Dyrevelferdsprogrammene

Et dyrevelferdsprogram er et rammeverk for å jobbe systematisk med dokumentasjon og forbedring av dyrenes velferd i husdyrbesetninger. Besetninger som er med i et dyrevelferdsprogram samarbeider med veterinær om å vurdere velferden til dyra, forutsetningene dyra har for god velferd og tiltak for å forbedre den. Varemottakerne har valgt å formalisere dyrevelferdsprogrammene ved å innføre dem som bransjeretningslinjer.

Oppfatningen om hva som kreves for at et dyr opplever god velferd har forandret seg gjennom tidene og er stadig i endring. De fleste er i dag enige om at dyr opplever god velferd når de har god helse, mestrer sine omgivelser og har mulighet til å utføre naturlig atferd.

Dyrevelferdsprogrammet for storfe  #

Dyrevelferdsprogrammet for storfe gjelder for alle produsenter med flere enn ti storfe ved søknad om produksjonstilskudd. Inkluderte produsenter skal gjennomføre veterinærbesøk minimum hver 16. måned. Animalia ved Helsetjenesten for storfe har faglig og administrativt ansvar for Dyrevelferdsprogrammet for storfe. Dyrevelferdsprogrammet gjelder for alle produsenter med mer enn ti storfe ved søknad om produksjonstilskudd. Inkluderte produsenter skal gjennomføre veterinærbesøk minimum hver 16. måned. Det er utarbeidet en veileder som gir et godt grunnlag for både produsent og veterinær ved gjennomføring av veterinærbesøket. Dyrevelferdsprogrammet for storfe ble lansert i januar 2022, og produsentene er innrullert puljevis. 

Dyrevelferdsprogrammet for svin #

Animalia ved Helsetjenesten for svin har faglig og administrativt ansvar for Dyrevelferdsprogrammet for svin. Programmet gjelder alle driftsenheter som leverer flere enn ti griser til slakt per år eller har minst en avlspurke. Besetningene skal ha avtale med veterinær og minimum ett, to eller tre veterinære rådgivingsbesøk per år avhengig av størrelsen på produksjonen. Besøkene, avvik og tiltak skal dokumenteres og følges opp i Helsegrissystemet. Besetningene som ikke oppfyller kravene i Dyrevelferdsprogrammet for svin, får økonomisk trekk i slakte- og/eller smågrisoppgjøret. Dersom det går 45 dager over frist for lukking av avvik, mister produsenten i tillegg KSL-status. Kun avtaleveterinær i besetningen kan lukke avvik.

Programmet ble forskriftsfestet i 2020. Besetningene som er registrert i Helsegrissystemet og deltar i dyrevelferdsprogrammet omfatter ca. 94 prosent av alle griser som slaktes i Norge. De aller fleste av disse grisene kommer til enhver tid fra besetninger med godkjent status. Jevnt over ligger godkjenningsandelen av de registrerte besetningene på ca. 95 prosent. Per april 2026 var det 1 754 aktive produsenter registrert i Helsegrissystemet. Den siste tiden har antallet spesialiserte slaktegrisprodusenter økt på bekostning av smågrisprodusenter som har purker i besetningene sine.

Utvidet sykdomsregistrering (USR) i DVP #

Anmerkninger fra USR på slakteriet er en del av DVP svin. USR-kodene som er inkludert er halesår og leddbetennelse, og for slaktegrisbesetninger er også byller inkludert. Produsentene vil kunne sammenligne nivået av USR-anmerkninger i sin besetning både med gjennomsnittet på slakteriet de leverer til og med landsgjennomsnittet. Avtaleveterinæren har også tilgang til denne siden og kan bruke den som ledd i rådgiving i besetningen. Både produsent, avtaleveterinær og utvalgte rådgivere hos slakteriene mottar et varsel når USR-data beveger seg til en grenseverdi som indikerer en endring i registrerte tilfeller. 

Dyrevelferdsprogrammet for sau #

Dyrevelferdsprogrammet for sau omfatter alle former for sauedrift, både utegangersau og tradisjonell drift med dyrene i et fjøs om vinteren. Animalia ved Helsetjenesten for sau har faglig og administrativt ansvar for Dyrevelferdsprogrammet for sau, som startet innrulleringen i desember 2023. I første omgang skal alle som har over 30 vinterfôra sauer ved søknad om produksjonstilskudd 1. mars året før inkluderes. Det vil si ca. 93 prosent av all sau og ca. 69 prosent av alle besetninger.

Dyrevelferdsprogrammer for fjørfe #

På vegne av bransjen har Animalia ved Helsetjenesten for fjørfe faglig og administrativt ansvar for dyrevelferdsprogrammene i alle produksjonene. Dyrevelferdsprogrammet for slaktekylling har vært i drift siden 1. juni 2013, Dyrevelferdsprogrammet for kalkun startet opp 1. januar 2017. Dyrevelferdsprogrammet for verpehøns startet 1. januar 2020 og Dyrevelferdsprogrammet for oppal og rugeeggsproduksjon startet 1. januar 2021. Programmene for slaktekylling og kalkun innebærer to årlige veterinærbesøk og dokumentasjon av produksjonen både på gården, under transport og på slakteriet. 

Tråputer - en sentral velferdsindikator #

Sentralt står bedømmelse av skader under fuglenes tråputer. Dette gjøres på slakteriet for alle kylling- og kalkunflokker som slaktes, og hver flokk gis en poengsum. Slike tråputepoeng er en dyrebasert velferdsindikator som sier noe om miljøet i kyllinghuset. Ved høye tråputepoeng må produsenten redusere dyretettheten ved neste innsett.

Totalt 100 føtter i hver slaktekyllingflokk bedømmes for tråputeskader på en skala fra 0 til 2. Det betyr at flokkscore for den enkelte flokk kan variere mellom 0 og 200. Flokkene havner i en av tre ulike kategorier. Ut 2023 var kravet til å få kategori A 0-80 poeng. I 2024 var kravet 0-60 poeng, mens det i 2025 var 0-40 poeng. Kategori B har dermed gradvis blitt justert til intervallet mellom 41 og 120 poeng i denne perioden, mens kategori C har vært 121-200 poeng.

Tråputehelsa har i årene 2013 til 2025 blitt kontinuerlig bedre. I 2025 var 98,6 prosent av kyllingflokkene i beste kategori. Andelen flokker i kategori C er ytterligere redusert fra 0,3 prosent i 2024 til knappe 0,2 prosent i 2025.