Klassifisering av slakt

Klassifiseringssystemet gjelder for alle slakterier som er med i den norske klassifiseringsordningen, og som omsetter nær 99 prosent av alle slakt i Norge.

Klassifiseringssystemet består av tre elementer når det gjelder storfe, småfe og rein: (1) slaktkategori, (2) klasse og (3) fettgruppe. Gris klassifiseres etter to elementer: (1) slaktkategori og (2) kjøttprosent.

Klassifisering av storfe #

I 2025 hadde Ung okse en vektoppgang på 2,9 kg til 314,5 kg. Fram mot 2024, var det en overproduksjon av storfe som bidro til lavere slaktevekter, men den trenden så ut til å snu i 2025. Effekt av høyere slaktevekter ble høyere klasser på slaktene.

Middel klasse i 2025 var 6,16 (noe over O+ i gjennomsnitt), og det var nær det høyeste som har blitt registrert. Ung okse-slaktene har genetisk sett aldri hatt høyere kjøttfeandel. Gjennomsnittlig andel i 2025 var 43 prosent. Det var en stigning på over 10 prosentenheter de siste 10 årene. Over 55 prosent av slaktene oppnådde klasse O+ eller høyere, hvilket kvalifiserte for kvalitetstilskudd.

En annen trend gjennom 2025 var lavere gjennomsnittlig fethetsgrad på storfeslaktene, i overkant av 0,2 fettgruppere lavere for alle storfe. Middel fettgruppe for alle storfe var 6,95 (nær 3- i middel)-  og noe lavere for Ung okse, 6,66. For alle storfe var dette en nedgang på 0,4 fettgrupper sett over 10 år. 59 prosent av slaktene fikk pristrekk for overfethet i 2025, en nedgang på 5 prosentenheter.

Klassifisering av småfe #

Sommerbeitene var i 2025 ekstremt gode over hele landet, noe som førte til høyere gjennomsnittlige slaktevekter i alle regioner. Økningen var spesielt markant for Sør- Norge inkludert Trøndelag. Økningen på landsbasis ble 0,54 kg til 18,99 kg. Størst økning hadde Innlandet fylke med over 0,8 kg. Høye vekter bidro til at kvantum i tonn for lammeslakt økte til tross for nedgang i antall slakt. I 2025 økte slaktevektene, og slaktene ble i gjennomsnitt 1,24 cm lengre. Økningen i lengde hadde sammenheng med økningen i slaktevekt.

2025 var den andre hele sesongen med lengdemåling som grunnlag for klassefastsettelsen. Systemet er i all hovedsak blitt godt mottatt. Lengdemåling er forutsigbart, det er positivt med høyere vekter og kortere lengde på slaktedyrene.

Vektøkning ga oppgang i middel klasse, som endte over 8,0 (middel R). Rekorden er fortsatt fra 2015 med 8,12, mens vi i 2025 fikk 8,10.

Middel fettgruppe for lam gikk ned i 2025. Det var ikke forventet. Normalt øker fethetsgraden med økende vekter. Vi fikk en nedgang på 0,15 fettgrupper til 5,55, nær midt imellom fettgruppe 2 og 2+. Siden sommermiljøet skulle tilsi en økning i fethetsgrad, henger dette sannsynligvis sammen med avl.

Høy fethetsgrad for lam er ikke ønskelig. Kun 1,7 prosent av slaktene fikk pristrekk for overfethet i 2025. Det var 0,6 prosentenheter lavere enn i 2024 - den laveste andelen som noen gang er registrert. I 2015, året med de høyeste gjennomsnittsvektene, var samme andelprosent på 4,7.

Kommentarer om kjeslakting er foreløpig ikke oppdatert med 2025-informasjon.

Kjeslakting utgjør en stor del av den totale geiteslaktinga. Fra 2015 har det årlig blitt slaktet mellom 15 000 og 19 000 kje.

Gjennomsnittlig slaktevekt for kje har økt jevnt. Det har aldri vært høyere slaktevekter på kje enn i 2024. Middel slaktevekt på 8,3 kilo er 0,2 kilo høyere enn året før. Vektøkningen er svært viktig for økningen i middel klasse og fettgruppe.

Klassifisering av gris #

Antall slaktede griser steg med over 7 500 i 2025 sammenliknet med 2024.

For å bedre markedsdekningen, ikke bare ved å øke antall slakt, ble det også stimulert til produksjon av tyngre slakt. Gjennomsnittlig slaktevekt på slaktegris økte med 2,25 kg sammenliknet med 2024. Vektøkningen var størst fra mai og ut året. Middel slaktevekt ble 84,3 kg, hvilket er det nest høyeste årsmiddeltallet. Kun i 2022 hadde vi høyere slaktevekter for slaktegris, med 85,3 kg.

Høyere slaktevekter er en internasjonal trend og medfører lavere kjøttprosent i slaktene. For produsentene gir høyere slaktevekter en større økonomisk gevinst enn det å øke kjøttprosenten i slaktene. 60,21 i middel kjøttprosent i 2025 var det laveste årsmiddeltallet for slaktegris siden 2018.

I 2025 sluttet slakteriene å raseregistrere slaktene. En høy andel av slaktene er trerasegriser, enten med Duroc eller med Hampshire som farrase. Endringen fører til at slakteriene ikke lenger betaler produsentene ekstra for å produsere slakt med en gitt raseblanding.