Helsestatus hos svin i Norge

Systematisk helsearbeid #

God dyrehelse i norsk svinehold bygger på forebygging. Viktige tiltak er: 

• Godt smittevern på besetningsnivå
• Gode hygienerutiner
• Tett oppfølging av sjukdomsutbrudd
• Samarbeid mellom produsenter, veterinærer og myndigheter

Gjennom målrettet arbeid er forekomsten av flere sjukdommer redusert eller fjernet. Et viktig eksempel er bekjempelsen av smittsom grisehoste (Mycoplasma hyopneumoniae), der Norge er erklært fri. Det er også oppnådd betydelig reduksjon i sjukdommer som skabb og svinedysenteri. 

God oversikt over helsesituasjonen #

Registrering av helsedata er en sentral del av helsearbeidet. Opplysninger om sjukdom og behandling samles i Dyrehelseportalen og gir god oversikt over helsetilstanden. Nasjonale overvåkningsprogrammer, sammen med varsling fra produsenter og veterinærer, bidrar til tidlig oppdagelse av sjukdom, rask respons ved mistanke om alvorlig smitte og effektiv bekjempelse ved utbrudd. 

Streng kontroll med smitte utenfra #

Norge har svært lav import av levende svin, og det er strenge krav til import og smittebeskyttelse. Dette er en viktig årsak til den gode helsestatusen. Import følges opp av Mattilsynet og KOORIMP, og det er kontinuerlig overvåkning av sjukdomssituasjonen internasjonalt. Sjukdommer som afrikansk svinepest utgjør en betydelig risiko globalt, og krever høy oppmerksomhet også i Norge. 

Lav forekomst av antibiotikaresistens #

Bruken av antibiotika i norsk svineproduksjon er svært lav sammenlignet med andre land i Europa. Antibiotika brukes kun til behandling av sjuke dyr, og ikke til forebyggende behandling. Ved god generell helsestatus, effektivt smittevern, systematisk avlsarbeid og restriktiv antibiotikabruk, er forbruket lavt, og forekomsten av antibiotikaresistente bakterier er også lav. 

Situasjonen overvåkes gjennom overvåkingsprogrammet for antibiotikaresistens (NORM-VET) på oppdrag fra Mattilsynet. 

Det finnes også et eget overvåkningsprogram for LA-MRSA hos svin.