Mycoplasma ovis
Bakterien kan smitte sau, geit og hjortedyr og blant annet føre til anemi, men infeksjonen gir som regel ingen synlige sjukdomstegn.
På denne siden:
VisSkjul meny
Årsak #
Mycoplasma ovis (tidligere kalt Eperythrozoon ovis) er en parasittær bakterie som lever i røde blodceller. Infeksjonen blir ofte værende i kroppen over tid og sprer seg lett i en besetning etter at den først er kommet inn.
Bakterien smitter ved overføring av erytrocytter, og kan spres via vektorer, ved kontakt, ved bruk av samme kanyle på flere dyr ved vaksinering, og er også vist å kunne overføres peroralt.
Symptomer #
Ved infeksjon med M. ovis er subklinisk infeksjon vanligst, noe som gjør at man sjelden ser omfattende helseproblemer som følge av sjukdommen. Sjukdommen kan imidlertid gi en rekke ulike symptomer, deriblant hemolytisk anemi, ikterus, hemoglobinuri, redusert produksjon, redusert tilvekst og nedsatt allmenntilstand.
Bakterien har en immundepressiv effekt, og angrepne dyr vil derfor ha lavere motstand mot andre infeksiøse sjukdommer.
Sterkt infiserte dyr viser ikke nødvendigvis tydelige symptomer. men lam kan ha redusert tilvekst, og sterkt infiserte søyer kan tape hold, og kan få lam med lavere fødselsvekter.
Diagnostikk #
Parasitten kan påvises intracellulært i erytrocyttene ved farging av blodutstryk, evt. ved påvisning av antistoff.
Behandling #
Det finnes per i dag ingen behandling da bakterien er naturlig motstandsdyktig mot alle antibiotika.
Forebygging #
Forebygging av infeksjonen går primært på å hindre introduksjon i besetninger. Dette kan gjøres ved å begrense innkjøp av livdyr til et fåtall besetninger med kjent smittestatus.
I tillegg er det viktig å unngå smitteoverføring via utstyr som øremerketang, vaksinepistol o.l.
I besetninger som har smitten er det viktig å unngå spredning mellom dyr innad i besetningen. Bruk av en kanyle per dyr ved vaksinering og hygieniske tiltak blant annet ved klipping og øremerking er derfor viktig.
Kilder #
-
Kilder
Brun-Hansen H, Grønstøl H, Waldeland H, Hoff B. (1997) Eperythrozoon ovis infection in a commercial flock of sheep. Zentralbl Veterinarmed B. Jul;44(5):295-9.
Brun-Hansen H, Grønstøl H, Seltveit PH, Waldeland H. (1997) Prevalence of antibodies to Eperythrozoon ovis in Norwegian sheep. Zentralbl Veterinarmed B. Jul;44(5):307-8.
Grønstøl H., Øverås J. (1980) Listeriosis in sheep. Eperyhrozoon ovis infeciton used as a model to study predisposing factors. Acta Vet. Scand. 21, 523-532
Neimark H., Hoff B., Ganter M., (2004) Mycoplasma ovis comb. Nov. (formerly eperythrozoon ovis), an epierythrocytic agent of haemolytic anaemia in sheep and goasts, International Journal of Systematic and Evolutionary Microbiology, 54, 365-371Choose Destination
Øverås J., (1969) Studies on eperythrozoon ovis-infection in sheep. Acta Vet. Scand Suppl. 28