Avliving av sau og geit på gården

Dyr med sjukdommer og skader som ikke kan eller skal behandles skal avlives så fort som mulig slik at dyret slipper å lide.

Bedøving og avliving må gjøres på en måte som forhindrer unødvendig lidelse hos dyret og ivaretar sikkerheten til den som utfører oppgaven.

Dette er lovfestet. Regelverket stiller også krav om bedøvelse før avliving, samt krav til kompetanse hos den som benytter bedøvings- og avlivingsutstyr.

Avliving er nødvendig når: #

  • dyra har alvorlige eller smertefulle sjukdommer og skader som ikke kan eller skal behandles
  • dyra er sterkt avmagrede tross god fôring
  • dyra ikke er transportdyktige og derfor ikke kan sendes til slakteri
  • dyra ikke er egnet til mat

Uavhengig av om dyret skal slaktes eller destrueres, skal det først bedøves og deretter avbløs. Bedøving og avliving må gjøres på en måte som forhindrer unødvendig lidelse hos dyret og ivaretar sikkerheten til dem som utfører oppgaven.

Tilstander der dyra ikke skal flyttes, men avlives på stedet: #

  • Beinbrudd eller alvorlig halthet
  • Mistanke om brudd eller alvorlig skade på ryggsøyle
  • Dyr som har store skader (rovdyrskader, fall, trafikkskader o.l.)
  • Akutt eller kronisk syke dyr som ikke blir bedre av behandling, inkludert avmagrede dyr som ikke legger på seg tross god fôring.

I tvilstilfeller bør du rådføre deg med veterinær.

Bedøving #

Valg av bedøvingsmetode for småfe avhenger av dyrets alder, størrelse og hornstatus. Slag mot hodet på spedyr og bruk av boltpistol til større dyr, er det mest vanlige. Optimalt treffpunkt avhenger av om dyret har horn eller ikke, samt tykkelsen på skallen. 

Riktig treffpunkt ved bedøving #

Hjernen hos småfe ligger langt bak i skallen sammenlignet med storfe og gris. For å sikre at dyret blir tilstrekkelig bedøvd, er det svært viktig å skyte/slå mot riktig sted på hodet.

For å sikre riktig treffpunkt ved bedøving, er det en fordel at dyret er fiksert. Dyret kan fikseres med bruk av ta eller klave, men unngå å stresse dyret. Et alternativ er å plassere dyret på et lite areal begrenset av grinder.

Ved bruk av boltpistol kan eventuelt en person holde dyret, mens en annen skyter.

Spelam og kje #

Dyr med levendevekt inntil fem kg kan bedøves med et kraftig slag mot dyrets hode, fortrinnsvis med en øksehammer (baksiden av øksehodet). Vanlig (penetrerende) boltpistol bør ikke benyttes til spedyr. De har myk skalle slik at man ikke nødvendigvis oppnår hjernerystelse og effektiv bedøving, selv om bolten trenger inn i hjernen. Ikke-penetrerende boltpistol er et bedre alternativ og er tillatt brukt på dyr med levendevekt under ti kg.

Større lam/kje og voksne dyr #

Boltpistol med ammunisjon tilpasset voksent småfe anbefales. Følg produsentens råd for valg av ammunisjon. Er det snakk om voksne avlsværer med kraftig skalle, bør det brukes kraftigste ammunisjon.

Småfe uten horn #

Skuddet plasseres midt på skallens høyeste punkt, midt i det røde krysset i fremkant av ørene. Bolten skal være i kontakt med skallen ved avfyring. Sikt mot underkjevebuen.

Småfe med horn og voksne værer #

Skuddet plasseres midt i det røde krysset i midtlinja bak hornene. Bolten skal være i kontakt med skallen ved avfyring. Sikt mot tungerota. Boltpistol anbefales til bedøving av alt småfe, med unntak av spedyr.

Som alternativer til boltpistol kan slaktemaske/slaktepistol eller annet skytevåpen med fritt prosjektil benyttes. På grunn av faren for vådeskudd og rikosjetter skal slike våpen kun brukes på mykt underlag og av våpenkyndige personer. Hagle avfyrt ca. 20 cm fra dyrets hode kan også benyttes. Avliving av forvillede dyr på lang avstand skal utføres med jaktrifle med jaktammunisjon. Skuddet rettes da mot hjerteregionen.

I nødstilfeller hvor det ikke finnes alternativer, kan bedøving med et kraftig slag mot hodet med en langskaftet, tung gjenstand med treffpunkt bakfra, også brukes på dyr over fem kg.

Forsiktighetsregler #

  • Skytevåpen skal alltid behandles med forsiktighet av kyndige personer og i henhold til gjeldende regelverk.
  • Våpen/boltpistol skal alltid peke bort fra en selv og andre personer.
  • Andre dyr og personer i umiddelbar nærhet skal fjernes.
  • Ved bruk av våpen med fritt prosjektil bør avlivingen skje utendørs og på mykt underlag, på grunn av faren for
    gjennomskyting og rikosjetter.
  • Skyting av værer med tykk skalle kan forårsake rikosjetter ved skudd forfra, dette bør derfor unngås. Værer skytes som småfe med horn.
  • Enden av løpet på hagla må ikke plasseres inntil dyrets hode fordi dette kan føre til løpsprenging, men brukes på ca 20 cm hold. Boltpistol skal derimot alltid være i kontakt med dyrets hode når skuddet avfyres.
  • Etter bruk skal våpen/boltpistol rengjøres og oppbevares forskriftsmessig.
  • Våpen/boltpistol og ammunisjon skal oppbevares tørt.

Avblødning #

Avblødning skal foretas umiddelbart etter bedøving. Det bør fortrinnsvis gjøres innen ti sekunder, før dyret begynner å sparke. Avblødning gjøres ved at man skjærer over alle de store blodkarene på halsen med en skarp kniv.

Snittet legges tvers over strupen rett bak kjevegrenene og opp mot første halsvirvel. For å sikre en god avblødning må man snitte helt inn til halsvirvlene i nakken på begge sider slik at pulsårene (arteriene) skjæres over.

Tegn på riktig bedøving #

Før dyret stikkes/avbløs må man kontrollere at effekten av bedøvingen er tilfredsstillende.

  • Tegn på god bedøving

    • Dyret faller umiddelbart sammen med opptrukne bakbein og
      oppsperrede øyne.
    • Stivt blikk, ingen blunking.
    • Ingen reaksjon om du tar på øyeeplet.
    • Ingen pusting.
    • Slapp kjeve.
    • Etter ca 10 sekunder sees normalt kramper med sparking.
  • Tegn på dårlig bedøving

    Skyt en gang til dersom du ser ett eller flere av disse tegnene
    på mangelfull bedøving.

    • Øynene er sammenknepet
    • Øynene ruller bakover, slik at du bare ser det hvite i øyet.
    • Øynene rykker fra side til side.
    • Tydelig reaksjon hvis du berører øyeeplet.
    • Dyret puster.
    • Øynene er halvåpne med et matt blikk.
    • Spontan blunking
    • Stønning, breking/mekring

Vurdering av egnethet for transport til slakteri #

  • Dyr som ikke kan transporteres

    Dyr som nevnt under punktene om avliving kan heller ikke transporteres til slakteri. Det samme gjelder dyr som:

    • har feber, som ikke eter, er sløve og uoppmerksomme og ikke følger flokken normalt
    • er halte på grunn av smerter i bein eller klauver
    • er nærmere fødsel enn to uker før eller ei uke etter (unntak for flytting innenfor gården)
    • har større bukbrokk (vom i skinn) med sår
    • har hatt jurbetennelse med koldbrann som ikke har tørket inn
  • Dyr som må vurderes nærmere, men kan transporteres på visse vilkår

    • har gamle skader
    • er i dårlig hold og derfor er dårligere rustet til å tåle transport
    • har moderate bukbrokk (vom i skinn) uten sår
    • har skadet eller ødelagt jur

    Slike dyr skal plasseres i egen binge, slik at dyrebilsjåføren kan vurdere dyra nærmere før pålessing.

Kadaverhåndtering #

Selvdøde dyr eller dyr som avlives på gården skal ikke graves ned. Det er i dag etablert henteordninger for kadaver som dekker de fleste områder av landet. I påvente av kadaverbilen er det viktig å dekke til kadaveret godt slik at ikke andre dyr og fugler kommer til, og hindre at det er til sjenanse for folk.

Kontakt oss: #

Din handlekurv (0 produkter)

Total eks. mva. kr 0,00