to ganger. Denne vaksinen gjør at testiklene skrumper inn, og man unngår utvikling av rånelukt. Vaksinen virker dessverre ikke alltid og det fører til at grisene blir slaktet som råner. Dette gir mindre betalt til bonden. Siden grisene må vaksineres to ganger og den siste gangen er senest en måned før slakting, vokser de opp som råner. Det fører til at de gjerne får en større tilvekst enn andre hanngriser som blir kastrert som spedgris. En ulempe ved at grisene beholder kjønnsdriftene lenger er at de må skilles fra alle hunngriser og at de blir mer urolige. Det kan føre til mer slåssing og skader på grisene.
Informasjon for deg som skal slakte VAK-gris #
VAK er en betegnelse som brukes om en gris som er vaksinert med IMPROVAC for å forhindre kjønnsutvikling. Skal du slakte VAK-gris er det viktig at de kan deklareres for ikke å bli klassifisert som råne og gi et betydelig dårligere slakteoppgjør. Derfor skal man alltid sende med tre skjemaer med leveransene av VAK-gris.
Det er viktig å alltid følge regelverket for immunkastrering for å slippe å måtte betale for slakt som må klassifiseres som råne og at vaksinedatoene er korrekte.
Det betyr at det skal vaksineres to ganger med minst 28 dagers mellomrom og at det skal være 28-70 dager fra siste vaksinasjon og frem til slakting. Erfaringsmessig er det best å slaktegrisene så nært 28 dager etter siste vaksine som mulig.
Mer informasjon om VAK-gris finner du i Klassifiseringshåndboka.
Ofte stilte spørsmål #
-
Hva er vaksinering mot rånelukt?
Ved vaksinering mot rånelukt får hanngrisene to doser av en vaksine. Første dose kan gis mens grisene er ganske små, mens siste dose gis 4-6 uker før slakting. Vaksinen hemmer utvikling av testiklene og testikkelfunksjonen, og fører til at dyrene ikke blir kjønnsmodne.
-
Hvordan kan vaksinering motvirke rånelukt?
Vaksinen inneholder et protein som ligner hormonet GnRH (Gonadotropin Releasing Hormone). Dette GnRH hormonet er styrende for normal kjønnsutvikling. Selv om proteinet er veldig likt GnRH, oppfatter kroppen at det ikke hører til kroppen. Dermed starter immunsystemet en reaksjon mot dette proteinet. Immunsystemet greier ikke å skille proteinet i vaksinen fra GnRH, noe som fører til at immunsystemet angriper GnRH. Når utviklingen av testiklene hindres vil heller ikke testiklenes hormonproduksjon foregå som normalt. Det fører til at steroidet, androstenon, som er hovedbestanddelen i rånelukten heller ikke produseres. Skatol, som er en annen del av rånelukten, blir ikke direkte påvirket av vaksinen. Derimot kan høye androstenonnivåer hemme kroppens egen nedbrytning av skatol. Immunologisk kastrering kan derfor indirekte senke skatolkonsentrasjonen.
-
Er immunologisk kastrering og vaksinering mot rånelukt det samme?
Ja.
-
Benyttes det en vanlig vaksine?
Ja, IMPROVAC® er en registrert vaksine. Det er imidlertid ikke en vaksine i tradisjonell forstand. Tradisjonelle vaksiner fører til at kroppen danner antistoffer mot sykdomsfremkallende bakterier og virus. Dette preparatet får derimot individet til å produsere antistoffer mot et av kroppens egne hormoner.
-
Er det en hormonbehandling?
Nei, det aktive stoffet i preparatet er et ufarlig protein som ligner på et hormon, men har ikke selv hormonell virkning. Det får kroppen til å produsere antistoffer som nøytraliserer dyrets egne hormoner (GnRH). På denne måten reduseres dyrets hormonnivå kraftig (mer enn 90 prosent reduksjon).
-
Hvem produserer vaksinen?
Den produseres av legemiddelselskapet Zoetis. Statens legemiddelverk godkjente legemiddelet IMPROVAC® sommeren 2009.
-
Kan det være farlig å spise kjøttet?
Nei, det er utført en rekke studier for å dokumentere preparatets sikkerhet. Det er ingen indikasjoner på at det vil være farlig å spise kjøtt fra griser som er behandlet med IMPROVAC®. Det aktive stoffet vil være virksomt på alle pattedyr, men kun når det injiseres og ikke ved konsum.
-
Påvirker det kjøttkvaliteten?
Forbrukertester viser at kjøttet fra immunologisk kastrert gris ikke kan skilles kjøttet fra purker og kastrater. Vaksinen har imidlertid under testing gitt mer varierende effekt enn forventet. Derfor er det en viss risiko for rånelukt/smak i kjøttet.
-
Kan det være farlig for den som setter vaksinen?
Preparatet er like virksomt på menneske som på gris (og på øvrige pattedyr). Ved selvinjeksjon vil man derfor få en reaksjon. Det er imidlertid først ved andre gangs injeksjon at man får en merkbar effekt på hormonnivå og testikkelstørrelse. Effekten er forbigående. Produsenten av preparatet har også utviklet en injektor som gjør at faren for selvinjeksjon er sterkt redusert.
-
Hvilke positive effekter har vaksinering mot rånelukt?
Man reduserer / unngår problemet med rånelukt. Dessuten slipper man å utføre kirurgisk kastrering. Etter andre injeksjon vil dyret oppføre seg som en kastrat og ha kastratenes egenskaper når det gjelder tilvekst og fôrutnytting. Det innebærer at før andre injeksjon drar man nytte av hanndyrets evne til bedre fôrutnyttelse og tilvekst, samt at kjøttet blir magrere enn hos kastrater. Etter andre injeksjon får man fordelen av roligere atferd. I forhold til hanngrisproduksjon er dette et stort fortrinn, særlig i forbindelse med transport av dyr til slakteriet og oppstalling der. I disse situasjonene blandes ofte dyr, og dette forårsaker mye slåssing, særlig blant ukastrerte hanngriser.
-
Hvilke negative effekter har vaksinering mot rånelukt?
Man påfører dyret brå hormonsvingninger. Betydningen av dette er ikke kjent.
-
Er det noen usikkerhetsmomenter når det gjelder vaksinering mot rånelukt?
De aller fleste griser som blir vaksinert har god effekt av behandlingen. Sjukdomsvaksiner vil ofte gi indirekte beskyttelse til eventuelt uvaksinerte dyr i besetningen. De vaksinerte dyrene fører til at konsentrasjonen av sjukdomsfremkallende bakterier og virus blir mye lavere og ikke forårsaker sjukdom. Slik fungerer det ikke ved vaksinering mot rånelukt. Kun de dyrene som vaksineres har effekt av vaksinen.
Derfor er viktig å sikre gode rutiner i besetningene som sikrer at alle hanngrisene vaksineres to ganger.
På slakteriene er gode kontrollrutiner viktige for å avdekke om dyrene ikke har hatt ønsket virkning av vaksinen.
-
Hva er konsekvensene for grisen?
Hanngrisen vil forbli råne fram til etter andre injeksjon med vaksinen. Dette innebærer naturlig kjønnsutvikling og hanngrisatferd (mer slåssing og riding enn hos kastrater). Etter andre injeksjon vil hormonelle endringer påvirke dyrets atferd. Det vil bli roligere og ha mindre konfliktfylt atferd med sine bingekamerater. Grisene som vaksineres må få to injeksjoner med vaksinen.
-
Er preparatet godkjent til bruk i Norge? Og i EU?
Preparatet heter IMPROVAC® og er godkjent i Norge og EU fra 2009. I Australia ble IMPROVAC® godkjent allerede i rundt år 2000, mens det i 2007 ble godkjent i Sveits og mange sør-amerikanske land.