Generelt om mangelsjukdommer
Makromineraler er de mineralene dyra trenger størst mengde av, og behovet blir ofte oppgitt som gram per dag eller gram per kg tørrstoff
Mikromineraler er like viktige som makromineralene, men dyra trenger bare små mengder av disse i fôret. Behovet angis vanligvis som milligram per dag eller milligram per kg tørrstoff, altså i tusendels gram. Mangel på mikromineraler er en aktuell problemstilling hos sau, og det er mest vanlig med mangel på selen, kobolt (inngår som byggestein i vitamin B12), kobber og jod. I besetninger der dyra står lenge inne etter lamming (mer enn ca. 2 uker), og hos kopplam på melkefôring som står inne, kan lammene utvikle jernmangelanemi som gir økt risiko for løpetympani.
Sau og andre drøvtyggere har mindre behov for vitaminer i fôret enn mennesker og énmagede dyr. Dette er fordi mange vitaminer (særlig B-vitaminer) lages av mikrobene i vomma så lenge byggesteinene fins i fôret og vomma har en normal mikrobeflora. Det er vanligvis bare vitamin A, D og E som må tilføres gjennom fôret. Mangel på vitamin E, B12 (pga. koboltmangel) og D har størst betydning. Rakitt kan av og til opptre som et problem hos kopplam og gi hjulbeinte lam. Årsaken er trolig mangel på vitamin D kombinert med en uheldig balanse mellom kalsium og fosfor i fôret.
Typiske problemer ved de vanligste mangeltilstandene hos sau er: #
- brunstproblemer (animalia.no) og mange tomme søyer
- besetningsproblemer med melkefeber (animalia.no) eller graskrampe (animalia.no) hos søyer om våren
- mange død- og svakfødte lam
- stivsjuke (animalia.no) hos unge lam om våren
- løpetympani (animalia.no) hos lam
- hjulbeinte lam
- dårlig tilvekst (animalia.no) hos lam på beite (etter å ha utelukket parasitter og dårlig beitekvalitet)
Det er dokumentert at alvorlig mangel på både selen, vitamin E og vitamin D kan ha negativ effekt på immunforsvaret, men problemer med mye infeksjoner som jurbetennelse (animalia.no) og børbetennelse (animalia.no) i besetningen skyldes vanligvis andre årsaker enn mangel på selen, vitamin E eller D. Tilskudd til dyr med normale nivåer vil ikke påvirke forekomsten av infeksjonssjukdommer.
For å vurdere om besetningen har et reelt problem må man se på forekomsten av sjukdom, brunstmangel, tomme søyer o.l. Ved dårlig tilvekst er vår- og høstvekter på lam (tilvekst i ulike perioder), alder ved slakting og slakteresultater nyttig informasjon. Ved tilvekstproblematikk er det viktig å vurdere om produksjonsproblemet er reelt ut fra forutsetningene i besetningen. Man kan f.eks. ikke forvente så høy tilvekst hvis søyene går med flere lam enn de har melk til, eller går på dårlige beiter. Sauekontrollen er et nyttig verktøy for å få oversikt i besetninger. Årsmeldingen (animalia.no) til Sauekontrollen er tilgjengelig på nett, og kan brukes til å sammenligne med gjennomsnittstall for hele landet.