Forgiftninger med planter og sopp

Sauer tåler faktisk mange giftige planter vesentlig bedre enn det storfe gjør. Det gjelder for eksempel både giftplantene i svineblomfamilien og den utbredte giftplanten tyrihjelm.

Den viktigste planteforgiftningen hos sau i Norge er alveld.

Diagnostikk #

Ulike planteforgiftninger kan gi ulike sjukdomstegn, og de kan være vanskelige å skille fra andre årsaker til at sauer brått blir dårlige. Et fellestrekk er gjerne at flere dyr er blitt sjuke på en gang, og at de ikke har feber.

Hvis en mistenker forgiftninger med planter eller sopp, er det viktigste å gå i området sauene har beitet og se etter kjente giftige arter. 

Hvis dyr er døde, bør kadaveret obduseres. Det er ofte særlig nyttig å se etter planterester i vomma. Er det rasktvirkende giftige arter kan en ofte finne gjenkjennelige deler som ikke er fordøyd ennå.

Behandling #

Behandling er ofte vanskelig. Det viktigste i første omgang er å få sauene vekk fra de giftige vekstene. Medisinsk kull kan være til noe hjelp, men virker trolig ikke like godt på drøvtyggere som hos folk og andre enmagede dyr. Spesifikk behandling finnes kun til et fåtall av de ulike planteforgiftningene.

Symptomatisk behandling og væskebehandling kan være indisert.

Forebygging #

Den beste forebygginga er å gjøre seg kjent med mulige giftige planter og sopp i beiteområdet, og holde sauene unna beiter der det er særskilt stor risiko. Risikoen for at sauen spiser giftige planer kan være spesielt høy dersom tilgangen til annet fôr er dårlig, f.eks om vinteren. 

En bør være særlig varsom med å la sauer beite i hager og parker. Flere prydbusker og hageplanter er giftige, og sauene kjenner dem ikke så godt som de kjenner plantene i utmark og normale innmarksbeiter.

Eikenøttforgiftning hos sau #

I enkelte områder er det store mengder eikenøtter på bakken i høst, og på slike beiter bør en være oppmerksom på at stort opptak av nøtter og blader fra eik kan gi forgiftning hos sau. 

Eikenøtter og -blader inneholder garvestoffer (tanniner) som irriterer tarmen og kan gi nyreskader. Sau tåler eikenøtter i moderate mengder, og det ser ut til å være individuelle forskjeller på hvor mye de tåler. Grønne/umodne nøtter og løv er mest giftig, og faren for forgiftning øker når det er mye nøtter på bakken pga. nøtterike år og mye vind. Eikenøtter kan også gi forgiftning hos andre arter som storfe, hest og hund.

Vanlige sjukdomstegn ved forgiftning er opphørt matlyst, sløvhet, stans i vomma og etter hvert diaré. Noen produsenter har observert flytende, tjærelignende avføring rett for dyra dør. Ved obduksjon av døde dyr kan en finne eikenøtter og -blader i vomma, og skader på tarm og nyrer.

Behandling av sjuke dyr med flytende parafin, intravenøs væske o.l. kan forsøkes, men er dessverre ofte nytteløs. Her er noen råd for å forebygge sjukdom:

• Følg godt med og vurder risikoen på beiter med mye eik. Det sikreste er å unngå beiter med mye nøtter, men dette er ikke alltid mulig i praksis.
• Sørg for tilleggsfôring på dårlige beiter hvor det finnes eik
• Ved forgiftningstilfeller i flokken må dyra tas vekk fra risikobeitene

For å unngå andre typer planteforgiftninger hos sau utover høsten bør en være varsom med å la sauer beite i hager og parker. Flere prydbusker og hageplanter er giftige.