Kopplam

Å klare å oppnå ei forteneste av kopplamproduksjonen og ivareta dyra si velferd kan vera vanskeleg. Dette fordi kopplamoppdrett kan vera prega av mykje sjukdom og låg tilvekst. Kvifor er det slik og kva kan ein gjera for å betre dette?

Kopplamoppdrett er aktuelt i dei alle fleste buskapar av eit visst omfang. Å klare å oppnå ei forteneste av kopplamproduksjonen og ivareta dyra si velferd kan vera vanskeleg. Dette fordi kopplamoppdrett kan vera prega av mykje sjukdom og låg tilvekst.

Kvifor er det slik og kva kan ein gjera for å betre dette? Vanlege sjukdommar i kopplamoppdrett er:

• Luftvegsinfeksjonar: skuldast ofte bakterien Pasteurella som kan gi akutte dødsfall (varianter av bakterien har skiftet namn til Mannheimia og Bibersteinia).
• Diaré: Kan skuldast bakteriar, virus eller uheldig fôring. Ein kan og ha problem med koksidier, spesielt på talle.
• Klostridieinfeksjonar: Den intensive kopplamfôringa kan gje gode oppvekstvilkår for klostridier i tarmen.
• Munnskurv: virus. 

Når det gjeld infeksjonar med virus, bakteriar eller parasittar, er det alltid eit samspel mellom dyrets motstandsevne (immunforsvar), smittestoffet og miljøet som avgjer om dyret blir sjukt. Kopplamma har ofte eit dårleg utgangspunkt på alle desse tre punkta.

Dyrets motstandsevne #

Lammet sin eigen produksjon av immunstoff (antistoff) blir ikkje skikkeleg utvikla før lammet er mange veker gamalt (8 -10 veker). Dei er difor fullstendig avhengig av antistoff frå råmjølka.

Antistoffa vil etter inntak gradvis bli nedbrotne. Dette gjer at alle lam vil ha ein sårbar periode om lag 4-6 veker etter fødsel. I denne perioden er mykje av antistoffa frå mora brote ned, samstundes som lammet sitt eige immunforsvar ikkje er sterkt nok. Har ein fått for lite råmjølk frå starten av blir dette tidsrommet mykje lenger, noko som gjer lammet enda meir sårbart.

Eit lam på 5 kilo skal totalt sett ha minst 1 liter råmjølk innan 5 timer etter fødsel. Første mål skal ein gje
umiddelbart. Ei søye med mange lam, eller ei sjuk søye, har ofte ikkje nok råmjølk til at alle lamma kan få i seg
tilstrekkelege mengder. Det er ofte slik at eit av lamma taper konkurransen med dei andre når det gjeld den første
og beste råmjølka. Hos mange er det nettopp desse lamma som ender som kopplam. Kopplamma kan difor vera
ei utsett gruppe med redusert individuell motstandskraft.

Smittestoffet #

Når det gjelder smittestoffet, same om det er virus, bakteriar eller parasitter, er det fleire tilhøve som er viktige for om dyret blir sjukt, mellom anna:

• Kor alvorleg sjukdom dette smittestoffet potensielt kan lage.
• Kor store mengder av smittestoffet det er i miljøet (smittepress).

Når dyret først er blitt sjukt vil smitteutskillinga bli stor uavhengig av kva smittestoff ein har (virus, bakteriar og parasittar). Dette er smittestoffet si overlevingsstrategi. Ved stor smitteutskilling aukar sannsynet for at fleire dyr blir smitta, og dermed lev smittestoffa vidare.

I ein kopplambinge er det ofte stor dyretetthet, og mange av dyra har dårleg motstandskraft. Dette gjer moglegheiten stor for at mange dyr kan bli sjuke og smitteutskillinga kan bli enorm dersom ein ikkje sett i verk tiltak.

Forholda for smitteoverføring er ideell i ein kopplamsbinge. Alle kopplamma drikker av dei same smokkane. Dette vil gje overføring av sjukdommar som smitter via spytt eller kontakt, til dømes luftvegsinfeksjonar eller munnskurv. Golvet og området rundt smokkane blir ofte fullt av avføring som følgje av at alle dyra er innom her.

Dette gjer dyra utsette for sjukdommar som smitter via avføring, som til dømes tarmbakteriar og koksidier.

Jo fleire dyr ein har, og jo større forskjell det er i alderen på dyra i gruppa, dess større er sjansen for at smittepresset aukar og ein får eit sjukdomsutbrot.

Miljøet #

Miljøet dyra oppheld seg i kan både påverke individet si motstandskraft og smittestoffet si evne til å overleve og oppformeire seg. Individet si motstandskraft vil bli påverka av miljøtilhøve som temperatur, trekk, fôring og stress. Smittestoffet si overleving vil bli påverka av fuktighet, temperatur og kor mykje avføring det er i miljøet.

Avføringa vil i mange tilfelle fungere som ein gøymestad som hindrar at smittestoffet tørker ut. I eit kopplamoppdrett er det dessverre ofte slik at miljøet favoriserer smittestoffet og svekker individet.

Fôringa i kopplamoppdrett er ei utfordring. Oppvekst av feil type bakteriar i vomma er eit vanleg problem. Dette skuldast ofte for låg temperatur på mjølka, eller at lammet drikk for store mengder mjølk per måltid. Begge desse problemstillingane ender med at mjølka ender i vomma i staden for i løypen. Feil bakterieflora vil gje ei vom som ikkje fungerer, og ein får dermed dårleg fôrutnytting og dårleg tilvekst. Dette vil svekke dyret generelt samt disponere dyret for sjukdom.

Eit eksempel på samspel mellom motstandskraft, smittestoff og miljø #

Me skal vidare følgje tre av lamma i ein kopplambinge med dårleg miljø og ingen smitteførebyggjande tiltak:

• Lam 1: født dag 1, fått lite råmjølk (illustrert med rødt lam på figuren).
• Lam 2: født dag 10, fått lite råmjølk (illustrert med rødt lam på figuren)
• Lam 3: født dag 20, fått tilstrekkeleg råmjølk (illustrert med grønt lam på figuren)

For utan om desse tre lamma vert det sett inn mange andre lam i bingen. Innsett av desse er vist med blå og raude piler på tidsaksen (x-aksen). Røde piler viser innsett av lam som har fått for lite råmjølk. Blå pil viser innsett av lam som har fått tilstrekkeleg med råmjølk. Smitteutskillinga til desse lamma er avhengig av råmjølksstatus og smittepress på same måte som for lam 1, 2 og 3.

På det tidspunktet lam 1 blir satt inn i kopplambingen er smittepresset (samla mengde smittestoff) lågt. Lam 1
har fått for lite råmjølk, men fordi smittepresset er lågt klarer lammets motstandskraft å handtere situasjonen. Lam 1 blir difor ikkje sjukt.

Lam 2 har fått lik mengde antistoff frå råmjølka som Lam 1, men blir satt inn på eit seinare tidspunkt. Smittepresset har gradvis bygd seg opp til eit nivå som eit lam med god motstandskraft ville tålt. Lam 2 har fått lite råmjølk, og blir difor sjuk. Dette gjev ei stor smitteutskilling. Smittepresset vil nå bygge seg raskt opp.

Lam 3 har fått tilstrekkeleg mengde antistoff i råmjølka. På det tidspunktet Lam 3 blir satt inn har smittepresset blitt svært høgt. Tross god råmjølkstatus vil då lam 3 bli sjukt.

FIGUR? 

God praksis for å unngå sjuke kopplam #

Sjukdomshandtering #

• Tilstrekkeleg mengder råmjølk for å hindre at dyr blir sjuke og dermed at smittepresset blir høgt.
• Unngå store endringar i dyregruppa og fôr i perioden der lamma har lågast immunforsvar (rundt 4-6
  veker).
• Isolere sjuke dyr slik det ikkje bygg opp eit stort smittepress
• Vaksiner kopplamma tidleg. Det er lite dokumentasjon på når ein skal vaksinere kopplam. Praktisk erfaring tilseier at lamma ofte bør vaksinerast allereie rundt 3-4 vekers alder. Men har lammet høge nivå av antistoff frå mora kan dette redusere effekten av vaksinen.

Inndeling i grupper #

• Små grupper, maks. 20 lam per binge. Dette kan gje nokre utfordringar med fôringsautomatar, men med
  litt tankearbeid bør ein klare dette dei fleste stader.
• Tette veggar/skiller mellom bingane. Ein kan til dømes henge opp presenning mellom bingane.
• Dyra i kvar av bingane bør vera om lag same alder.

Miljø i kopplambingane #

• Unngå trekk, tilby tett underlag til unge lam.
• God hygiene i mjølkefôringa
• God hygiene i kopplambingene. Aktuelle tiltak kan vera spyling, utbytting av strø eller bruk av
• Stalosan/hydratkalk. Vær obs på at hydratkalk kan vera etsande i eit fuktig miljø.

Høye lammetall gjør at mange søyer ikke har nok mjølk til å fostre opp alle lammene i kullet, og i situasjoner med sjukdom eller død hos søya kan det også bli nødvendig å fôre opp lammene som kopplam. 

God helse og dyrevelferd kan være en utfordring i kopplamoppdrett. Noen produsenter plages med sjukdom og dårlig tilvekst hos kopplammene, mens andre får det bra til.

Fôring og stell av kopplam #

Utvelgelse av kopplam #

De fleste kopplammene blir tatt fra mora kort tid etter fødsel, mens noen blir tatt fra først når det viser seg at søya har for lite mjølk (ved sjukdom o.l.) eller de blir morløse. Antall lam som hver enkelt søye kan gå med på beite må vurderes ut i fra søyas morsegenskaper og mjølkeproduksjon, samt kvaliteten på beitet og tidligere erfaringer i besetningen. 

Det vil nok være en fordel å adoptere vekk flest mulig av de lammene mora selv ikke kan ta seg av i de fleste besetninger, siden kopplamoppdrett er arbeidskrevende og det kan være krevende å få til en god fortjeneste. Fostertelling med ultralyd er et godt hjelpemiddel for å utjevne lammetallet mellom søyene.

Det er en fordel at lammene som går med mora er jevnstore og derfor anbefales det å ta fra det lammet i kullet som avviker mest i størrelse. Hva som er mest gunstig vil allikevel variere mellom ulike typer kopplamoppdrett. Hvis lammene skal slaktes tidlig er det fordelaktig å velge ut gode emner (store og livskraftige lam) til kopplam, og ikke de små og svake som har fått en dårlig start.

Fôring etter avvenning #

Etter avvenning må kraftfôrmengden tilpasses etter hvilken tilvekst man ønsker på kopplammene ut fra beitetilgangen og når de skal slaktes. Alle fôrendringer (nytt fôr og endringer i mengde) skal skje gradvis. Ved tildeling av kraftfôr i porsjoner bør dagsrasjonen alltid fordeles på minst to mål. Ved appetittfôring fra kraftfôrautomat er det viktig at automaten aldri går tom siden lammene da har lett for å forete seg ved påfylling av nytt kraftfôr.

Det er viktig at kraftfôrmengden avpasses etter beitetilgangen og ved bruk av kraftig beite bør det ikke gis kraftfôr i tillegg. Hvis lammene skal slippes på kraftig beite bør kraftfôrmengden trappes gradvis ned over ca. en ukes tid før de slippes på dette beitet.

For at kopplammene skal bli gode beitedyr må de lære beiteatferd av voksne dyr, og det er fordelaktig hvis de kan slippes på beite sammen med noen kjente, voksne søyer.

Vanlige sjukdommer i kopplamoppdrett #

Forebygging av sjukdom og dødelighet #

Oppstalling og miljø #

Godt renhold #

Det er viktig med godt renhold av kopplambingene. Aktuelle tiltak er spyling, hyppig bytte av strø og bruk av Stalosan® eller liknende produkter, eventuelt hydratkalk. Stalosan® kan brukes mens dyra er der, mens hydratkalk ikke må brukes på våte overflater siden det kan gi en kraftig varmeutvikling som kan føre til forbrenningsskader på dyra.

Inndeling i binger #

Smittepresset vil øke hvis det er mange lam i samme binge og aldersspredningen er stor. Kopplammene i samme binge bør derfor ha mest mulig lik størrelse og alder. Lag gjerne tette vegger / skiller mellom bingene, f.eks. ved å henge opp presenning. Det bør som en tommelfingerregel helst ikke være mer enn 10-12 lam per binge og 2 lam per smokk. Dette kan gi noen utfordringer med fôringsautomater, men er mulig å løse de fleste steder. Arealet i bingene må være stort nok så lammene har god plass å bevege seg på og økes etter hvert som de vokser.

Sårbar periode 4-6 uker etter fødsel #

Antistoffene fra råmjølka blir gradvis brutt ned, og lam har en sårbar periode ca. 4-6 uker etter fødsel fordi nivået av antistoffene fra råmjølka er lavt samtidig som lammets egen produksjon ikke er fullstendig. Hvis lammet har fått lite råmjølk blir dette tidsrommet lengre. Unngå så langt det er mulig å utsette lammene for stresspåkjenninger som f.eks. store endringer i dyregruppa eller fôringa i denne perioden.

Lunt og trekkfritt #

Det skal være lunt og trekkfritt i bingene og kopplammene bør ha tilgang til tett, tørt og isolerende underlag som f.eks. tørr halm eller flis. De første ukene er det en fordel med en varmelampe over kopplammene. Den må plasseres på riktig måte så den ikke gir forbrenningsskader på lammene eller for stor luftsirkulasjon så det blir trekk.

Tilgang til beite #

Av hensyn til velferd bør det ordes slik at kopplammene har tilgang på beite. Utendørs oppdrett med tilgang til beite kan gi noen ekstra utfordringer knyttet til administrering av mjølkeautomaten, nok beite og parasittproblemer. Likevel bør det være mulig å finne praktiske løsninger i de fleste tilfeller. Utendørs oppdrett er dessuten gunstig slik at lammene får større muligheter til å utøve naturlig atferd.

Sjukdomshåndtering
  #

Oppdag sjukdom tidlig #

Det er viktig å oppdage sjukdom tidlig og iverksette tiltak. Smitte spres lett mellom kopplam på grunn av høy dyretetthet og fordi alle lammene suger av de samme smokkene. Isoler sjuke lam så smittepresset ikke bygges opp.

Vaksinering #

Kopplam på intensiv fôring er utsatt for klostridieinfeksjoner, og ved høy dyretetthet, stort smittepress og uheldige miljøfaktorer kan også pasteurellose bli et problem. Vaksinering er et aktuelt tiltak i kopplamoppdrett som har problemer med disse sjukdommene. Les om vaksinering av kopplam her.

Parasittbehandling #

Kopplam som går ute på beite må som regel behandles mot koksidier og rundorm, men det avhenger av dyretetthet og beitebruk. Som forebyggende tiltak mot koksidier inne er det viktig med godt reinhold av kopplambingene og hyppig bytte av strø. For å forebygge parasittinfeksjoner ute er det viktig med beitetiltak. Les mer om håndtering av parasitter her.

Munnskurv #

Tiltak som bidrar til redusert smittepress og en god helsestatus hos kopplammene vil også virke forebyggende mot munnskurv. Det er bl.a. viktig med godt renhold av smokker og fôringsutstyr, og innendørs kopplamoppdrett vil gi et høyere smittepress enn hos kopplam som får gå ute på beite. Det oppstår lettere munnskurvlesjoner på hudområder med skader og derfor bør grovfôr med stive strå (som kan gi små rifter rundt munnen) unngås. På samme måte kan lekkasje fra smokkene og fuktig gulv bløte opp huden slik at den blir mer utsatt for skader. Hvis man oppdager kopplam med munnskurv er det en fordel å isolere dem tidlig i forløpet for å hindre at smittepresset får bygge seg opp i bingen. Lam som slutter å spise må behandles og tilleggsfôres. Les mer om munnskurv her!

Rakitt og vitamin d-mangel #

For å forebygge rakitt og vitamin D-mangel er det viktig at lammene har mulighet til å være utendørs og det må ikke være for trangt i kopplambingene. Arealet må også økes i takt med at lammene vokser.