Dyrevelferdsprogrammet for svin

Dyrevelferdsprogrammet stiller krav om systematisk dokumentasjon og regelmessige veterinærbesøk, loggføring av håndtering av sjukdom og skadde dyr, tettere oppfølging fra slakteriene og økonomiske sanksjoner ved avvik fra kravene.

Dyrevelferdsprogrammet for svin baserer seg på fem kontrollpunkter for bedre dyrevelferd.

• Oppfølging av sjuke og skadde dyr, inkludert rutiner for bruk av sjukebinge
  og korrekt avliving
• Bruk av strø- og rotemateriale
• Forekomst av halebiting på dyra i besetningen og registrert på slakteriet
• Oppstalling og dyretetthet
• Fôr- og vanntilgang

Både næringa selv og andre samfunnsaktører har krav og forventninger til hvordan velferdsnivået i norsk svinehold skal være. Forebyggende helsearbeid, godt smittevern og gode hygienerutiner er viktig for å sikre god dyrehelse og dyrevelferd.

Etter initiativ fra en samlet kjøttbransje ble Dyrevelferdsprogrammet for svin etablert og trådte i kraft 01.01.2019. Deltakelse i et dyrevelferdsprogram ble forskriftsfestet for alle som slakter mer enn ti gris i året eller har avlspurke i forskrift om hold av svin i 2020.

Kompetansekrav #

Alle svineprodusenter med mer enn ti slaktegris eller avlspurke må gjennomføre kurset «Holdning og handling».

Produsenten, og hennes eller hans kompetanse og holdninger til dyrevelferd er den viktigste faktoren for dyrevelferd i den enkelte besetning.

Dyreholder skal etter gjennomført og bestått kurs ha en bevisst holdning til egen rolle og handlinger. God kunnskap om gjeldene regelverk og retningslinjene i DVP svin er svært viktig. Dyreholder skal kunne vurdere og tolke grisens atferd og kunne tilrettelegge for god dyrevelferd i egen besetning. Videre skal bonden etter endt kurs kunne observere, håndtere og følge opp sjuke og skadde dyr på korrekt måte, og etablere gode rutiner for korrekt avliving. Praktiske rutiner for tildeling av strø og rotemateriale i den aktuelle driftsform og fjøsinnredning skal vurderes og tilrettelegges. Egne driftsrutiner skal gjennomgås for god oversikt og forbedring av besetningens dyrevelferd.

Dersom kurset ikke gjennomføres og bestås vil det opprettes et automatisk avvik som vil påvirke Velferdsgrisstatusen på lik linje som andre avvik.

Det stilles også kompetansekrav til veterinærer som skal gjennomføre rådgivingsbesøk i DVP. De må gjennomføre og bestå det digitale kurset. 

Avvikshåndtering i Dyrevelferdsprogrammet for svin #

Helsegrissystemet inneholder sjekklister som må fylles ut av dyreholder og veterinær. Dersom forhold i besetningen ikke følger forskriftskrav eller krav i DVP svin mht. frister for rådgivingsbesøk eller oppfølging av mangler funnet ved gjennomgang av besetningen, dannes avvik i systemet. Avvik følges opp av produsenten etter dialog med veterinær. Avvik oppstår ved forhold som er forskriftsstridige. Veterinæren har i tillegg mulighet til å legge inn manuelle avvik. De fleste velferdsparameterne har spørsmål som består av tre alternativer der

• dårlig beskriver forhold som ikke er i henhold til forskrifter og retningslinjer
• tilfredsstillende beskriver det som tilfredsstiller forskrifter og retningslinjer
• meget bra beskriver forhold som tydelig overgår kravene

Minimumskrav for eksempelvis arealkrav er oppgitt i Helsegrissystemet, slik at veterinæren har det lett tilgjengelig.

(figur)

Rådgivende veterinær er den eneste som kan dokumentere i Helsegrissystemet at forholdene er utbedret. Rådgivende veterinær beskriver hva som er gjort for å etterleve kravene for å lukke avviket, før avviket lukkes. Som regel får produsenten en frist på 30 dager for å lukke avvik, men det finnes også noen få avvik med 0 dagers frist. For eksempel vil for lite plass eller forskriftsstridig bruk av fiksering utløse avvik som fører til direkte trekk, dvs. umiddelbart tap av godkjent velferdsgrisstatus og innføring av økonomisk trekk, enten via slakteoppgjøret (50 øre/kg slakt) eller tap av Helsegristillegg ved salg av smågris (ca. 90 kr per gris). Dersom produsenten lar det gå mer enn 45 dager fra fristen utløper vil det føre til tap av godkjent KSL. I tillegg opprettes anbefalinger ved forhold som er forskriftsmessige, men der det bør gjøres endringer for ytterligere bedring. Disse anbefalingene vil ikke påvirke godkjenningen i DVP svin.

I visse tilfeller er det behov for å bruke lenger tid på å utbedre avvik. Dette gjelder i stor grad avvik som for eksempel krever ombygging, for eksempel installering av flere drikkenipler eller tilpasninger med hensyn til smittevern. Da kan rådgivende veterinær forlenge fristen slik at produsenten har en reell praktisk mulighet til å utbedre avviket.