Dyrevelferd ved slakting

Bare friske dyr skal transporteres inn til slakteriet – selv om dyrebilsjåføren har rett og plikt til å avvise dyr de anser uegnet for transport, er det dyreeiers ansvar at bare dyr som er skikket til transport, og antatt egnet til mat, skal gå på dyrebilen.

Dyrebilsjåføren skal ha godkjenning fra Mattilsynet.

All håndtering av levende dyr på slakterier er regulert i Forskrift om avliving av dyr og EU-forordning nr. 1099/2009 om vern av dyr på tidspunktet for avliving.  

Viktige punkter i regelverket #

• Alt personell som håndterer levende dyr på slakteriet må ha gyldig kompetansebevis fra Mattilsynet. Det forutsetter deltagelse i godkjent opplæringsprogram med skriftlig eksamen.
• Alle slakterier som slakter mer enn 1000 husdyrenheter eller 150 000 fjørfe må ha minst en dyrevelferdsansvarlig (DVA) som rapporterer direkte til slakteriets leder.
• All håndtering av dyr på slakteriet skal være beskrevet i «standardiserte framgangsmåter».
• Melkeku og -geit med høy produksjon skal prioriteres foran andre dyr, og melkes med høyst 12 timers mellomrom dersom de ikke blir slaktet.
• Dyr som oppstalles mer enn tolv timer skal fôres, og de skal ha en tørr liggeplass med bruk av strø eller ekvivalent materiale.
• Alle dyr skal bedøves med en godkjent metode før avliving.
• DVA skal utføre systematiske bedøvingskontroller.

Valg av bedøvingsmetode #

Godkjente metoder for bruk på slakterier omfatter:

1. Mekanisk bedøving: En boltepistol avfyres mot hjernen
2. Elektrisk bedøving: Strøm sendes gjennom hjernen og utløser epileptisk aktivitet
3. Gassbedøving: Dyrene plasseres i et kammer med endret atmosfære, som enten gir oksygenmangel eller påvirker hjernen slik at dyrene gradvis mister bevisstheten

Alle kjente bedøvingsmetoder har utfordringer. Det er viktig å være klar over svakheten ved den metoden som brukes, slik at det kan utarbeides prosedyrer som reduserer ulemper ved valgte metode. Hvilken metode som vil fungere best, avhenger av dyreart og slaktehastighet.

Kompetansebevis for håndtering av levende dyr på slakteri #

Alle som på noen måte håndterer levende dyr på slakteri, skal ha et kompetansebevis fra Mattilsynet. Alternativt godtas et gyldig bevis fra et annet EU-land.  

Animalia har utarbeidet et opplæringsprogram som er godkjent av Mattilsynet. 

Det omfatter: #

1. Teori fra e-læringskurs
2. Praktisk opplæring under veiledning av dyrevelferdsansvarlig (DVA)  
3. Opplæringen skal baseres på godkjente sjekklister og anleggets prosedyrer

Fremgangsmåte ved opplæring av en ny operatør på fjøs eller i avliving #

1. Gå inn på lenke til ønsket sjekkliste:
   - Slakteri for 4-beinte dyr (app.powerbi.com)
   - Fjørfeslakteri (app.powerbi.com)
2. Marker hvilke oppgaver og bedøvingsmetoder operatøren skal arbeide med.
3. Skriv ut listen
4. Fyll inn navn og eventuelt andre opplysninger
5. Gi kandidaten tilgang til aktuelt e-læringskurs  
   - Dyrevelferd på slakteri Modul 1 (fjøs)
   - Dyrevelferd på slakteri Modul 1 og 2 (fjøs og nødavliving)
   - Dyrevelferd på slakteri Alle moduler
   - Dyrevelferd på fjørfeslakterier
6. Søk om midlertidig kompetansebevis, og be Mattilsynet signere på at operatøren kan starte praktisk opplæring under oppsyn av DVA eller andre operatører
7. Etter hvert som operatøren behersker oppgavene, skal DVA kvittere på sjekklisten
8. Innen 3 mnd. fra oppstart må kandidaten bestå eksamen, og søke Mattilsynet om kompetansebevis. Eksamensbevis og signert sjekkliste vedlegges.

Ved utnevnelse av en ny DVA må dere følge to krav:   #

• Vedkommende skal ha kompetansebevis som dekker all håndtering av levende dyr på anlegget; dvs. alle dyrearter og alle oppgaver fra mottak til avblødning og bedøvingskontroll
• Han eller hun må delta på DVA-samlinger arrangert av Animalia hvert 2.-3. år.

Det betyr at vi ikke rutinemessig arrangerer innføringskurs for DVA. Dersom et anlegg ikke har mulighet for å overføre kompetanse fra avtroppende til ny DVA, kan vi på forespørsel arrangere en tilpasset gjennomgang av regelverk og oppgaver DVA skal ha ansvar for.