Husdyrfôr og fôrråvarer

Kraftfôrråvarer #

I 2024 ble det brukt totalt 2 004 787 tonn råvarer til kraftfôrproduksjon i Norge, mot 1 957 830 tonn i 2023. Av dette var 1 028 294 tonn (51 prosent) norske råvarer. Tilsvarende norskandel i 2022 og 2023 var henholdsvis 54 og 60 prosent.

Karbohydratråvarene utgjorde i 2024 73 prosent, proteinråvarene 20 prosent og fettråvarene to prosent av de totale råvarene. Resten var vitaminer og mineraler.

Karbohydratråvarene hadde i 2024 en norskandel på 64 prosent, proteinråvarene hadde en norskandel på sju prosent, mens fettråvarene hadde en norskandel på 50 prosent. Bruk av norske proteinråvarer var 28 prosent lavere i 2024 enn i 2023.

Norskandel i kraftfôr #

Norskandeler i fôrrasjoner #

Norskandelen i kraftfôr varierer etter kvalitet og mengde norsk korn tilgjengelig. En vanskelig vekstsesong i 2023 førte til forholdsvis høy import av råvarer til kraftfôr første halvdel av 2024.

Ifølge tall fra Landbruksdirektoratet var importen av råvarer til kraftfôr 8,5 prosentpoeng høyere i 2024 enn i 2023. Dette medfører naturlig nok en lavere norskandel i totalrasjonen til husdyrene. Nytt av året er også at kraftfôrprodusentene mer detaljert har oppgitt hvor de har brukt de importerte råvarene. Dette øker norskandelen i kraftfôr til enmagede dyr og reduserer den i kraftfôr til drøvtyggere.

Proteinråvarer #

Andel raps og soya #

Av total proteinråvare brukt til kraftfôr, utgjorde soya 30 prosent. Bruk av raps har økt over tid og utgjør nå ti prosent av kraftfôrråvarene og 55 prosent av proteinråvarene.

Bygg og havre er kornsorter som er godt tilpasset det norske klimaet og egner seg godt til mange av jordtypene på våre breddegrader. Den innenlandske produksjonen av hvete skjer i de beste kornområdene. Andelen importert korn varierer fra år til år, avhengig av den norske avlingen.

Salg av kraftfôr #

I 2024 ble det solgt totalt 1 963 072 tonn kraftfôr til norske drøvtyggere, svin og fjørfe. Salget av kraftfôr til drøvtyggere gikk noe opp, mens det for svin og fjørfe hadde en liten reduksjon. Kraftfôr til drøvtyggerne utgjorde omtrent halvparten, mens fjørfe stod for drøyt 26 prosent av det totale volumet.

Fordeling av norskprodusert og importert matkorn og fôrkorn #

Korn er den viktigste karbohydratråvaren i kraftfôret. I et normalår er mesteparten av dette norsk, og importandelen dekker opp det volumet eller den kvaliteten som ikke produseres innenlands. Norskandelen i matkornet har over tid vært økende, men med store årsvariasjoner grunnet vekstforhold og variasjoner i innhøstingsforhold. Matkornpartnerskapet er et forpliktende samarbeid mellom alle aktører i verdikjeden og har som mål å øke norsk matkornandel til 90 prosent innen 2030.

I august 2023 opprettet regjeringen beredskapslagring av korn. Innen 2029 skal beredskapslageret tilsvare tre måneders forbruk at mathvete. Lagrene skal bygges opp med 15 000 tonn i året opp til 82 500 tonn.