Sauekrabbe

Forekomst #

Sauekrabbe (Melophagus ovinus) er nå sjelden her i landet.

Livssyklus #

Sauekrabbe er avhengig av å suge blod og har hele sin livssyklus på dyret. Den overlever i liten grad i miljøet. Hunnen føder levende unger som forpupper seg og finnes som 3-4 mm lange gulbrune pupper i ulla. Sauekabbe har en lav oppformeringshastighet sammenlignet med lus, men også hos sauekrabbe er det variasjon i forekomst gjennom året med lavere forekomst i beitesesongen og oppformering gjennom vinteren.

Symptomer #

Sauekrabbeinfeksjoner gir kløe, ullavfall og misfarget ull. Særlig hos lam vil sauekrabbe også kunne gi blodmangel (anemi). Kraftige infeksjoner med sauekrabbe har stor betydning for helse og velferd i flokken. Sauekrabbe gir skader på skinnet som viser seg etter garving.

Diagnostikk #

Sikker diagnose stilles ved påvisning av sauekrabbe og pupper, og det vil normalt være enkelt å stille diagnosen siden sauekrabben er godt synlig. Den er 5-7 mm lang, brun, kraftig, vingeløs og med seks bein.

Forebygging #

Sauekrabbe smitter ved direkte kontakt fra dyr til dyr. Fellesbeite og livdyrkontakt er derfor de aktuelle smittemåtene. Det er viktig å forsikre seg om at besetninger det er livdyrkontakt med ikke har sauekrabbe.

Behandling #

Ved påvisning av sauekrabbe skal alltid hele flokken behandles.