204 Storfe, kategorier

1. Hensikt #

Oversikt over systemet for kategorifastsettelse for storfeslakt. 

2. Ansvar og myndighet #

Klassifisør har ansvar for korrekt kategorifastsettelse. Dersom klassifisør ut fra slaktets preg mener slaktet har feil alder og/eller feil kjønn i Husdyrregisteret, har klassifisør myndighet til å overstyre alder/kjønn-opplysningene.

3. Kategorifastsettelse #

Forslag til kategori fremkommer på terminalen, på grunnlag av kjønn og alder hentet fra Husdyrregisteret. Alder beregnes automatisk ved å trekke slaktedato (faktisk slaktedato, ikke mottaksdato) fra fødselsdato. Alder angis i antall dager.

Tabellen viser kategori per alder og kjønn (skrottlappkode i parentes). 

*) I EU er alderskrav angitt i måneder. Veiledende omregning: 300 dager  måneder. 730 dager  24 måneder/2 år. 1460 dager  48 måneder/4 år. FIXME tegn
**) I Husdyrregisteret er Hannkjønn = 1 og Hunnkjønn = 2.

Mattilsynet har ikke kastrat som egen kategori, men det er en egen kategori i klassifiseringsordningen. Hvis et hanndyr er kastrert, skal det angis av produsent ved innmelding. Manglende angivelse kan medføre feilkategorisering. 

Klassifisør skal kontrollere at kategorien fremstår som riktig, og ved behov korrigere alder/kjønn i terminalen:

• Feil opplysninger om alder og/eller kjønn i Husdyrregisteret. Dersom klassifisør mener slaktet er gitt feil alder og/eller kjønn, har klassifisør myndighet til å overstyre opplysningene. Anmerkingskode 313 «Feil data om alder og/eller kjønn i Husdyrregisteret» registreres automatisk.
• Manglende opplysninger om alder og kjønn i Husdyrregisteret. Klassifisør skal kategorisere slaktet etter reservesystemet. Anmerkingskode 314 «Ingen data om alder og kjønn i Husdyrregisteret» registreres automatisk.

4. Reservesystem #

Det tidligere kategorisystemet, som var i bruk før 4. april 2011, benyttes som reservesystem når kategori ikke kan fastsettes på grunn av manglende eller feil opplysninger fra Husdyrregisteret.

Ved bruk av reservesystemet skal kategorifastsettelsen baseres på de tidligere bestemmelsene for storfe. Kriteriene omfatter vurdering av blant annet kjøtt- og fettfarge, kjønn, preg, fett i jurfestet og forbeining av torntappene.

Kategoribeskrivelser i reservesystemet er (skrottlappkode i parentes): 

• 160 Kalv (K): Kalv er slakt med lys kjøtt- og fettfarge, kalvpreg og fin kjøttstruktur. Slakt med kalvpreg, men med for mørk kjøttfarge skal klassifiseres som Ung okse, Kastrat og/ eller Kvige. 
• 162 Ung okse (A): Avgjørende kriterium er forbeining av torntappene. Brusk-spissene på de 4 første torntappene må ikke vise mer enn begynnende forbeining (ca. 10 %), og bruskspissene på torntapp 5 til 9 må ikke være vesentlig forbeining (ca. 33 %).
• 163 Okse (B): Hvis bruskspissene på de 4 første torntappene viser mer enn begynnende forbeining, ca. 10 % eller mer, og/eller hvis bruskspissene på torntappene 5 til 9 er vesentlig forbeinet, ca. 33 % eller mer.
• 164 Kastrat (C): Kastrerte okser. Oksepreget er lite fremtredende. De har noe svakere nakkeparti enn vanlig okse. Klassifiseres som Kastrater hvis de 4 første torntappene viser 75 % forbeining eller mindre. Slakt med høyere forbeiningsgrad klassifiseres som Okse.
• 166 Kvige (E): Ungt hunndyr som ikke har hatt kalv. Gamle kviger klassifiseres som Ung ku.
• 168 Ung ku (D): Slaktedyr som har født kalv. Unntak er gamle kviger, som skal klassifiseres som Ung ku. Bruskspissen på de 4 første torntappene kan være inntil tre fjerdedels forbeinet (75 %). 
• 169 Ku (F): Slaktedyr som har født kalv. Fra tre fjerdedels (75 %) til total forbeining av bruskspissene på de 4 første torntappene.

Kriteriene som ligger til grunn for kategorifastsettelsen i reservesystemet er:

• Kjøttfarge: Benyttes for å skille Kalv fra Ung okse/ Kvige/ Kastrat. Slaktedyrenes kjøttfarge blir mørkere jo eldre dyrene blir.
• Fettfarge: Benyttes for å skille kalv fra Ung okse/ Kvige/Kastrat. Fettets farge er lysest på ung dyr. Gult fett hos unge dyr skyldes en uønsket genetisk feil.
• Fettfarge hos eldre dyr: Det er vanlig med gult fett hos kyr da de enten mister evnen til å bryte ned stoffet retinol, som er grunnlaget for vitamin A, eller de får for mye retinol, og skiller reststoffene ut i fettet – hvilket gir fettet den gule fargen. Kan også forekomme hos eldre okser. 
• Kjønn: Skiller hann- og hunndyr. Gjøres ved å identifisere rester av penismuskulatur på låret hos oksene. Modne hanndyr vil også ha utviklet stor nakkemuskulatur. Jurrester kan også være et kriterium.
• Forbeining, hann: Forbeining av slaktenes torntapper er et viktig verktøy for å skille Ung okse fra Okse. Det er to områder som vurderes, torntapp 1-5 og torntapp 6-10. Disse områdene vurderes uavhengig av hverandre.
• Forbeining, hunn: Skille Ung ku fra Ku. For hunndyr vurderes kun torntapp 1-5 da torntappene 6-10 vil være fullstendig forbeinet langt ned i gruppen Ung ku.  For å oppnå kategori Ung ku må torntappene 1-5 maksimalt være 75 % forbeinet.
• Preg, hunn: Brukes for å skille Kvige og Ung ku. Kviger skal ha et ungt preg, mens Ung ku har et eldre preg.
• Preg, hann: Preg bruker også for å skille Kastrater fra Ung okse/ Okse. Kastrater har et feminint preg, for eksempel spesielt uten den store nakkemuskelen. 
• Fett i jurfestet: Kviger har ofte store fettdepoter under jurfestet. Disse depotene sitter delvis igjen etter slaktingen og vil være en god indikator for om dyret har mjølket eller ikke. Hos kyr som mjølker vil det være lite fett i jurfestet.