Hygienetrekk for skitne slaktedyr

Nytt rådgivingsmateriell, flere forskningsprosjekter og høyere sats for hygienetrekk for kategori 2 var noen av tiltakene for å redusere forekomsten av skitne slaktedyr i storfenæringen. I tillegg til at temaet generelt fikk økt oppmerksomhet, ble det gjennomført opplæring i korrekt bedømming av hygienetrekk i slakteriene og revisjoner av bedømmingen. I tillegg har klimatiske forhold, grovfôrkvalitet og tilgjengelighet av strø stor innvirkning på andelen skitne dyr som kommer inn på slakteriene.

For småfe var det stabil statistikk, med 5,5 prosent av over 1 million slakta sauer som fikk hygienetrekk i 2025. Dyr som slaktes med lang ull for å ta vare på pelsen utgjorde 4,8 prosent. Andelen slakt som ikke kunne klippes reine og derfor fikk hygienetrekk, utgjorde 0,6 prosent.

Statistikken viser at det innen slaktekategorier for storfe er en klar sammenheng mellom hygienetrekk og kvalitetsklasse.

Størst andel hygienetrekk har P-klassen for kategorier Ung okse, Kvige og Kastrat. Tynne dyr (som får P-klasse ved slakting) har ofte mer bustete og striere pels, noe som gjør at møkk fester seg lettere.

Totalt tap for storfekjøttprodusentene på grunn av hygienetrekk har gått opp i 2025 i forhold til tidligere år, selv om antall dyr med hygienetrekk er redusert. Dette skyldes økning i trekksats per dyr.

De regionale forskjellene er ikke lenger så markerte i 2025 som tidligere. Forskjellene kan skyldes ulike klimatiske forhold, og noe kan skyldes fordeling mellom melk- og kjøttproduksjon. Ulike driftsformer og tilgang på enkelte tilleggsfôrtyper og strø spiller også inn. Alle regionene hadde reduksjon i andel trekk sammenlignet med 2024, unntatt Vest-Norge som har hatt en økning.

For småfe er det noe forskjell mellom landsdelene når det gjelder andelen slakt som ikke er mulig å klippe reine, og noe variasjon fra år til år.