Vaksinasjon av svin

Når rutinene svikter kan konsekvensene bli store, både i form av tapte kull, økt sjukdom og dødelighet, og dårligere produksjonsresultater. 

Vaksiner virker ikke umiddelbart. Immunsystemet bruker som regel 3-4 uker på å bygge opp nok antistoffer til å bekjempe en sjukdom. Derfor er det avgjørende at vaksiner settes i god tid før de skal virke. Det er som regel bedre å vaksinere en uke for tidlig enn en uke for sent. 

Vaksiner skal heller ikke gid til dyr som er sjuke eller stresset. Stress, som ved transport, flytting eller omgruppering, hemmer immunresponsen. Som hovedregel bør alle vaksiner være gitt minst én uke før transport. 

Et tilpasset vaksinasjonsprogram #

Alle besetninger bør ha et vaksinasjonsprogram som er tilpasset driftsformen og smittepress. Programmet må følges nøye. Selv små avvik kan føre til at beskyttelsen svekkes, og at sjukdom får fotfeste. 

De fleste vaksiner krever grunnimmunisering med to doser. Vaksinetidspunkt kan legges inn i Ingris for bedre oversikt over hvilke dyr som skal ha vaksine når. 

Anbefalte rutiner i purkebesetninger #

I purkebesetninger anbefales rutinemessig vaksinering mot: 

• Parvoviruse
• E. coli 
• Rødsjuke

I tillegg anbefales PCV2-vaksine i avls- og foredlingsbesetninger, i nystartede besetninger og i besetninger med mange ungpurker. Andre vaksiner brukes ved kontrete sjukdomsproblemer. 

Eksempel på vaksinasjonsopplegg for purker #

Dette er et eksempel basert på inngrisingsalder. Besetningen må tilpasse programmet etter egne forhold. 

* Ved vaksinering mot parvovirus før ungpurkene er 6 mnd, kan man ha begrenset effekt fordi varigheten av antistoffer som ungpurkene har fått gjennom råmelka er lang. 

Vaksinasjon mot parvovirus #

Parvovirus er en av de viktigste årsakene til fosterdød hos gris. Viruset er svært motstandsdyktig og kan overleve lenge i miljøet. Sjukdom kan oppstå selv i besetninger som har vaksinert i mange år dersom rutinene glipper. 

Når en ikke-immun purke smittes i drektigheten, kan viruset plassere morkaken og infisere fostrene. Purka blir ikke sjuk, men fostrene kan dø i ulike stadier av drektigheten. Det kan gi: 

• Uregelmessige omløp
• Resorpsjon av fostre
• Svartfostre
• Svakfødte grisunger

Ungpurkene bør ikke vaksineres for tidlig. Antistoffer fra råmelk kan vare opp til seks måneder og redusere effekten av vaksinene. 

Anbefalt vaksinasjon: 

• Grunnvaksinering: to doser med omtrent fire ukers mellomrom
• Siste dose: omtrent to uker før inseminering
• Revaksinering: før annenhver drektighet
• Kombinasjonsvaksiner med rødsjuke er vanlige

Vaksinasjon mot rødsjuke #

Rødsjuke skyldes Erysipelpthrix rhusiopathiae, en bakterie som finnes i jord og hos friske griser. Sjukdommen kan gi feber, hudforandringer, leddbetennelse, hjerteklaffbetennelse og kasting. Slaktegris kan også rammes, særlig ved utedrift eller høyt smittepress. 

Anbefalt vaksinasjon: 

• Grunnvaksinering: to doser med omtrent fire ukers mellomrom
• Revaksinering: hver sjette måned
• Kombinasjonsvaksiner med parvovirus er vanlig

Vaksinasjon mot E. coli #

E. coli er en vanlig årsak til spedgrisdiaré. Vaksinasjon av purkene beskytter smågrisen gjennom antistoffer i råmelka. Vaksinen virker ikke mot avvenningsdiaré eller ødemsjuke. E. coli som gir spedgrisdiaré (ETEC) kjennetegnes av fimbrier og toksiner som gjør at bakteriene kan feste seg til tarmslimhinna og forstyrre væskebalansen. Noen typer virker så raskt at grisungene kan dø før man rekker å se diaré. 

Anbefalt vaksinasjon: 

• Grunnvaksinering: to doser med 3-4 ukers mellomrom
• Siste dose: omtrent tre uker før grising
• Revaksinering: før hver grising

Vaksinasjon mot PCV2-virus #

PCV2 finnes i de fleste besetninger og kan gi flere sjukdomsbilder: PCV2-SD (tidligere PMWS), hud- og nyresjukdommen porcint dermatonefrotisk syndrom (PDNS), og reproduksjonsproblemet i form av fosterdød, aborter og svakfødte grisunger. 
PCV2-SD rammer oftest smågris etter avvenning og gir avmagring og økt dødelighet. Sjukdommen utvikler seg gradvis, og dyr som blir sjuke har svært høye virusmengder. Man kjenner ikke hele forklaringen på hvorfor sjukdom bryter ut hos enkeltgris og i noen besetninger, men samspillet mellom miljø, immunstatus og smittepress er viktig. 

Det finnes to vaksinasjonsstrategier:

Vaksinere smågrisen #

Brukes når det er tydelige problemer med PCV2-SD. Dette gir best beskyttelse av smågrisen.

Vaksinere purkene #

Brukes som rutine i avlsbesetninger og besetninger med mange ungpurker. Ved vaksinasjon av purkene før bedekning beskyttes purka mot reproduksjonsproblemer. Dersom det gis en dose til før grising, er smågrisen beskyttet i omtrent 5 uker gjennom antistoffer i råmelka. Dette gir svakere smågrisbeskyttelse enn smågrisvaksinen, men er som regel tilstrekkelig i besetninger uten PCV2-SD-problemer.