Dyrehelse hos storfe, svin, småfe og fjørfe

Den norske dyrehelsa er fortsatt stabilt god, noe utviklingen i 2024 i all hovedsak bekrefter både når det gjelder alvorlig smittsomme sykdommer og produksjonssykdommer. I 2024 var det utbrudd med flere tilfeller av virussjukdommen blåtunge hos både sau og storfe i flere kommuner langs kysten i Sør-Norge. Antibiotikaforbruket til dyr i Norge er fortsatt synkende selv om bruken allerede er blant de laveste i Europa. Det lave forbruket skyldes lav forekomst av sykdom og en bevisst holdning med forsvarlig og riktig bruk blant både veterinærer, bønder og bransje. Dette er også en nærliggende forklaring til at forekomsten av resistente bakterier i norsk husdyrproduksjon er stabil på et svært lavt nivå.

Dyrehelse hos storfe #

Melkekyr er den dyregruppa det over lang tid har vært mest helhetlig innrapportering av helsedata fra. Norske melkekyr har over år blitt stadig friskere, og den totale forekomsten av produksjonssykdommer er mer enn halvert de siste 20 åra, men med en stabilisering det siste tiåret.

Mastitt, som er den vanligste produksjonssykdommen, har stått for den vesentligste reduksjonen, men også reduksjonen i stoffskiftesykdommen ketose, som en periode var svært vanlig, er en viktig faktor.

I 2024 ble blåtunge, som er en liste 1-sykdom, påvist i 31 dyrehold med storfe. To runder med tankmelkundersøkelse påviste antistoffer i 268 dyrehold.

I Rogaland har det i perioden 2017-2024 vært totalt 46 tilfeller av ringorm, med høyest forekomst i 2019 og 2020. Aktiv innsats fra næring og forvaltning gjennom RingiROG, snudde utviklingen, og det var ingen nye tilfeller i Rogaland i 2023, men ett tilfelle i 2024. I Trøndelag ble det påvist henholdsvis 16 og tre tilfeller av ringorm i 2023 og 2024. Etter mønster fra RingiROG, etablerte næringa RingiTRØ som etablerte egne soner for å støtte opp under Mattilsynet sine tiltak.

I desember 2022 ble storfetuberkulose påvist i en melkebesetning. Som et ledd i oppfølging av kontakter, ble ytterligere en besetning i 2022 og to besetninger i 2023 båndlagt på grunn av immunologisk positiv respons på tuberkulosetest. Totalt ble to besetninger slaktet ned, mens to gjennomførte smittehygieniske tiltak og følges opp med prøvetaking. Det er første gang siden 1980-tallet at storfetuberkulose er påvist hos norske storfe.

Smittsomme sykdommer som krever offentlig bekjempelse, er ellers svært lite utbredt i den norske storfepopulasjonen.

Dyrehelse hos svin #

Innrapporteringen av helseopplysninger hos gris skjer i Dyrehelseportalen. Dette gir ikke et fullstendig bilde av sykdomssituasjonen, men danner et grunnlag for å se trender. Det viser at forekomsten av produksjonssykdommer hos gris er på et stabilt lavt nivå. I Ingris registreres produksjonsresultater.

Andel dødfødte og andel døde fram til avvenning fortsetter å gå ned. Smittsomme sykdommer som krever offentlig bekjempelse er svært lite utbredt i den norske svinepopulasjonen. 2024 var det femte året på rad uten påvisning av MRSA i svinebesetninger. Det har vært en økning i mage-tarmbetennelser etter dieperioden i 2024.

Leddsykdom hos griser under en måneds alder er fremdeles den hyppigst rapporterte sykdommen hos gris.

Den store villsvinpopulasjonen i Sverige der dyr trekker inn i Sørøst-Norge skaper bekymring for den norske svinenæringa. Totalt ble 351 villsvin skutt under jakt i 2024. Gjennom myndighetenes overvåkningsprogram for villsvin, ble det påvist elleve tilfeller av Salmonella i avføring fra villsvin skutt under jakt. Totalt ble 362 villsvin prøvetatt i 2024.

Dyrehelse hos småfe #

Forekomsten av smittsomme sykdommer som krever offentlig bekjempelse er svært lav også i sauepopulasjonen.

Blåtunge er en liste 1-sykdom, og i 2024 ble smitte påvist i 61 dyrehold med sau, som er mest utsatt for alvorlige følger av sykdommen.

I 2024 ble det for femte år på rad ikke påvist noen tilfeller av ondarta fotråte hos sau. Sykdommen ble påvist i 2008 etter at Norge hadde vært fri for sykdommen siden 1948. Fortsatt overvåking på slakteri og årvåkenhet i felt er viktig for å nå målet om å utrydde ondarta fotråte.

Etter at mædi ble påvist i 2019, iverksatte Mattilsynet utredning av kontakter og oppretting av en mædisone. Omfattende kartlegging er gjennomført i Trøndelag uten at det ble påvist nye tilfeller i hverken 2022, 2023 eller 2024.

Saueskabbmidd er de siste årene blitt påvist i flere geitebesetninger, i all hovedsak uten kliniske tegn til sykdom. Hos geit og kamelider er saueskabb nå endret fra å være en liste 2-sykdom til en liste 3-sykdom. Sykdommen saueskabb er imidlertid en svært alvorlig sykdom hos sau, og er fortsatt en liste 2-sykdom hos sau. Det er usikkert om saueskabbmidd funnet hos geit kan gi alvorlig sykdom hos sau.

For helsedata på sau, se innrapportering fra Dyrehelseportalen.

Dyrehelse hos fjørfe #

Hos fjørfe er det ikke grunnlag for å stille individuelle sykdomsdiagnoser hos levende dyr. Flokkdiagnoser og dødelighet gjennom produksjonsperioden og sykdom avdekket ved kjøttkontroll gir et relevant bilde av helsesituasjonen – det siste kun hos slaktekylling og kalkun, da verpehøns ikke lenger slaktes.

I november 2021 ble det for første gang påvist høypatogen fugleinfluensa i to kommersielle flokker med verpehøns i Rogaland. I 2022 ble fugleinfluensa påvist i en slaktekylling foreldredyrflokk og en verpehønsflokk. I 2024 ble smitte påvist i en slaktekyllingforeldredyrflokk.

I september 2022 ble det påvist Newcastlesyke i en verpehønsbesetning - også det er liste 1-sykdom. Alle påvisninger var i Rogaland.

Helsesituasjonen ellers er fremdeles stabilt god i den norske fjørfepopulasjonen, og svært god sammenlignet med andre land. Forekomsten av smittsomme sykdommer som krever offentlig bekjempelse er fortsatt veldig lav i det næringsmessige fjørfeholdet, med svært lavt forbruk av legemidler. I hobbyfjørfeholdet påvises det årlig flere tilfeller av alvorlige smittsomme sykdommer. Årsaken til dette er generelt dårlig smittebeskyttelse og betydelig kontakt med fjørfe utenfor Norge i deler av hobbyfjørfeholdet. Fortsatt god helsestatus i det næringsmessige fjørfeholdet er derfor avhengig av svært god smittebeskyttelse.