043 Kontrollprosedyre for gris

1. Hensikt #

Beskrive rutinene ved kontroll av gris. 

Kontrollene gjennomføres for å sjekke om slakteriet tilfredsstiller alle krav for å være med i klassifiseringsordningen og at klassifisøren tilfredsstiller kravene for å inneha klassifiseringssertifikat. Kontrollene skal også kalibrere slakteriets klassifisører i henhold til gjeldende regelverk og kontrollere at klassifisering, opplæring i klassifisering, merking, pussing og veiing gjennomføres i henhold til gjeldende regelverk. Denne prosessbeskrivelsen beskriver hvordan Animalia sin besøks-/ kontrollvirksomhet på klassifisering skal foregå. 

2. Omfang #

Gjelder alle slakterier i klassifiseringsordningen. Gjelder alle slakt kontrollert av Animalia. Gjelder alle godkjente klassifisører med sertifikat for å klassifisere gris.

3. Ansvar og myndighet #

Animalia har myndighet til å kontrollere slakt ved alle slakterier i klassifiseringsordningen. Kontrollørene kan inndra klassifiseringssertifikater om nødvendig.

4. Prosedyrer #

Før kontrollene gjennomføres så skal alle forhåndsprosedyrer være gjennomført. Alle registreringer tastes inn på en håndterminal som medbringes under kontrollen. Begge målepunktene ettersjekkes på hvert slakt.

Kontrollen gjennomføres med målepinne (målekors) som brukes i forbindelse med ettersjekking av måleresultater ved bruk av GP instrumentet. Målepinne består av en probe, som føres inn i slaktet, og to armer med ulik lengde. Punktet hvor armene er festet på proben kalles kryss (målepinnens kryss). 

Riktig måleresultat

1. Operatør har målt riktig halvdel
2. Innstikkspunkt i slaktets lengderetning er korrekt
3. Avstandene fra ryggens midtlinje er korrekt.
4. Innstikksvinkler er korrekte i alle retninger
5. Operatør har ikke fortsatt måling etter treff av bein (målelinje skal være rett)

Prosedyrespesifikasjon av hvert enkelt punkt er:

4.1 Riktig halvdel #

Det kontrolleres at operatør har målt riktig halvdel, dvs. halvdel hvor hele ytrefileten er festet til torntappene. Hvis slaktene er skjevkløyvd mellom målepunktene, er det korrekt å måle den halvdelen hvor fileten er festet til torntappene ved målepunkt 2. Hvis operatør har målt den andre halvdelen, så gir dette et avvik på alle registreringspunkter under kontrollen for angjeldende slakt.

4.2 Riktig målepunkt  #

• Målepunkt 1: Det sjekkes at innstikkspunkt er over bakerste ribbein. Målepunktet skal maksimalt være 1 cm over bakerste ribbein. Et målepunkt som ligger over dette gir avvik på dette registreringspunktet.
• Målepunkt 2: Er midt mellom 3 og 4 ribbein. Målepunkt som ikke er i dette området, gir ett avvik på dette registreringspunktet. 

Ulike avvik for kontroll av målepunkt 1 og 2:

1. Ok
2. For høyt    
3. For lavt
4. Dobbeltfeil høyt
5. Dobbeltfeil lavt
6. Feil halvdel

4.3 Avstanden fra ryggens midtlinje #

• Målepunkt 1: Avstanden fra ryggens midtlinje skal være 8 cm.
• Målepunkt 2: Avstanden fra ryggens midtlinje skal være 6 cm. 

For begge målepunkt gjelder at akseptabel måling er innenfor 0,25 cm i hver retning i forhold til det riktige målepunktet. Operatør gis ett avvik hvis målepunktet ligger mer enn 0,25 cm fra riktig målepunkt. Hvis avstanden er mer enn 0,5 cm i hver retning, gis 2 avvik. 

Kontrollprosedyre: Kontrollere fra et korrekt målt punkt.

Tabellen viser ulike avvik for kontroll av avstand fra ryggens midtlinje.

  #

4.4 Vinkel #

Regelverket for kontroll gjelder på samme måte for begge målepunkter. Riktig innstikkvinkel er hvor alle vinkler i forhold til målepunktets overflate er 90 grader. Målepinnens kryss vil være i kontakt med slaktets overflate. Distansen med kontakt mellom slaktets overflate og målepinnens armer skal være like lang på begge sider i alle retninger. 

Avviksregistrering i lengderetningen:

Ved avvik skal målepinnens korte arm alltid være i kontakt med slaktets overflate i begge retninger. Hverken den lange armen eller målepinnes kryss vil være i kontakt med slaktets overflate. Avvik registreres på proben ut i fra avstanden mellom målepinnes kryss og slaktets overflate. Antall avvik bestemmes ut fra størrelsen på dette målet.

Ved avvik i lengderetningen har vi følgende avviksbetegnelser. Med betegnelsen OPP menes at målepinnens lange arm ikke vil ligge inntil slaktet hvis denne armen peker i retning av slaktets skinke. Med betegnelsen NED menes at målepinnens lange arm ikke vil ligge inntil slaktet hvis denne armen peker i retning av slaktets nakke.

Avviksregistrering i bredderetningen:

Det er ikke krav om fullkontakt mellom målepinnens korte armen og slaktets overflate. Ved avvik vil hverken den lange armen eller målepinnes kryss være i kontakt med slaktets overflate. Avvik registreres på proben ut i fra avstanden mellom målepinnes kryss og slaktets overflate. 

Ved avvik i bredderetningen har vi følgende avviksbetegnelser. Med betegnelsen SIDE menes at målepinnens lange arm ikke vil ligge inntil slaktet hvis denne armen peker i retning av slaktets side. Med betegnelsen RYGG menes at målepinnens lange arm ikke vil ligge inntil slaktet hvis denne armen peker i retning av slaktets ryggside.

Antall avvik, uavhengig av retning, bestemmes ut fra størrelsen på disse målene:

Oversikt over alle vinkelavvik:

4.5 Treff av bein #

Riktig måling innebærer at målebanen skal være en rett linje. 

Treff av bein innebærer at målelinjen ikke er en rett linje. Konsekvensen av dette er at måling alltid skal gjøres på nytt. Gjøres ikke dette, registrerer Animalia dette som et avvik. Animalia gjør følgende registreringer:

Nr. 3: Har truffet bein i et av målepunktene. Denne målingen inkluderer beintreff.

Nr. 4: Har truffet bein i begge målepunkter. Om det er flere målinger i hvert målepunkt, alle målinger innebærer at det har vært beintreff.

4.6 Oppsummering av kontroll #

Antall avvik for hvert av følgende kontrollsjekkpunkter summeres opp. 

1. Målt feil halvdel
2. Målepunkt 1 – innstikkspunkt i slaktets lengderetning
3. Målepunkt 1 – avstand fra ryggens midtlinje
4. Målepunkt 1 – avvik vinkel
5. Målepunkt 2 – innstikkspunkt i slaktets lengderetning
6. Målepunkt 2 – avstand fra ryggens midtlinje
7. Målepunkt 2 – avvik vinkel
8. Uavhengig av målepunkt – truffet bein

Når det gjelder vinkelfeil innen kontrollsjekkpunkt summeres disse avvikene uavhengig av måleretning.

4.7 Animalias reaksjoner på avvikende klassifisering #

Hvis klassifiseringen ikke er akseptabel i forbindelse med klassifiseringskontroller, har Animalia i utgangspunktet 3 reaksjonsformer:

1. Internkontroll - første tiltak ved avvikende klassifisering. Det pålegger slakteriet å gjennomføre ekstra internkontroller inntil de mener at klassifiseringen er akseptabel.
2. Retest - andre tiltak og skal brukes dersom klassifiseringen er så uakseptabel at det settes tvil ved klassifisørens evne/ vilje til å følge gjeldende regelverk.
3. Sertifikatinndragelse - skal skje dersom klassifisøren har manglende evne/ vilje til å klassifisere i henhold til gjeldende regelverk. 

4.8 Kriterier  for godkjent kontroll/ akseptabel klassifisering:  #

1. Andelen av vinkelfeil med 1 avvik ikke overstiger 100 %, se punkt 4.4
2. Andelen av dobbeltfeil og/eller trippelfeil, dvs. antall doble, triple og høyere forekomster av samme bokstav på samme gris når det gjelder kontrollsjekk-punktene vinkel, punkt 4 og 7, skal ikke overstige 20 %, se punkt 4.4
3. Andelsprosenten for avvik avstand fra kløyvelinje, kontrollpunkt 3 og 6, ikke overstiger 100 %, se punkt 4.3.
4. Andelsprosenten for avvik for målepunkt, se punkt 4.2, målt riktig halvdel, se punkt 4.1 og treff av bein, se punkt 4.5, skal ikke overstige 30 %.

Dersom kontrollresultatet ikke tilfredsstiller disse minimumskravene, skal det iverksettes korrigerende tiltak eller gjennomføres retest.

4.9 Korrigerende tiltak: #

Korrigerende tiltak vil i alle tilfeller være ny internkontroll ved slakteriet innen utgangen av neste slaktedag.

Kriterier for at det skal gjennomføres korrigerende tiltak:

1. Andelen av vinkelfeil med 1 avvik overstiger 100 %, se punkt 4.4
2. Andelen av dobbeltfeil og/eller trippelfeil, dvs. antall doble, triple og høyere forekomster av samme bokstav på samme gris når det gjelder kontrollsjekk-punktene vinkel, punkt 4 og 7, overstiger 20 %, se punkt 4.4
3. Andelsprosenten for avvik avstand fra kløyvelinje, kontrollpunkt 3 og 6, overstiger 100 %, se punkt 4.3.
4. Andelsprosenten for avvik for målepunkt, se punkt 4.2, målt riktig halvdel, se punkt 4.1 og treff av bein, se punkt 4.5, overstiger 30 %.

4.10 Retest: Det skal gjennomføres RETEST hvis

1. Andelen av vinkelfeil med 1 avvik ikke overstiger 150 %, se punkt 4.4
2. Andelen av dobbeltfeil og/eller trippelfeil, dvs. antall doble, triple og høyere forekomster av samme bokstav på samme gris når det gjelder kontrollsjekk-punktene vinkel, punkt 4 og 7, overstiger 30 %, se punkt 4.4
3. Hvis andelsprosenten for avvik avstand fra kløyvelinje, kontrollpunkt 3 og 6, overstiger 150 %, se punkt 4.3
4. Andelsprosenten for avvik for målepunkt, se punkt 4.2, målt riktig halvdel, se punkt 4.1 og treff av bein, se punkt 4.5, overstiger 40 %.

4.11 Godkjent resultat ved retest: En retest avvikles som en ordinær kontroll. Retesten må helst vise godkjent resultat, se tabell 9.

Det kan arrangeres en andre retest for angjeldende klassifisør dersom vedkommende har vist forbedring siden kontrollen som utløste denne retesten.

4.12 Andre retest: Resultatet under andre retest må vise akseptabel klassifisering, se tabell 7.

4.12 Dokumentasjon: Animalia dokumenterer kontrollen på kontroll- og rapportskjema. Ved gjentatt pålegg om korrigerende tiltak skal det skrives avviksrapport. Slakteriet skal sende rapporter om gjennomført korrigerende tiltak til Animalia ved kontrollør, senest 1 dag etter angjeldende slaktedag. Retest gjennomføres om mulig innen 21 dager.

4.13 Konsekvens: Klassifiseringssertifikat kan inndras etter gjeldende prosedyrer dersom retest ikke bestås.